«Han trenger ikke måkene i byparken til å drite seg grundig ut»

DEBATT: Makan til manglende forståelse for naturlig dyreadferd og «måkepsykologi», skriver Tor Sigurd Nielsen om Stavanger Høyres løsning på byens måkeproblem.

Av Tor Sigurd Nielsen

La meg få gratulere RA med det geniale valgkampinnslaget vi får oss presentert på forsiden av dagens avis: Bystyrerepresentant for Høyre, Morten Landråk Asbjørnsen, trenger ikke måkene i byparken til å drite seg grundig ut. Det klarer han og Høyre utmerket selv, ved å presentere sin og  Høyres plan for å gjøre noe med måkeplagen i byparken. Makan til manglende forståelse for naturlig dyreadferd og «måkepsykologi»!  

Men tatt i betraktning alt det våre lokalpolitikere i de senere år (for eksempel bompengepakken) har fått flertallet av sine velgere til å godta og svelge, har de nå gjerne utviklet en så sterk tro på egne overtalelsesevner at de regner med vil kunne gjelde også for frekke måker. Asbjørnsen ser for seg, som man gjør med plagsomme rusmisbrukere, å plassere dem utenfor synsvidde. 

Før bodde jo måkene på øyene utenfor byen. Hvorfor kommer de nå inn her og plager oss? spør han. Som innpåslitne flyktninger i leirene i Syria stuper de fram etter enhver godbit som bringes inn i parken. «De blir frekkere og frekkere», uttaler han. Han har til og med opplevd å se at måkene mobber hverandre også. Og så store måkene er blitt!  Han har på sin studietur til parken sett at noen måker, spesielt de som stjeler kebab og burger fra ravende festløver på vei hjem fra sentrum på morgenkvisten, har vokst seg unaturlig store. 
Vår unge Høyre-venn har tydeligvis ikke fått med seg fra naturfagtimene at noen av måkene kalles for eksempel sildemåker eller hettemåker, mens andre heter svartbak. OG DE ER DIGRE. Og, har vi nettopp lest om i avisene også: Alle de digre ROTTENE som man aldri får fjernet fra sentrum.

Kjære unge Asbjørnsen: Still deg heller opp i sentrum alle dager og kvelder der byen fylles opp av livsnytere og festløver av typen homo sapiens, og ta dem i skole når de slenger rundt seg med vanvittige mengder med søppel, supplert med det de ikke klarte å stappe inn i munnen eller ikke likte. Stå der, om du tør, og fortell dem at måkene som ikke lenger finner den næringen de tidligere levde av, i form av fisk som de fanget rundt øyene, og at de av den grunn har flyttet inn der de klarer å overleve. Og ... at dette er vår skyld. 

Sett også opp skilt i byparken om at det ikke er tillatt å fore fuglene lenger. Da vil det selvsagt også gå ut over duer, ender og svaner, men til gjengjeld vil vi slippe å trø rundt i skitten fra disse fuglene også. Og, jeg husker at det var jo litt plagsomt da jeg som barn ville mate duene der nede, og de satte seg på hodet mitt og skuldrene mine for å komme nærmere posen med mat. Og, for ikke å forglemme, da jeg i 1955 gikk søndagstur i parken og ei måke skeit rett på hatten til far min, slik at spruten stod videre nedover på mors nye kåpe og mitt snauklippede hode.