Nyheter

Her er 25 gode bøker fra 2018

Bøker om alt fra fødsel til død – her er noen av Dagsavisens anmelderes favorittbøker fra året som gikk.

Roman

Maria Kjos Fonn

Kri­ti­ker­rost: «Kinderwhore» av Ma­ria Kjos Fonn

«Kinderwhore»

Aschehoug

Knallsterk roman som med all tydelighet viser at man ikke blir snill av å være et offer. Man blir slu og smart og dyktig – til alle de gale tingene. Og en kaster seg på ingen måte i armene på alle mulige hjelpere som måtte dukke opp. «Kinderwhore» handler om Charlotte, som vokser opp med ei pillerusa mor. Hun utsettes for seksuelle overgrep av en stefar, men vil være sterk, og nekter å ta offerrollen. Det er med andre ord ingen hyggelig roman, dette. Men god er den, og innsiktsgivende. (GESS)

Roman

Per Petterson

«Menn i min situasjon»

Oktober

Den unike forteller Per Petterson har hentet fram hele sitt litterære register i denne ømme og beske beretningen om ensomme mannssjeler i Oslo. Det er så trist, det er så mørkt, det er så pinlig og så komisk. Arvid Jansen er forlatt av kona, han sitter på trikken og føler seg rolig, men ikke glad. De tre døtrene ser han heller ikke så mye til. Han stuper ut i Oslos natteliv, og sover rusen av seg i baksetet på Mazdaen. Ingen dukker ut av denne romanen uberørt. (TL)

Sakprosa

Naja Marie Aidt

«Har døden tatt noe fra deg så gi det tilbake»

Oversatt av Trude Marstein

Gyldendal

Forfatterens voksne sønn faller plutselig i døden. Morens verden knuser. Denne boka følger det tunge arbeidet hennes med å bygge den opp igjen. Det handler om tap og sjokk og lammelse. Men også om at livet går videre, selv om det føles som det ikke kan det. Og om språket, like meningsløst som det er livreddende. Aidt finner korte vers og fragmenter skrevet av andre i sorg, og forstår at følelsen av oppstykking og meningsløshet, av å gå i sirkel, som hun opplever, er universell. «Har døden ...» er mørk. Men vakker. (GESS)

Klar med ny bok om jødedeportasjonene i Norge: Marte Michelet
Marte Michelet. Foto: Brian Cliff Olguin

Sakprosa

Marte Michelet

«Hva visste hjemmefronten?»

Gyldendal

Marte Michelets bok er høstens mest debatterte, og med god grunn. Hun skriver med brodd og driv om de sentrale aktørene på både norsk og tysk side forut for jødedeportasjonene i 1942, og analysene og sammenfatningene er briljante og nyanserende. Michelets viktige innsats med å samle og forstå på vegne av alle, og avkle aktører som har gjort sitt for tåkelegge, utgjør bokens rystende kontekst. Michelets krigskrøniker er så langt i ferd med å danne et nytt standardverk om et falmende norsk selvbilde. (MS)

Roman

Jenny Erpenbeck

«Alle dagers ende»

Oversatt av Ute Neumann

Oktober

Romankunst avlevert med vidd og visjonær kraft. Gjennom stemmen til en jødisk kvinne som lever flere forskjellige liv klarer Jenny Erpenbeck å vise hvordan det personlige og det politiske spiller sammen og definerer livet og skjebnen til enkeltmennesket. Denne forholdsvis korte romanen på bare 250 sider avslører og avdekker de menneskelige omkostningene i de totalitære regimenes tid i Europa. Den lavmælte fortellerstemmen briljerer med skarpslipte formuleringer, med humor og intelligens. Et av årets litterære høydepunkter. (TL)

Med oversettelsen av denne romanen har tyske Jenny Erpenbeck markert seg som en sentral stemme i ny europeisk skjønnlitteratur. Original, gripende tidsreise i det ekstreme 20. århundre, gjennom en kontrafaktisk historie der den navnløse hovedpersonen dør fem ganger. Det politiske og det eksistensielle møtes i spørsmålet: Hva er et liv? (BEP)

Trude Marstein skriver ofte om personer som ikke lærer av sine feil, og som oppnår minimal selverkjennelse. – Jeg liker å skrive om helt vanlige mennesker som presses mot noen grenser, sier forfatteren.
Trude Marstein. Foto: Mimsy Møller

Roman

Trude Marstein

«Så mye hadde jeg»

Gyldendal

Årets vondeste øyeblikk var når Monika gikk fra Geir (dette er ikke en spoiler, forresten). Akkurat når hun endelig hadde det så bra! I en snurrig symmetrisk likhet med «Alle dagers ende» viser også «Så mye hadde jeg» et liv gjennom nedslag i fem perioder. Trude Marstein lager en rik og skittenvakker vev av norsk dagligliv 1973–2018.(BEP)

Barnebok

Kristin Roskifte

«Alle sammen teller»

Magikon

Dette er en telle- og myldrebok, med side opp og ned med fargerike tegninger av mennesker i alle slags varianter. Men det er også noe mer, nemlig en politisk og eksistensiell utforsking av menneskeverd. Konklusjonen ligger i tittelen: Alle mennesker teller. Det uttrykkes eksplisitt, i et demonstrasjonstog der folk bærer paroler som «Rettferdighet!» og «Likestilling!» og «Vis hensyn!», men er også tydelig til stede indirekte, i mangfoldet tegningene framviser, og i livene som vises fram. Roskifte har til og med klart å få med utvikling fra side til side, noe man ikke alltid forventer av myldrebøker, pluss altså det pedagogiske poenget i tallpresentasjonen. En åpen, leken og klok bok, som funker også som samtalestarter den ørtifjørtende gangen man setter igang med smårollingen på fanget. (GESS)

Krim

Karin Fossum

«Formørkelsen»

Cappelen Damm

Få kan som Karin Fossum male fram en stramt psykologisk fortelling. I denne romanen er hun på topp. Her får leseren et ekteskapsdrama, en forbrytelse og den sindige Konrad Sejer i samme pakke. Det handler om ekteparet Sylvi Roos og Miele Madani som tar inn på et hotell med sin 15 måneder gamle sønn Elias. Morgenen etter faller Elias ned fra balkongen i sjuende etasje og dør momentant. Dette dramaet er skrevet fram med fine dialoger, mild ironi og skarpe iakttakelser av mennesker og situasjoner. Dette er spenning, underholdning og menneskekunnskap presentert med stilistisk presisjon. (TL)

Roman

Maylis de Kelangal

«Reparere de levende»

Oversatt av Thomas Lundbo

Aschehoug

Når dør man? De fleste vil si at det skjer når hjertet slutter å slå. Men der er feil. Siden 1959 har definisjonen på død vært at hjernen ikke fungerer. Ikke hjertet. Det kan gis videre. «Reparere de levende» følger et slikt hjerte, fra den 19-årige kroppen det banket får hjernen ødelagt i en bilulykke, via sykehuset der donasjon blir klarert og gjennomført, til den 51-årige kvinna som er hjertets mottaker. Alt fortelles via ulike personer som på ulike vis kommer i kontakt med hjertet, i glidende setninger hermer blodets dunking gjennom kroppen, hvert hjerteslag et stopp, en snu, et taktskifte. Originalt tema, nydelig gjennomført, eksistensielt interessant. (GESS)

Tor Edvin Dahl fikk Rivertonprisens ærespris 2018, 45 år etter at han fikk «Den gylne revolver» for første gang.

Tor Edvin Dahl. Foto: Vidar Ruud / NTB Scanpix

Krim

Tor Edvin Dahl:

«Utenom sesongen»

Cappelen Damm

I vår fikk Tor Edvin Dahl Riverton-klubbens ærespris, en revolver, for sine mange kriminalromaner. Vi kan avsløre at det er en pistol involvert her også, men «Utenom sesongen» er likevel et stykke unna den vanlige kriminalromanen. Dramaet ligger på et mer sørgelig kjent plan, i uvissheten om hvor godt man kan stole på sine nærmeste. Dette utvikler seg til et intenst psykologisk drama. Beskrivelsen av redselen, hatet, usikkerheten, og tvilen er inntrengende. Psykopatisk mentalitet trenger ikke å førte til rituelle massedrap for å være skremmende. Galskapen i kjærlighet og begjær er lettere å kjenne igjen, for de fleste. Personene i fortellingen kommer klart og tydelig fram. Dialogene er gode, med en framdrift som skaper spenning i seg selv. Sesongens beste norske krimroman. (GR)

Heidi Furre har skrive ei lys og god bok om å bli mor.
Heidi Furre. Foto: NTB Scanpix

Roman

Heidi Furre

«Dyret»

Flamme forlag

Dette er kanskje ingen hundre prosent stilistisk perfekt roman. Men det er en av de få – og klart fineste – bøkene jeg har lest om å bli mor. Fra den uplanlagte graviditeten følger Heidi Furre jeg-personens svangerskap gjennom alle faser. De kroppslige plagene og økonomiske framtidsbekymringene, parallelt med at interessefeltet snevres inn. Mer og mer handler om den i magen. Forventningen, kjærligheten til en man ikke engang har møtt. Og som man så møter, og kjenner igjen, og slites med døgnet rundt. Alt dette kobles med oppvakte tanker om kvinners plass i samfunnet, som kvinne generelt og mor spesielt, i en roman som vil ha svært høy gjenkjenningsfaktor for veldig mange foreldre. (GESS)

Biografi

Lars Lillo Stenberg

«Nini»

Gyldendal

Ung kvinne går til grunne på beste vestkant omgitt av makt, privilegier og ansvarsfraskrivelse. Egenartet livsskildring der Lars Lillo-Stenberg, i sin debut som biograf, stiller vonde og vanskelige spørsmål som bare han kunne stilt, med sin nærhet til stoffet og sin avvæpnende stil. En ubehagelig bok for alle involverte, som også kaster nytt lys over sentrale deler av deLillos’ produksjon, og tegner et interessant tidsbilde av 80-tallets Oslo. (BEP)

Barnebok

Bobbie Peers

«Apokalypsegeneratoren»

Aschehoug

Årets mest etterlengtede for husstandens tiåring. Fjerde bok i den spennende serien om verdens beste kodeknekker, gutten William Wenton, innfrir forventningen. Denne gangen er han og modige Ischia sendt til Sahara for å hjelpe Avdeling for Umulig Arkeologi med en utgraving. Hva er den mystiske kula som har landet i ørkenen, dekket av avansert kode kun William kan løse? Og er det egentlig trygt å løse koden? Wenton-bøkene er gjennomført spennende, og vekker leselysten også i litt motvillige lesere fra åtte år og oppover. (GESS)

Tegneserie

Steffen Kverneland

«En frivillig død»

No Comprendo Press

Steffen Kvernelands kunstneriske uttrykk har gjennomgående vært personlig, men med «En frivillig død» gjør han også det private allment og viktig. Hvorfor tok faren Odd sitt eget liv da sønnen var 18 år gammel? Men tegneserien som fundament kombinerer Kverneland med mesterlig klokskap spørsmålsstillinger, oppregninger og betraktninger som fra begge sider av det sentrale tidsskillet sirkler inn et forsøk på å forstå. Virkemidlene er sterke, men ikke påtatte. Snarere lar han seriestreker, livsfragmenter, fotografier og virkelighetsbeskrivelser danne en stor leseropplevelse, nennsomt skyggelagt med tematikkens triste og såre melankoli. Kledelige små drypp av forfatterens umiskjennelige dunkle humor bidrar til en unik og fortettet fortelling. (MS)

Roman

Hanne-Vibeke Holst

«Som pesten»

Oversatt av Preben Jordal og Lene Stokseth

Gyldendal

Den danske forfatteren Hanne-Vibeke Holst kan kunsten å gripe fatt i sine lesere. Det gjør hun fra første side i denne digre dystopiske beretningen om en tenkt, verdensomspennende pandemi. Men det er ikke katastrofen i seg selv som står i sentrum, men det internasjonale, storpolitiske spillet i WHOs avdeling for bekjempelse av pandemier, i Genève. Den unge danske legen Karoline Branner inntar en av sjefsstillingene og blir kastet inn i et nett av politiske og økonomiske intriger. Hanne-Vibeke Holst er en skarp iakttaker av det politiske spillet. Og det er denne blandingen av personlige konflikter og storpolitikk som gjør romanen så tiltrekkende. (TL)

Selvbiografi

Ariel Levy

«Når reglene ikke gjelder»

Oversatt av Rune R. Moen

Gyldendal

Ariel har alt. Fint hjem. Dyktig partner. Prestisjefylt jobb. Baby i magen. Men, allerede i forordet av boka som på engelsk heter «The Rules Do Not Apply», gjør hun det klart at hun kommer til å miste alt. Og det på meget dramatisk vis. Hun spontanaborterer rundt midtveis i svangerskapet, av alle steder på en reportasjereise i Mongolia, alene på et hotellrom. Forholdet tåler ikke påkjenningen, partneren er uansett alkoholiker, og alt faller sammen. Det interessante ligger imidlertid mindre i det sjokkartede dramaet, selv om det er medrivende nok, men i Levys tanker og refleksjoner midt oppi alt dette. Hennes tanker om livsløp, kjærlighet, forventninger, og om hvordan ting kan bli bra selv om de ikke blir som planlagt. (GESS)

Jan Mehlum.

Jan Mehlum. Foto: Jo Michael

Krim

Jan Mehlum

«Hvit engel, svart natt»

Gyldendal

Jan Mehlums etterforskende advokat Svend Foyn er blitt et av de sikreste kortene blant norske krimgjengangere. Nå har han, på vei fra et hemmelig oppdrag en mørk og stormfull natt, kjørt på et hvitkledd lite barn. Hun klarer seg bra, men snakker ikke, og en skyldtynget Foyn vil finne ut hvem hun er. Dette fører inn i en lang historie om menneskesmugling og flyktningkrise. Foyn må spørre seg selv om hvor mange det går an å hjelpe uten selv å bukke under, et av de store, moralske spørsmålene hele vår del av verden står overfor. Mehlum viser vilje til å belyse store samfunnsproblemer, og skape underholdende spenning samtidig. Det er en vanskelig balansegang, men «Hvit engel, svart natt» er like kontrastfylt som tittelen antyder. (GR)

Roman

Sheila Heti

«Morskap»

Oversatt av Johanne Fronth-Nygren

Gyldendal

Hun er 37 år, og må snart bestemme seg. Skal hun få barn, eller la det være? Spørsmålet er veldig vanskelig. Egentlig har hun ikke lyst på noe avkom. Hun har nok med kunsten. Men hva om hun angrer senere? Og går glipp av noe sentralt? Cirka der starter «Morskap» av canadiske Sheila Heti. Fortelleren bestemmer seg for å kaste kron/mynt for å få svar på spørsmål hun lurer på, og ta myntens svar på vanskelige spørsmål om sjelepleie og tilfredshet, kunst og skapertrang, på alvor. Parallelt reflekterer hun over morskapet – hvorfor er vi så redde for kvinner uten barn? Boka er både morsomt sjarmerende og underlig rørende. Den stiller gode spørsmål, og skildrer fint hvordan det er å være datter – og menneske – i verden. Kanskje er det nok. (GESS)

Antologi

Eivind Hofstad Evjemo (red.)

«Det felles eide. Forfattere om offentlig kunst i Oslo»

Cappelen Damm

En sånn bok som får deg til å se omgivelsene med nye øyne, som viser hvordan kunsten setter naturen i relieff, og at kunst er politikk, eller omvendt. Helt ekstraordinært god er Roy Jacobsens tekst om sin mor og Vigelandsparken, kan leses med utbytte av alle med et forhold til Jacobsen. (BEP)

Roman

Tharaniga Rajah

«Det er lenge til skumring»

Samlaget

Denne dystopien må være årets mest originale debut, både tematisk og språklig/litterært. Vi er i Norge, men etter den store skandinaviske krigen. Nordmennene har prøvd seg med etnisk rensing av samene, komplett med interneringsleirer. Verdenssamfunnet fikk stoppet dette, uten at det betyr fullstendig trygghet for samene. Romanens forteller, en ung samisk mor, lå først i skjul i Oslo, før hun og den lille dattera hennes havnet i en slik dødsleir. Etter krigen har de flyktet til Finnmark for å leve i den nye samiske staten der. Samtidig fortsetter krigskampene og terroren, og fortelleren verver seg som soldat. Fantastisk godt diktet, språklig oppfinnsom blanding mellom norsk og samisk, i en tankevekkend utforsking av identitet, «norskhet» og krig. (GESS)

Sakprosa

Lars Joakim Skarvøy/ Marie Melgård

«Arbeiderpartiet. Alle skal ned»

Kagge

Det virker som om absolutt «alle» – også i det politiske miljøet – har skrevet bok i år. Noen av dem som valgte å ikke gjøre det fikk likevel den boken de fortjente. Minst én nestleder og hans partileder skal være veldig glad for at Lars Joakim Skarvøy og Marie Melgårds velskrevne og kilderike bok om Arbeiderpartiet, med den mesterlige tittelen «Alle skal ned», dels druknet i høststormene rundt KrF. Men det er ennå ikke for sent å lese om personkonfliktene, maktkampene, spenningene og mistilliten som fikk ørnen til å krasjlande ikke bare under siste valgkamp, men også i et selvbygget rede på metoo-greina. (MS)

Noveller

Antologi

«Knakketiknakk: Korte fortellinger fra Japan 1895–2012»

Mange oversettere

Solum Bokvennen

Grip sjansen til å la deg fascinere av japansk fortellerkunst med boka «Knakketiknakk». På drøye 600 sider presenteres hele 35 fortellinger fra et hundreår i japansk litteratur. Noen av forfatterne er kjent for norske lesere fra før, men de fleste vil være nye og spennende navn. Her er science fiction, fabelfortellinger, humor, samfunnskritikk og katastrofelitteratur fra Hiroshima. De tre redaktørene Reiko Abe Auestad, Ika Kaminka og Magne Tørring har skrevet et solid forord der de setter de mange novellene og forfatterne inn i en historisk og litterær sammenheng. (TL)

Roman

Marlon James

«En kort historie om sju drap»

Mime Forlag

Da Marlon James fikk Man Bookerprisen for denne boka i 2015 sa juryen at teksten går «fra jamaicansk slang til bibelske høyder», at den er full av overraskelser, banning og vold, og kanskje ikke egner seg for alle lesere. Tolv oversettere måtte til for at den skulle komme på norsk. Boka tar utgangspunkt i attentatet mot Bob Marley i 1976. Den er ikke akkurat kort, og betraktelig mange flere enn sju blir drept. Fortellingen er full av politikk, gjengoppgjør, etterretning, narkotikahandel og musikk, i en språklig heisatur fra en ambisiøs forfatter. (GR)

I 2009 fikk Kari Stai bildebokprisen for "Jakob og Neikob" under Kultur- og kirkedepartementets prisutdeling for barne- og ungdomslitteratur 2008. Nå er andre bok om de to vennene kommet. FOTO: NTB SCANPIX
Kari Stai. Foto: NTB Scanpix

Barnebok

Kari Stai

«Jakob og Neikob og Alle Andre»

Samlaget

Jakob og Neikob er allerede som klassikere å regne. Jakob sier alltid JA, Neikob sier alltid NEI. I denne boka, den femte om vennene, kommer Masebob på besøk. Han syns Neikob er rar og annerledes. Neikob blir lei seg. Han vil bli som Alle Andre. Men hvor er egentlig Alle Andre? Ferden tar vennene langt av sted før de finner planeten Uno. Der kan Neikob klones til Alle Andre. Problemet er bare at han mister seg selv i prosessen ... Kari Stais illustrasjoner er fantastisk uttrykksfulle tross det enkle, kollasjaktige preget. Og budskapet er godt: egenart er fint. Boka totalt er filosofisk og fin for små og store. (GESS)

Sakprosa

Arild Bye

«Arne Paasche Aasen – Fra verdensrevolusjon til de nære ting»

Aschehoug

Diktene «De nære ting» og «Blåveispiken», begge tonesatte, er kanskje det (ofte eneste) man forbinder med Arne Paasche Aasen. Men Arild Bye har som i sin fine biografi om Kristofer Uppdal (2010) skrevet seg inn i så vel norsk som internasjonal historie og arbeiderbevegelsens vekst ved følge Aasens fotspor, inn på veier som i dag er like glemte som bohemdikteren selv. Var Aasen den flammende stemmen norsk 50-tallslyrikk gikk glipp av da han ble satt til å skrive «sleivord» i Arbeiderbladet og husdikt til Arbeiderpartiet? Byes rike historietime gir fascinerende innsikt i tid og person. (MS)

Mer fra Dagsavisen