Her er troppens svakhet

Glem antall etablerte spillere og hvilke spisser som skal score. Min aller største bekymring om årets Viking-lag finner du på midtbanen.

Etter en god 2015-sommer er det lett å glemme hvor svake Viking så ut i innledningen av sesongen. Laget var for statisk. All øvingen på ballbesittende fotball om vinteren ble en hemsko.

Så snudde det. Det skjedde riktignok borte mot nedrykkslaget Sandefjord i den femte serierunden, men det hele kom som et resultat av to faktorer.

Den ene var omleggingen til en mer direkte spillestil. Den andre faktoren var introduksjonen av avskrevne Makhtar Thioune på midtbanen.

Disse faktorene hang sammen. Ved å ligge dypere, og ved å velge en mer direkte vei til mål, fant Thioune rom til å prikke pasningene som åpnet motstanden i ett trekk. Det var først da laget virkelig begynte å skape mange klare sjanser.

Han spilte ikke alle kampene. Ei heller lå Viking dypt i en Leicester-aktig overgangsmodus resten av året. Men med Makhtar på banen hadde klubben spilleren som var en mester i å være tredje sist, og nest sist, på ballen. Så fikk det heller være at var luksusspiller. En litt utdøende rase hvor man satt med hjertet i halsen de gangene han ikke trakk av direkte – og ble virrende med ballen i dype posisjoner.

Det er en slik spillertype jeg savner i årets tropp – gjerne minus svakhetene. Jeg sliter med å skjønne at klubben ikke har snudd hver eneste stein for å finne det. Jeg frykter Viking luller seg inn i en falsk trygghet fordi de isolert sett har så mange gode navn sentralt på midten. Alle eventuelle problemer må ikke få skyldes på en for ung tropp.

For midtbanen HAR mange gode spillere, men den savner hovmesteren og servitøren. Han som ser den vanskelige og geniale løsningen – før han ser etter nærmeste mann. Spilleren som kan gjøre Adegbenro, Abdullahi og Bytyqi gode – om de starter løpene rett.

Jonevret må gjerne snakke om Björn Daníel Sverrisson, Joackim Jørgensen og Abdisalam Ibrahim. Samtidig vet han – innerst inne – at ingen har spisskompetansen til en ekte playmaker.

Når typen mangler må Viking spille annerledes. De må stå høyere, bli bedre til å komme rundt på kantene – og ha motsatte bevegelser og bueløp hos spissene. Her blir det trangt. Det er mye mer krevende å skape sjanser. Det er da du får kampbilder som mot FKH.

Så gjenstår det å se om de lykkes bedre med denne fotballen enn i fjor vår.