Fotball

Heimebane 2: Fotballeventyret fortsetter

Den nye sesongen av dramasuksessen «Heimebane» er velspilt drama på som utenfor fotballbanen.

5

TV-DRAMA

«Heimebane 2»

NRK1

Premiere søndag 17. februar

«Jævla Ålesund» var motto og mantra for hele Varg og halve Ulsteinvik i første sesong av «Heimebane». I denne sesongen går det overraskende lang tid før noen ytrer de befriende ord, men med Varg i eliteserien byr tilværelsen på nye prøvelser for Helena Mikkelsen og de andre i klubben. Det meste av laget er solgt for at Varg ikke skal gå konk, sies det, men de fleste sentrale karakterene fra første sesong er fortsatt med. Verden har gått litt videre, så det vekker ikke lenger nasjonal furore at Helena er trener for en fotballklubb, og det å møte RBK på Lerkendal er ikke noe for Varg-folk å leve lenge på.

Les også: Leder Varg gjennom nye kamper

Forholdet mellom Helena og datteren Camilla, nå student i Trondheim er fortsatt dårlig – kanskje det minst overraskende ved denne historien. Camilla er sammen med Adrian, noe Helena ikke vet. Adrian er stjerna på laget, men ensom og rastløs, og like godt spilt av Axel Bøyum som sist.

Eksproff Michael Ellingsen er blitt assistenttrener og ligger i strid med ekskona om omsorgen for barna. Unggutten Nils er stadig svak for Sissel Renate. En rik familie banker på døra til klubbhuset og frister med friske millioner til spillerkjøp og drømmer om Europa.

Å selge klubben er derimot daglig leder Espen Eide ikke med på. Et Varg i privat eie vil ødelegge klubbsjela og den lokale tilhørigheten, frykter han. Samtidig har han Norsk Fotballforbunds representant på nakken, som insisterer på at Varg må få orden på økonomien. NFF-representanten føles for kunstskapt, plassert her for å stresse – all den tid hun faktisk bor i nabolaget og kan dukke opp på Vargs klubbhus som hun vil. Er NFF virkelig så desentralisert at de har folk ved hver eneste eliteserieklubb? Forbundsrepresentantens teatralske framtoningen passer heller ikke inn i dette TV-dramaet.

Les også: John Carew om fotballivet: «Det er nok et par jeg har møtt som var homofile»

Fotball er som kjent mye viktigere enn sånt som liv og død, men det forhindrer ikke at den må vike for andre utfordringer. Samtidig som Varg lever fotballeventyret er det mange i persongalleriet som har sitt å stri med.

Før premieren har serieskaperne proklamert at de ville ta opp homofiles kår i fotballen i denne sesongen. Homofobi er bare et av flere temaer som tas opp.

Dramaet handler like mye om barnas kår i barnefordelingssaker, sextrakassering i arbeidslivet, konkurransementalitetens pris, abort, den patetiske incel-kulturen av karer som skylder på kvinner for at de er ensomme og forlatte ... Vi får servert mer alvor enn skjemt, men heldigvis er Mons (Nader Khademi) fortsatt i klubben. Hans humoristiske vesen løsner opp litt.

Les også: TV-serien som bringer kjønnsproblematikk på banen

For denne dramaserien har mye på hjertet, og det meste er rent utenomsportslig. Det er mange historier som skal fortelles, men dramaet fungerer fordi de formidles uten voldsomme fakter. Her utspiller hendelser og menneskelige relasjoner seg i rolig tempo, fritt for melodrama og ekstreme løsninger, med regigrep og framføringer som skaper en følelse av intimitet og realisme.

Det karakterene gjennomgår kan skje og har skjedd i virkeligheten, og historiene er godt vevet sammen. Her får plutselig karakteren du savna i forrige episode masse tid og oppmerksomhet til å utfolde seg i den neste. Den rolige takten og dempa stemningen gjør egentlig at verken manusforfattere eller skuespillere slipper unna med snarveier, men det er det ingen som tar heller. «Heimebane 2» er velskrevet, velsmurt og velspilt.

Les også: «Black Earth Rising»: Spennende, gripende og mystisk

Og et av seriens aller fineste øyeblikk er det faktisk John Carews Michael Ellingsen og hans lille sønn som står for, når sistnevnte har noe ganske viktig å snakke med faren sin om.

Seriens svakeste stund er episoden hvor Varg har cupkamp i en østlandsbygd et sted.

Da skjener det realistiske og sjarmerende plutselig dramaet inn i en karikatur av norsk bygdeliv, med en ekstrem skildring av fiendtlige lokale supportere. Det skjer voldsomme saker, men de får verken konsekvens eller etterspill i historien i ettertid – noe som svekker episoden ytterligere. Den kler ikke serien, i den grad den bryter med den realistiske, livaktige følelsen dette dramaet bestreber seg for å ha.

Les også: Disse seriene kan du glede deg til i 2019

Det er faktisk først etter cup-episoden at «Heimebane» finner tilbake til god gammel form, når det endelig begynner å skje ting med karakterene, historien får framdrift og liv og dramaet blir gripende og skikkelig underholdende.

Mye av nerven er det Helena Mikkelsen som står for. Etter Vargs framganger har Mikkelsen et navn som gjør at hun slipper unna med det meste. Preget av omstendighetene kan hun være skarp i tonen, sleip og manipulerende, usympatisk, kjip, tverr og sur.

Her serverer Ane Dahl Torp oss den sammensatte, usympatiske kvinnerollen som film og TV-fiksjonen trenger flere av. Helena Mikkelsen er lett å mislike, og det er ikke sikkert hun kjenner på selve fotballgleden lenger heller. At det er flere som får henne opp i halsen er ikke rart.

Fotballgleden er smittende når Varg spiller kamp, fotballen i cup og serie er dynamisk og actionfylt, like medrivende som i forrige sesong. Men det hadde nok vært lett å tjene penger på Oddsen med Varg på kupongen. Nå er det på ingen måte lett for en nyopprykka klubb å hevde seg i toppen av eliteserien. Men «Heimebane 2» finner etter hvert tilbake til den overbevisende formen.

Mer fra Dagsavisen