Sport

Har blitt hockeyfrelst på jobb

NAVN I NYHETENE: Paula Hewitt (43) trives godt i Oilers, men hun drar et helt spesielt sted for å skeie ut.

Følg RA Sporten på Facebook!

Paula Hewitt (43) jobber i markedsavdelingen til seriemester Oilers. Hun har hatt en spennende tid med blant annet koordinering av sponsortur til Narvik.

– Hvor­dan har det før­s­te året i Oilers vært?
– Jeg sto på ut­si­den og tit­tet inn. Jeg tenk­te at det er en stor are­na, og kom inn. Da ble jeg helt blåst av det enor­me ma­ski­ne­ri­et. Det er om­fat­ten­de, det er mye som skjer og i høyt tem­po. Jeg li­ker det bedre og bedre, det er en spen­nen­de rei­se å være med på.

– Hvil­ket for­hold had­de du til ho­ckey før du be­gyn­te å jobbe med det?
– Jeg had­de vært på et par kam­per, men det var egent­lig alt. Jeg har tre gut­ter som spil­ler fot­ball, og der har jeg vært mye med som lag­le­der. Jeg sy­nes at det var kjekt med ho­ckey, men jeg var ikke en gjen­gan­ger. Nå lig­ger det i blo­det. Er det bor­te­kam­per sit­ter vi for­an TV-en, er vi ute på noe må jeg se kam­pe­ne på mo­bi­len. Det er ikke van­ske­lig å la seg en­ga­sje­re. Jeg er blitt ho­ckey­frelst.

– Hvor­dan er det å jobbe i Oilers?
– Det er vel­dig va­ri­er­te da­ger. Jeg job­ber i mar­keds­av­de­lin­gen, og får gle­den av å tref­fe et hyg­ge­lig nett­verk. Der har alle til fel­les at de heier på Oilers. Det å få jobbe sam­men mot et fel­les mål er helt enormt. Det er så mye spen­nen­de, og så mye kjek­ke folk. Jeg får være med i ku­lis­se­ne. Det å få være med på vel­de­dig­hets­ar­bei­det er også noe jeg set­ter pris på.

LES OGSÅ: Den siste brikken er på plass for Oilers

– Hvil­ken bok har be­tydd mest for deg?
– Jeg har lest mye bø­ker, og det har vært man­ge kjær­lig­hets­ro­ma­ner de siste åre­ne. De jeg har levd meg best inn i tid­li­ge­re er Rin­ge­nes Herre. De les­te jeg tid­lig i ung­dom­men, og er glad i even­tyr. Det ska­per krea­ti­ve tan­ker og fan­ta­si­er.

– Hva gjør deg lyk­ke­lig?
– Det er man­ge ting. Det å se and­re men­nes­ker som er lyk­ke­li­ge er med på å gjø­re meg lyk­ke­lig. I til­legg å bi­dra til at and­re blir det. Jeg har tre søn­ner, og er gift, så jeg blir selv­føl­ge­lig lyk­ke­lig av å se dem. Når Oilers vin­ner er jeg også lyk­ke­lig.


– Hvem var din barn­doms­helt?
– Den må de­les i tre felt. Fra id­ret­tens ver­den er det Tri­ne Halt­vik. Tom Cruise fra Top Gun. Fra mu­sik­ken er det John Bon­ham, som var trom­me­sla­ger i Led Zep­pe­lin.

– Hva mis­li­ker du mest ved deg selv?
– Jeg bur­de nok kan­skje være mer spon­tant. Jeg prø­ver å jobbe med å bli mer spon­tan.

– Hva gjør du når du skei­er ut?
– Da tar jeg meg en tur til Abu Dhabi. Der set­ter jeg meg bak rat­tet på en For­mel 1-bil, og kjø­rer fort. Jeg har vært to gan­ger der, og en gang i Eng­land, for å kjøre For­mel 1-bil. Det er min kjek­kes­te og beste måte å skeie ut på.

– Hva er du vil­lig til å gå i de­mon­stra­sjons­tog mot?
– Det er mye, men barns ret­tig­he­ter er vik­tig for meg. At vi ser og tar vare på våre barn er vel­dig vik­tig.

– Er det noe du ang­rer på?
– At jeg ikke gikk i mi­li­tæ­ret. Jeg tror jeg had­de likt det. Det had­de nok end­ret vei­en vi­de­re, og hvor jeg er i dag. Jeg er glad for den jeg er, men jeg skul­le øns­ke at jeg tje­nes­te­gjor­de.

– Hvem ville du helst stått fast i hei­sen med?
– Egent­lig ville jeg stått fast med mor­fa­ren min. Jeg ville hørt mer av his­to­ri­e­ne hans. Han had­de man­ge his­to­ri­er som jeg øns­ker mer av.

Mer fra Dagsavisen