AUF-lederen Mani Hussaini. Foto: NTB scanpix

Hatet mot muslimene

LEDER: Stortingsvalget for en måned siden markerte et tidsskille. For første gang måtte en politiker – AUF-lederen Mani Hussaini – trekke seg fra valgkampen av hensyn til egen sikkerhet.

Rogalandsavis

PST ba ham dempe valgkampaktiviteten etter at det hadde kommet inn trusler mot Hussaini. AUF-lederen er ikke alene. Det er blitt stadig vanskeligere for muslimer å ta del i den offentlige debatten uten å gå gjennom en kryssild av netthets og trusler, og dobbelt opp blir det hvis debattanten attpåtil er kvinne og muslim.

Skribenten Suamay Jirde Ali er blitt truet med voldtekt, og AUF-eren Anujan Kathir er ifølge Bergens Tidende kalt «landsforræder», «muslimfaen» og «IS-terrorist» etter omtale på et innvandringskritisk nettsted.

Det skal være mulig å innta et innvandringskritisk standpunkt, men dessverre er det for mange som ikke greier være innvandringskritiske uten samtidig å ty til hets, trusler og rasisme.

Solberg-regjeringen har allerede lagt fram en handlingsplan mot antisemittisme, Justisdepartementets handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme har med rette fått positiv mottakelse. Regjeringen må
fortsette i samme spor og komme opp med en handlingsplan mot muslimhat, slik som likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm tar til orde for i Klassekampen. Ombudet har helt rett når hun etterlyser politikernes tydelighet om grensene i debatten.

I en valgkamp som var preget av motsetninger og en forvirrende diskusjon om norske verdier, ble grenser flyttet. Undersøkelser fra USA viser at hatuttrykk blir mer akseptabelt når en autoritet som en president tillater seg ytterliggående retorikk. I Norge ville en tydeligere Erna Solberg som sier noe mer enn «jeg ville ikke ordlagt meg på den måten», ha betydd mye for debattklimaet.

Integrering handler om at innvandrere knyttes til Norge. Dét skjer i hvert fall ikke gjennom diskriminering og hat.