«Har kniven så til de grader på strupen»

Når treneren sier at det ikke er press på Oilers foran årets sluttspill er det selvsagt en sannhet med modifikasjoner. Spesielt for ham selv. Så ærlige må vi faktisk være. Selv om Gulbrandsen etter hvert er blitt en mester i å unngå spørsmål om egen framtid – ved å svare på noe annet – så skjønner også han mekanismene.

Oilers er rigget for gull. Det som har skjedd i grunnserien i år er totalt uakseptabelt for klubben med norsk hockeys største ressurser. Det nedfelte målet er medalje i serien og finale i NM. Det er nok et minste minimum i bøkene til folk flest etter seks strake NM-gull. Nå som nyhetens interesse rundt DNB Arena er borte kreves det suksess. Så enkelt er det. Ellers er veien til å bli et nytt Viking kort.

Det er nærliggende å tro at Pål Gulbrandsen minst må ta Oilers til NM-finale i år dersom han skal ha noe håp om at Tore Christiansen og co. vil vurdere å la ham fortsette. Klubbens eiere kan ikke sitte stille og se på hendelser som på tirsdag. Det var nok ikke mer enn tusen tilskuere som gadd å være igjen i hallen for å se de siste fem minuttene av grunnserien.

Han går inn i torsdagens første kvartfinale med kniven så til de grader mot strupen.

LES OGSÅ: Gulbrandsen mener Frisk er store favoritter

Gulbrandsen skrev en såkalt to pluss to-kontrakt da han tok over etter Petter Thoresen. Det betyr at begge parter kan si avtalen opp etter denne sesongen. Den klausulen er det nok ganske åpenbart at klubben kommer til å benytte seg av om det ikke snur voldsomt i sluttspillet. Så kan en også spekulere i om han har overlevd såpass lenge fordi Oilers ville unngå å betale ut to og et halvt år med lønn ved å ta et grep allerede i fjor høst.

Okke som synes jeg det er greit at han fullfører årets sesong. Det har Gulbrandsen fortjent. Men nå kan ingen ta eierne på overilte beslutninger om de vil gjøre et skifte.

Treneren er heller ikke alene om å være under press. At mange av importene har sviktet er mye omtalt. Sportsdirektør Pål Higson ble tidlig tvunget til drastiske grep og har selv bommet uvanlig mye i markedet. Trotter-saken toppet det hele og det har skapt sinne hos deler av fansen. Når en legger til at flere av de norske har sviktet sier det seg selv at det igjen kan gå mot minst like store omveltninger som da elleve mann ble byttet ut i fjor. Dersom ikke Higson hadde levert varene over mange år ville nok enkelte røster også krevd hans hode på et fat.

Samtidig er dette idrett. Ting kan snu og de kan gjøre det fort. Får Oilers flyten mot Frisk – som de har spilt jevnt mot i år – kan det gi selvtillit. Alle smellene i år kan også gi en følelse av oss mot resten av verden. Det vil være dumt å avskrive Oilers helt. Klubben har også vist at maksnivået fortsatt er høyt.

Samtidig må en se på fakta og hva som har skjedd tidligere i sesongen. Med det i bakhodet vil det være intet mindre enn en sensasjon om Oilers tar «byttå» for sjuende gang på rappen og utligner Vålerengas norske rekord. Til det har det nemlig sviktet i for mange faser av spillet over tid.

At Oilers ikke scorer nok mål er åpenbart. En av de viktigste faktorene til det er ligaens fjerde svakeste uttellingsprosent i overtall. At laget kom seg på formtabellen etter jul handler dog også om at denne fasen bedret seg mye med Dennis Sveum tilbake. Faktisk var de aller svakest i serien uten «quarterbacken» sin.

Kvartfinalemotstander Frisk har i motsetning til Oilers ligaens nest beste overtall. De bøtter inn mål. Legger du til at de også har et av seriens beste undertall, og at Oilers som vanlig får færrest sjanser i overtall av alle, er det lett å skjønne hvorfor Pål Gulbrandsen gir dem favorittstempelet.

Så gjenstår det å se om det kan snu. Idretten er lunefull.

Men om det ikke gjør det er det duket for store endringer i Ishockeyveien 1.

LES OGSÅ: Solberg ferdig for i år