Av: Marianne Chesak, fylkesvaraordfører Rogaland Ap
Jeg har fem barn mellom 4 og 17 år. Likevel er jeg varaordfører i Rogaland. Betyr det at vi er i mål med kvinnekampen?
Tomt for melk. Underskrifter som mangler. Bøker uten bokbind. Matpakker uten frukt. Full oppvaskmaskin. Klesvask på etterskudd. Det er godt det ikke deles ut stilpoeng i morgenkaoset hjemme hos familien Chesak. Det er nemlig ikke alltid et pent og harmonisk syn. Likevel kommer vi som regel i mål.
Ungene rekker barnehage og skole, og mamma og pappa kommer seg på jobb innen morgenmøtene starter. Familien lander sånn halvveis på beina. Og det er jo tross alt det som betyr noe.
Jeg har altså fem travle barn, er topp-politiker i fylkeskommunen og har en mann som jobber som dataingeniør i et IT-selskap. Og det er mulig uten at pappa er supermann og mamma superkvinne. Staten legger til rette på en måte som ikke finnes i noe annet land eller noe annet sted i hele historien. Slik at stadig flere kan kombinere familieliv med arbeidsliv.
MER DEBATT: Burde hatt kvinnedag en gang i måneden
Sånn var det slett ikke for mor, mormor, oldemor eller tippoldemor. Barnehagedekningen, pappapermen, ammefri. Tre praktiske årsaker til at jeg både kan være mor og ansatt på en måte kvinner før meg ikke engang kunne drømme om. Er jeg – og faktisk de fleste av mine venninner - bevisene på at kvinnesaken er gått ut på dato? Handler 8.mars nå bare om å feire tidligere seire og ikke om gjenstående kvinnekamper?
Dessverre er det nok ikke sånn. For selv om det går framover, er det fortsatt sånn at kvinner tjener mindre enn menn, eier mindre enn menn, og har mindre makt og innflytelse enn menn. En av fire kvinner blir utsatt for vold i nære relasjoner. En av ti norske kvinner utsettes for voldtekt – men bare 1 prosent av voldtektene ender med fellende dom.
Og fortsatt har jeg ikke nevnt #metoo, eller abort-spørsmålet som regjeringen plutselig har gjort aktuelt igjen.
DEBATT: #Metoo, abortlov og netthets, nei vi er ikke i mål ennå!
Jeg synes det er viktig at mine døtre, og deres døtre igjen, skal vite om de kampene som tidligere generasjoners kvinner har tatt for dem. Disse kampene må aldri tas for gitt.
Selv kan jeg dessverre ikke gå i 8.mars-toget i år. Jeg er i Frankrike på tjenestereise. Pappa og ungene klarer seg selvsagt storveis uten meg. Menn er ikke som de en gang var. Og godt er det.
Det har garantert likestillingen og pappapermen bidratt til.
Gratulerer med dagen, alle kvinner – og menn.