Hockeymetodene som ga landslagsplass

Onsdag kveld spiller Therese Åsland og de norske fotballjentene sin første finale i Algarve Cup siden 2004, og kan med det vinne turneringen for første gang på 21 år. Det kan også bli Åslands første tittel på seniornivå.

– Med unntak av NM-gullet for J19 med Klepp er det nærmeste jeg har vært å tape cupfinalen med Røa. Det har alltid vært Patrick (Åsland, bror) som har vunnet ting, men kanskje det er min tur nå. Både på klubblaget og landslaget, sier Åsland til RA.

LES OGSÅ: – Veldig stort å få mitt første mål

Vil kopiere brorens gull

Åsland har nemlig signert for Lillestrøm, som har vært Norges suverene kvinnelag de siste årene. Dermed er mulighetene store for å kopiere bror Patricks to NM-gull og ligatittel med Oilers.

– Vi har en veldig god gruppe på landslaget nå. Alle gleder seg til hver samling, og vi har det kjekt både på trening og i kamp. Jeg gleder meg som en unge og synes det er like trist hver gang jeg må dra hjem, så hvis jeg får sjansen i kveldens finale skal jeg fram med brystkassen og vise at jeg er brukendes, sier Åsland.

Hun vokste opp med pappa Glenns hockeymetoder som trening, og den allsidige bakgrunnen synes hun er gull verdt.

– Jeg har arvet mye av hans muskulatur, og er som han veldig firkantet med mye kraft. Gjennom oppveksten og i treningshverdagen har han gitt meg mange gode tips om hva som funket for han. Derfor har jeg løpt mye med traktordekk og gjort mye av det hockeyspillere gjør i barmarkstreningen på sommeren. I kombinasjon med lange løpeturer og en god kjernemuskulatur, har det vært et treningsregime som har fungert for meg, forteller hun.

LES OGSÅ: Herlovsen banet vei for ny Norge-seier

«Vi trener når de andre hviler»

Pappa Glenn Åsland spilte hockey for Viking og i starten av Oilers-eventyret, og sier at datteren alltid har trent hardt og vært 100 prosent seriøs.

– Treningsregimet hennes har vært tøft, helt fra hun var liten. Allerede som 12-åring begynte hun med doble økter, og når hun kom inn i Team Rogaland begynte vi å loggføre treningene hennes, sier han og fortsetter:

– For en fotballspiller har det vært mye utradisjonelle treningsmetoder. Vi fikk tak i et traktordekk slik at hun skulle få spurttrening med belastning, og jeg har brukt mye av det vi gjorde i hockeyen for mange år siden som en del av treningsopplegget hennes, sier han.

Glenn sier at han aldri aktivt har «pushet» noen av ungene.

– Vi har et motto i familien som sier at «vi trener når de andre hviler». Når de kom hjem fra trening dro de ofte ut to-tre timer senere for å løpe rundt Mosvannet eller Stokkavatnet. Therese er ei som springer både julaften og nyttårsaften, og som er dønn seriøs i treningen sin, sier han.

LES OGSÅ: Fotballjentene fikk tøff VM-gruppe

Gir Myrvold æren

Men det er verken pappa Glenn eller storebror Patrick som Therese gir æren for at hun tok det siste steget opp til å bli landslagsspiller. Den æren gir hun til tidligere NHL-proff Anders Myrvold.

– Det er nok veldig få som vet det, men Anders var med meg som personlig trener fra mars til juli i fjor. Han la planen for at jeg skulle ta det siste steget, og uten han hadde jeg ikke kommet dit jeg er i dag, sier Åsland og fortsetter:

– Han utfordret meg og presset meg både fysisk og psykisk til å tåle enda mer smerte og belastning enn jeg hadde gjort tidligere. I tillegg var han en viktig bidragsyter for at jeg la om kostholdet, og de grepene han tok for min karriere ga resultater, sier Åsland som fortsatt har kontakt med Myrvold til tross for at de har avsluttet samarbeidet.

LES OGSÅ: Åsland tatt ut i landslagstroppen

Tilfeldig at det ble fotball

At 23-åringen skulle begynne med fotball, og ikke hockey som broren, var ikke gitt.

– Patrick vokste opp i en ishall, så det var helt naturlig at han begynte med ishockey. Det gjorde også Therese, som spilte til hun var 12–13 år. Det var ikke før vi bodde på Sunde at Therese en dag tilfeldigvis ble med på en fotballkamp. Uten at vi visste det, kom hun fornøyd hjem og sa at hun hadde scoret tre mål. Da var hun vel 7–8 år, og etter det var gnisten tent, minnes Åsland og ler.

Therese selv er glad hun vokste opp med å spille ishockey, men angrer ikke på at hun valgte fotball i stedet for å gjøre som resten av familien og bli hockeyspiller.

– Jeg synes det var veldig kjekt å spille kamper, takle og laget livet surt for motstandere. På fotballbanen likte jeg den tekniske delen, der du kunne jobbe over større bredde på banen. Jeg likte nok bedre å trene fotball enn hockey som ung, og til slutt endte det med at jeg trente fotball og spilte hockeykamper. Etter hvert måtte jeg ta valget, og fra jeg var 12–13 år satset jeg fullt ut på fotballen, sier Åsland.

LES OGSÅ Jentenes VM-bragd: Endelig best når det gjelder