Nyheter

Hernes om bakelekse: – Jeg vet ikke hvordan de kommer på en så vill idé

– Dette er teori «gone wild». Hvem er det som har funnet på dette? sier tidligere utdanningsminister Gudmund Hernes om debatten i etterkant av den mye omtalte brødbakeleksen ved Kannik skole.

20. mai la Irene Dahle ut Facebook-innlegget «Det er nok nå» om hvordan du en tilsynelatende hyggelig lekseoppgave om å bake et brød på fritiden til å bli et teoretisk helvete for både 9.-klassinger og foreldre ved Kannik ungdomsskole.

Debatten har gått lokalt og nasjonalt. Onsdag kastet tidligere utdanningsminister Gudmund Hernes seg inn i kommentarfeltene med en støtteerklæring til RAs kommentar om saken, skrevet av sjefredaktør Bjørn G. Sæbø. 

– Jeg vet ikke hvordan de kommer på en så vill idé. Dette er teori «gone wild». Hvem er det som har funnet på dette? Det er helt absurd å gjøre en så praktisk oppgave som brødbaking så teoretisk, sier Hernes til RA.

– Gjelder flere fag

– I praktiske fag handler det om få ting inn i hendene og bruke sansene. Man skal kjenne lukten av kanelboller. Du kan ikke lese deg til å bli glad i matlaging. Episoden på Kannik ungdomsskole øker ikke interessen blant elevene, sier Hernes.
Sosiologiprofessoren mener de fleste fag i skolen er gjort for teoretiske.

– Hadde det vært opp til meg, så burde man tatt noen skritt tilbake. Her har man ikke «gått for fort fram». Man har gått i helt feil retning. Gym er teorisert til det meningsløse. I norsk, hvor man heller burde lære å lage gode setninger, analyserer elevene ulike sjangrer ut og inn. Det er absurd.

Reform 94

Som utdanningsminister på 1990-tallet ble Hernes husket for innføringen av Reform 94. Hernes har fått en del av skylden for teoretiseringen og akademiseringen av skolen.

– Det var mye styr, men det er også mange myter om Reform 94. Mange deler av reformen ble ikke gjennomført. Det var aldri et mål å overteorisere yrkesfagene, sier Hernes.

– Skolene bestemmer leksene

Roy Steffensen mener lekse-eksemplet fra Kannik er «vanvittig», men han vil ikke detaljstyre lærerne og skolene.

– Det er ikke nasjonale føringer på om det skal være lekser eller ikke. Det bestemmer den enkelte skole og lærer for sitt fag, sier Roy Steffensen (Frp), stortingsrepresentant og leder for utdanningskomiteen på Stortinget.

– Og slik bør det være, men i kombinasjon med fritt skolevalg. Da kan foreldre og elever fritt velge den skolen de synes passer best for dem. Endres ordningen, vil mange bli skuffet, fordi det er mange ulike meninger om hva som er riktig, sier Steffensen til RA.

Han vil la den enkelte skole og lærer bestemme leksepraksisen.

– Politikere skal ha tillit til skolen og lærerne. De bør sitte med makten, mener han.

Mer fra Dagsavisen