– Har søkt råd hos politi

Av Stein Roger Fossmo

Beredskapsrådets 2018-konferanse er viet utdanningsinstitusjoners håndtering av radikaliserte studenter, og hvordan det kan forebygges.

– Det har vært en situasjon der vi har stilt spørsmålet: «Hva er nå dette?», i den grad at vi har søkt råd hos politiet. Vi er på vakt. Det har imidlertid ikke vært grunn til bekymring, og ikke blitt en politisak. Ekstremistiske holdninger er et fenomen vi i liten grad opplever, sier rektor Marit Boyesen på Universitetet i Stavanger til RA.

– Må lære mer

Uansett er faren for radikalisering noe universitetsrektoren tar på det største alvor.

– Universitetet har en viktig rolle i å være inkluderende. Det skal være lov til å ha ytterliggående synspunkter og ulike oppfatninger, men vi må forebygge faren for ekstremisme og terror. Vi må lære mer, og hvis vi får mistanke om fare for ekstremisme og terror, så er det ikke universitetet som skal behandle det, vi skal ta kontakt med politiet med én gang det oppstår, påpeker hun.

Fellesskap og debatt

Arenaer for fellesskap og debatt er viktig.

– Universitetet skal bygge på en demokratisk kultur, ivareta ytringsfrihet, få tema som radikalisering og ekstremisme opp til debatt, inkludere våre internasjonale studenter i studentfellesskapet og skape fellesarenaer der ulike synspunkter kan debatteres, sier Boyesen.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har selv fått rapporter av høyreekstrem og islamistisk karakter i norske utdanningsinstitusjoner. Han trekker fram at noe av det viktigste vi kan gjøre i kamp mot ekstremisme og radikalisering er av å skape og støtte modige undervisere som kan ta tak i konflikter og uenigheter, som setter grenser og skaper et klima der man kan diskutere og være uenige.

Nynazister og islamister

– Det er ikke enkelt. Hvordan skal en kvinnelig professor håndtere at flere mannlige muslimske studenter ignorer deg og nekter å gjøre oppgavene du gir fordi du er en kvinne, og sier det rett ut i forelesningssalen, spør Isaksen.

Han understreker at institusjonene må ha et apparat klart.

– Det nytter ikke at du som en kvinnelig professor der og da skal ta stilling til hva du skal gjøre hvis en gruppe mannlige studenter ikke vil løse oppgavene du gir, sier Isaksen til RA.

Reelle problemstillinger

Han peker på at den største terrorhandlingen på norsk jord, Utøya-drapene 22. juli 2011, ble utført av en høyreekstrem, radikalisert terrorist.

– Hva gjør du hvis en av studentene dine har klare nynazistiske sympatier? Og som er tydelig på at voldsbruk kan være nødvendig «for å verne den hvite rase»? Hvem forteller du det til, sier Isaksen, som legger vekt på at problemstillingene er reelle og konkrete.

– Dette er ikke teori. Begge eksemplene har vi fått fra institusjoner i Norge. Dette er noe universiteter må finne ut hvordan de skal håndtere.

Rektor ved Universitetet i Stavanger, Marit Boyesen, og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H)   deltok på Beredskapsrådets konferanse om fare for radikalisering av studenter.