Hjalmar (62) samlet på gamle lønnsslipper – det reddet pensjonen hans

Hjalmar Kløvfjell kunne blitt pensjonstaper etter 44 år i NSB. Nå sitter han igjen med 66 prosent av lønna som pensjonist.

Av Helge Rønning Birkelund, FriFagbevegelse

10. januar 1974 begynte Hjalmar Kløvfjell (62) i NSB. Da jobbet han med forsyning på Sørlandsbanen. Da han sluttet i jobben sist høst, jobbet han nattskift som renholder i NSB Trafikkservice i Kristiansand.

Det siste året ble preget av usikkerhet om framtiden. Konkurranseutsetting og avtaler som gikk ut førte til det. Regjeringens jernbanereform skulle stikke kjepper i hjulene for hans siste måneder i arbeidslivet, fryktet han.

Det gikk bra til slutt, selv om det var veldig mye fram og tilbake.

Les også: – Det er utrolig smålig at jeg kan bli skattlagt to ganger

Gikk av med 66 prosent

– De fant ikke navnet mitt i arkivet. Derfor visste ingen hvor lenge jeg hadde jobbet her. Derfor måtte jeg lete litt hjemme. Det var flaks at jeg hadde samlet på gamle lønnsslipper, sier Hjalmar Kløvfjell til FriFagbevegelse.

I tillegg var han ufaglært renholder.

Redningen ble - med lønnsslipp og uten fagbrev - at han kunne gå av med særaldersgrense.

Den alminnelige aldersgrensen i staten er 70 år. Dersom tjenesten medfører «uvanlig fysisk eller psykisk belastning eller stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper», kan aldersgrensen for stillingen være lavere. De lavere aldersgrenser kan være 65, 63 og 60 år.

Hvis du har en stilling som har lavere aldersgrense enn 70 år, kan du få pensjon inntil tre år før aldersgrensen hvis summen av alderen din og opptjeningstiden er minst 85 år.

– Jernbanereformen vedtatt i juni 2015 ga utrykk for at de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser pluss pensjonsforhold skulle sikres. Dette var på ingen måte sikret i de påfølgende prosesser. Hardt politisk arbeid fra fagbevegelsen på jernbanen har sikret avtaler som er gode. Uten dette arbeidet ville de tidligere gode pensjonsavtalene blitt svekket dramatisk, forklarer nestleder i Norsk jernbaneforbund, Kjell Næss.

Tok opp saken

Hjalmar Kløvfjell tok saken sin til topps i politikken. Han tok kontakt med lederen i Vest-Agder Arbeiderparti, Kari Henriksen, om saken sin. Hun brakte problemstillingen inn for samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i spørretimen på Stortinget.

– Dersom ikke kontrakten med NSB blir videreført, vil han miste opptjente rettigheter. Han mangler fire måneder på 62 år og særaldersgrensen. Er dette en god måte å behandle en som har stått på for NSB i over 40 år. Vil statsråden ta initiativ til at de som berøres av virksomhetsoverdragelse i NSB får sin rettmessig pensjon, var spørsmålet hun stilte.

I sitt svar, viste Ketil Solvik-Olsen til at det er inngått avtaler med NSB og Mantena om de ansattes pensjonsrettigheter.

Problemet for Kløvfjell var imidlertid at han jobbet i NSB Trafikkservice, som er deleid av NSB og ISS. De har ikke en tilsvarende avtale.

– En NSB-ansatt som er født i 1956, vil få beholde sine pensjoner i Statens pensjonskasse, også i henhold til særaldersgrensen. Han vil også ha muligheten til å gå av med offentlig AFP. Men denne enkeltsaken er det naturlig at NSB og ISS håndterer, svarte daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

Dette ble forhandlet

Av de selskapene som er skilt ut, har Bane Nor som det største selskapet reservert seg fra tariffavtalen og reforhandlet denne og pensjonsavtalen.

Mantena og Entur har beholdt tariffavtalen, men reforhandlet pensjonsavtalen. Samtlige selskaper i Jernbanesystemet bortsett fra Baneservice og Nettbuss har dermed reforhandlet pensjonsavtalen.

To selskap har fått penger av staten til en overgang til ny pensjonsavtale, nemlig NSB og Mantena. En overgang til innskuddspensjon og utmelding av Statens Pensjonskasse ville medføre at Staten måtte betale ut opparbeidede pensjonsrettigheter hos de ansatte og eventuelle tap for den enkelte ved en virksomhetsoverdragelse hvis den skjer etter fylte 55 år. Da ryker AFP på grunn av regelverket.

NSB Trafikkservice, hvor Hjalmar jobbet, er et datterselskap av NSB, men har en egen tariffavtale med NSB.

Norsk Jernbaneforbud måtte reforhandle nye pensjonsordninger med NSB, Cargonet, NSB Trafikkservice, Mantena, Entur, BaneNor. Det var ikke satt av noe penger til ny pensjonsordning i Trafikkservice. Derfor forhandlet Norsk Jernbaneforbund fram en pensjonsavtale hvor NSB AS som morselskap måtte gå inn med penger. Trafikkservice hadde ikke økonomi til å løse dette på egen kjøl. Det ble forhandlet fram en avtale hvor det ble sikret at alle som hadde mindre enn sju år igjen etter at ny pensjonsordning ble fortsatt skulle være medlem av Statens Pensjonskasse i en lukket ordning.

Hjalmar Kløvfjell kunne da gå av pensjon med samme vilkår som tidligere.