Har vi i Norge en yrkesgruppe som er fritatt fra samfunnsregler? Her fra rettssaken mellom Løgnaslaget og frisør Merete Hodne, advokat Brynjar Meling, Per Inge Torkelsen og Dag Schreiner. Foto: Tore Bruland

Grenseløs komikk

DEBATT: Det er overveldende enighet om, at trakassering, krenking, diskriminering og mobbing skal fordømmes og straffes. Det gjelder skolene, arbeidsplassene, hjemmene, de politiske arenaer, og også «kunstens høyborg».

Av: Janos Lübeck

Har vi i Norge en yrkesgruppe, som er fritatt fra  samfunnsregler og moralske retningslinjer,  i  forbindelse med mellommenneskelig kommunikasjon? Yrkesgruppen jeg sikter til er landets komikere (ære være unntaket)!  Påberoper de seg retten, i ytrings- og talefrihetens navn, å kunne gjøre og  si akkurat det de vil fra en offentlig scene, uten konsekvenser?

Eksempel på offentlig trakassering fra kjente komikere, er revygruppa  Løgnaslaget i Stavanger, med blant annet Per Inge Torkelsen, Rune Andersen og Dag Schreiner.

LES OGSÅ: Tapte rettssaken mot Løgnaslaget

Samtidig som en frisørkvinnen  fra Bryne, Merete Hodne, fikk straff for trakassering av en hijab kledd kvinne, som hun nektet å klippe i sin frisørsalong, får ovennevnte komikere, uten konsekvenser, lov til å trakassere henne, ved å kalle henne «Nazi-frisør»,  i ytringsfrihetens navn, og i all offentlighet,.

Rune Andersen uttalte i sakens anledning: «Det er ikke en vanlig fillesak. Det er snakk om man skal få drive satire i demokratiet Norge?»  Han glemmer at latterliggjøring er ofte en effektiv form for  maktmisbruk, og en farlig våpen i  mobbernes hender.

LES OGSÅ: Lite løyen rettssak

Jeg er enig med Even Gran, forfatter og humanist: «Derfor synes jeg dette mantraet om at «alt kan spøkes med» er fordummende. Alt ER opplagt ikke «lov», og bør ikke være det heller!»
Saken  berøre elementære menneskelige verdier, plikter og krav samfunnet stille overfor sine borgere, når det gjelder kommunikasjon og mellommenneskelige relasjoner.

Min mening med innlegget er ikke et ønske om å forsvare Merete Hodnes handlinger, men å påpeke mangel på et viktig  krav i «demokratiet Norge», som heter «likhet for loven».

Er det fritt fram for komikere med sine krenkelse fra en offentlig scene, mens  Merete Hodne ble straffet  for krenkelsen hun gjorde seg skyldig i i sin private frisørsalong? Er ikke en krenkelse er en krenkelse uansett hvor den kommer fra?

Et annen eksempel i rekken er 2.februar 2015. Tolv kjente komikere holdt en forestilling i Chateau Neuf, med tittel: «KRENK 2015». Det ble invitert representanter for ulike trosretninger. Bård Tufte Johansen (den lykkelige eieren av  «Kylling-stuntet», i forbindelse med Jagland`s sykehus opphold i jan.2002) har gitt «norges humorelite» en utfordring. Målet var å finne ut hvor langt kan de gå å «krenke» før latteren i salen gikk over til sinne og gråt.                                                

Det er få som stilte seg kritisk, massemedia i beregnet.  Finnes det ingen grenser når det gjelder ytringer fra en revyscene?

Jeg vil avslutte med følgende spørsmål: Toleranse og respekt for hverandre, er de på kollisjonskurs med ytringsfriheten?

LES OGSÅ: Løgnaslaget: – Ville vært en ære å bli dømt