Hatet mot politikere

LEDER: Det er opprørende at en ung AUF-er som for snart syv år siden overlevde Utøya-massakren får dødstrusler mot seg fordi hun skrev et avisinnlegg.

Det finnes dessverre ingen hurtigvirkende kur mot det hatet som velter ut når en bestemt gruppe politikere ytrer seg. Det beste som kan gjøres mot de hatefulle ytringene som Ap-politikeren Antonia Kvalsvik har fått mot seg – ved siden av å anmelde avsenderne for trusler – er å rette et skarpt søkelys mot haterne.


Det er opprørende at en ung AUF-er som for snart syv år siden overlevde Utøya-massakren får dødstrusler mot seg fordi hun skrev et avisinnlegg. Slike trusler skal tas på alvor uansett omstendigheter, men Antonia Kvalsviks erfaringer og bakgrunn bør få flere til å tenke. Ikke bare den og de som skal ha kommet med de konkrete truslene; også baklandet av «debattanter» på nettet som ikke fikk med seg budskapet Kvalsvik kom med i sitt innlegg da bråket om Sylvi Listhaug sto på som verst i mars. «Ein skal på ingen måte vere naiv ovanfor terroråtak, men ein kan heller ikkje skape ein einerett på å definere terror», skrev bystyrepolitikeren i kjølvannet av den daværende justisministerens Facebook-posting «Ap mener at terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet».

Det står respekt av at en ung politiker som har vært utsatt for terror fordi hun er en ung politiker, skriver som hun gjør. Terror er ikke synonymt med islam eller andre religioner. Kvalsviks poeng er at terror utføres både av islamister og av etniske hvite menn – stikk i strid med Listhaugs forsøk på å definere terror etter etnisitet. Dette er ikke å dra «Utøya-kortet» – dette er å føre politisk debatt. Argumentene til Kvalsvik kan selvsagt imøtegås, men da med motargumenter, ikke med drapstrusler.


Norge har et ytringsklima der spesielt unge, kvinnelige politikere på venstresiden og politikere med et annet opphav enn norsk, utsettes for hets og trusler. Det er et demokratisk problem hvis hatmeldinger får politikere – uansett kjønn, parti eller bakgrunn – til å skygge unna offentlig debatt.