Hetebølge verden over

I Norge rammer den langvare tørken avlinger, dyr, skog og strømprisene. Mange steder i verden krever hetebølgen menneskeliv. Fra Canada til Algerie, Japan, Pakistan og Australia, sliter folk med høye temperaturer og kokhete gater.

I går registrerte hele tolv byer i Japan ny varmerekord. Minst 15 mennesker har mistet livet, og 12.000 mennesker er lagt inn på sykehus i den japanske brennheten. I Canada har flere titalls mennesker mistet livet i varmen. I Sverige raser den største skogbrannen i moderne historie i den varmeste julimåned på 260 år.

Dødelige hetebølger blir stadig mer vanlig, og vil komme hyppigere i årene som kommer, ifølge en rapport i Nature Climate Change. Forskerne bak rapporten tror tre av fire mennesker årlig vil oppleve potensielt dødelige hetebølger innen 2100, hvis klimagassutslippene fortsetter på samme nivå som nå.

I dag er tallet én av tre.

– Når det kommer til hetebølger, har vi nå valget mellom ille og forferdelig. Mennesker verden rundt betaler allerede den høyeste prisen for hetebølger. Det vil trolig fortsette uansett, men vil bli mye verre hvis vi ikke reduserer klimagassutslippene betraktelig, sier Camilo Mora ved Universitetet i Hawaii til CNN.

Mora er en av hovedforfatterne av studien.

Les også: «Sola har herja siden 1. mai. Ustanselig»

Byer utsatt

Professor Karen O’Brien ved Universitetet i Oslo er også bekymret.

– Hver hetebølge viser hvor vanskelig mennesket har for å tilpasse seg varmen. Hetebølger kommer til å gi flere tap av menneskeliv. Mennesket har fysiske grenser og kan ikke tilpasse seg særlig høye temperaturer over lang tid, sier O’Brien til Dagsavisen.

Det er særlig mennesker i storbyer som sliter når hetebølgene treffer. Store bygninger uten lufting, enorme mengder med sement, som fanger og holder på heten, og få trær gjør bylivet vanskelig i varmen.

Stadig flere mennesker bor i byer, og innbyggere i såkalte mega-byer, med mer enn ti millioner mennesker, er spesielt utsatte.

– Når infrastrukturen kollapser, er vi alle svært sårbare, sier Karen O’Brien.

Særlig eldre og mennesker som er nødt til å jobbe ute, som byggearbeidere og bønder rammes hardt.

I dag bor 3,6 milliarder mennesker, nesten halve jordas befolkning, i områder som opplever eller risikerer å oppleve vannmangel minst en måned hvert år, ifølge FN.

I Cape Town i Sør-Afrika er vannmangelen prekær: Etter en rekke nesten-kriser i fjor, regner byen nå med å ha vann fram til 2020.

Les også: Bønder ber om krisehjelp mot tørken

Vannmangel

Den pågående hetebølgen har flere årsaker og en av dem er nettopp de globale klimaendringene, sier O’Brien.

En av konsekvensene av klimaendringer er flere såkalte ekstremvær-fenomener, og at det ekstreme været blir enda mer ekstremt. Hetebølgene som rammer store deler av verden denne sommeren er et eksempel på dette. Det varmere klimaet fører også til endrede havstrømmer, økt havnivå, tørke i regnskogen i Amazonas og andre store systematiske endringer i atmosfæren.

– Noen sier at det er fint for Norge med varmere vær, men dette er et globalt fenomen med enorme konsekvenser, sier O’Brien.

I USA har president Donald Trump benektet at klimaendringene er menneskeskapte, og har sagt han vil trekke USA ut av den internasjonale Parisavtalen. I Norge fortsetter letingen og olje- og gassproduksjon for full mundur. Det er ingen grunn til å resignere, selv om det klimaendringene er her og kan føles monumentale og umulig å gjøre noe med, sier O’Brien, som jobber med hvordan menneskers handlinger og syn på klima påvirker samfunnet

Hun foreslår å aktivt endre én vane, for eksempel å sykle eller ikke spise kjøtt, i 30 dager og så observere hvordan en påvirker dem rundt seg. Du vil bli overrasket over resultatet, tror professoren.

– Aktive folk som bryr seg og handler påvirker også andre mennesker, sier O’Brien.

– Det er enorm forskjell på om temperaturen øker med to eller fire grader. Det er enorm forskjell på om havet stiger med 30 centimeter eller tre meter. Dette kan vi være med på å påvirke, sier O’Brien.