UNDER PRESS: Helse- og omsorgsminister Bent Høie i Høyre under helsedebatt i valgkampen. De siste ukene har han stått i en debatt om barselomsorg.

Høie kan ikke svare på hvor mange jordmødre som mangler

Helseminister Bent Høie (H) anklager fagmiljøer for å skape «bekymring og redsel» for jordmormangel i kommunene. Selv vet ikke statsråden hvor stort behovet er.

 

Debatten om barselomsorgen har rast de siste ukene, særlig etter at enkelte sykehus har varslet planer om å skrive ut en del nyfødte barn og deres mødre så raskt som seks-åtte timer etter fødsel.

Jordmorforeningen anslår samtidig at det mangler 600-700 jordmorårsverk i kommunene. De krever en stortilt økning i antall stillinger.

Nå tar helseminister Bent Høie (H) til motmæle. Han advarer mot å bruke «sterke ord» som han mener skaper bekymring og redsel.

– Blant annet er det påstander om at barn kan dø som følge av dette, det er påstander om at kvinner i Bergen i hovedsak skal sendes ut etter seks timer. Og det samme i Stavanger – og dette er ikke riktig. Det bidrar til å skape bekymring og redsel for et helsetilbud som i alle internasjonale sammenligninger kommer ut som blant verdens beste, sier Høie.

• Jordmorforbundet og Den norske jordmorforening reagerer sterkt på kritikken fra Bent Høie: – Dette er ikke å skape et skremmebilde. Dette er å snakke om behovet for en forsvarlig barselomsorg

Høie: Kraftig oppbygging

Den norske jordmorforening, Jordmorforbundet, Norsk barnelegeforening og regional perinatalkomité i Helse Sør-Øst er blant dem som har gitt uttrykk for uro. Det er kommet flere rapporter som dokumenterer at det mange steder foregår brudd på Helsedirektoratets retningslinjer for forsvarlig barselomsorg.

– Det er blant andre Den norske jordmorforening som i Dagsavisen har pekt på at denne utviklingen på sikt kan få alvorlige konsekvenser, blant annet økt spedbarnsdødelighet. Så dette er påstander fra faglig hold.

– Ja, fra faglig hold, og fra fagforeningshold. Tallet på manglende årsverk kommer fra Jordmorforbundet. Vi har ingen beregninger på hvor mange jordmødre det er behov for i kommunene. Når det gjelder barselomsorgen, så ivaretas den av tre grupper: Av fastlegene, jordmødrene og helsesøstre. Så det er det samlede barseltilbudet i kommunene som er viktig, sier Høie, og fortsetter:

– Men jeg er helt enig i at det er behov for å styrke tilbudet i kommunene. Hadde jeg vært uenig, hadde jeg ikke prioritert det så tydelig gjennom en kraftig oppbygging som nå foregår. Vi har jobbet for at det er kommet flere jordmorsårsverk i kommunene, vi har øremerket midler til det. Men når Jordmorforbundet bruker så sterke ord om et tilbud som har så god kvalitet i dag, på et område der ingen tar til orde for at en ikke skal følge de faglige retningslinjene, så mener jeg det bidrar til å skape usikkerhet rundt et tilbud som er veldig godt.

Har ikke egne jordmortall

Statsråden erkjenner at Helsedepartementet ikke har egne tall på hvor mange jordmorårsverk det er behov for i kommunene, og sier om Jordmorforeningens anslag på 600-700 at han ikke har «noe grunnlag for å mene noe om de tallene er riktige eller ikke».

– Men siden du viser til at dere jobber for å styrke tilbudet så må du vel ha en formening om hvor stort behovet er?

– Vi har en helt klar oppfatning om at det er behov for å styrke barseltilbudet i kommunene, og styrke jordmortilbudet. Derfor gjør vi det, men det er ikke med utgangspunkt i at vi går god for det tallet som Jordmorforbundet bruker.

– Så departementet har ikke tall på hvor mange jordmorårsverk det er behov for?

– Nei, men det er helt åpenbart at det er grunn for å styrke tilbudet, og det er grunnen til at vi gjør det.

– Det er behov for å styrke tilbudet, men du aner ikke hvor stort behovet er?

– Vi styrker tilbudet og jeg kan fortelle om resultatene av det vi gjør, og at vi fortsatt kommer til å styrke tilbudet, sier Høie.

• Fikk du med deg denne? 60 prosent av kommunene gjennomfører ikke hjemmebesøk til alle nyfødte innen de anbefalte to ukene etter hjemkomst fra fødestua

– Feilaktige påstander

– Er du uenig i at dette på sikt kan øke spedbarnsdødeligheten?

– Jeg har ingen grunn til å tro at norske jordmødre og fødselsleger skal behandle fødende kvinner på en sånn måte at det river ned noe av det som er aller best i den norske helsetjenesten, nemlig tilbudet til fødende kvinner. Og der ser vi at alle er veldig tydelige på at en skal følge det som er de faglige retningslinjene, sier Høie.

Han understreker:

– Vi som deltar i denne typen debatter har et ansvar for hvilke begreper og hvilke ord vi bruker, for å unngå at folk blir unødvendig bekymret.

– Hva tenker du da om at det faktisk kommer så sterke bekymringsmeldinger fra fagmiljøer?

– Det er helt naturlig at fagmiljøene engasjerer seg i hvilke tilbud som tilbys, og jeg er også grunnleggende enig i at vi har behov for å styrke barselomsorgen i kommunene. Det er derfor regjeringen gjør det. Det jeg kritiserer, er at en bruker sterke ord om et tilbud som ikke bare er bra, men som de 10-15 siste årene har blitt stadig bedre. Og det har skjedd samtidig som liggetida har gått ned. Så er det slik at alle forstår at det vil være stor variasjon i kvinners behov for å ligge på sykehus etter en fødsel. Og vurderingen knyttet til det må gjøres faglig i møte med den enkelte pasient, sier Høie, og legger til:

– Så er noe av bakteppet for hele denne diskusjonen at det er kommet en hel rekke feilaktige påstander om planleggingen av tilbudet både i Bergen og Stavanger, sier Høie.

Han avviser at den nye kvinneklinikken på Haukeland har satt seg et prosentmål for hvor mange som skal være ute av fødestua etter seks-åtte timer.

– Det de gjør er at de bruker noen indikatorer når de planlegger. Men det er ikke slik at det vil være et målkrav på fødeavdelingen om at så og så mange skal sendes ut etter seks timer. Det fremstilles som om det er et faglig mål. Det faglige handler om å ivareta den enkelte kvinne i deres situasjon, sier helseministeren.

Dagsavisen har de siste ukene rettet søkelyset mot barselomsorgen. Her er et knippe artikler du bør få med deg: