Graver etter Stavangers historie

Norsk institutt for kulturminneforskning og Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger, startet i går med de arkeologiske undersøkelsene i Stavanger domkirke.

Håpet er å få svar på hva som fantes på stedet før domkirken ble bygd og finne ut hvorfor byen ble etablert akkurat der den er i dag.

– På toppen av ønskelisten er spor av en eldre kirkebygning. Det hadde vært helt fantastisk, sier prosjektleder Halldis Hobæk fra Norsk institutt for kulturminneforskning, til RA.

– Ellers vet vi at vi kommer til å finne blant annet skjeletter og graver, som blir bra å få undersøkt, legger hun til.

Alle spor av hva som har skjedd, hvordan området har blitt brukt, og hva som var her før det ble kirke, er interessant å finne, påpeker prosjektlederen.

Stavanger domkirke skal restaureres til byjubileet i 2025, og i forbindelse med det skal det legges nytt gulv i kirken. Det er i den anledning at krypkjelleren som finnes under kirkegulvet skal undersøkes av arkeologer.

I krypkjeller er det 18 kamre, hvor det blant annet finnes trevirke, tekstiler, graver og mur- og bygningsrester fra middelalderen.

Ifølge en pressemelding fra Norsk institutt for kulturminneforskning og Arkeologisk museum ved UiS, startet byggingen av Stavanger domkirke antakelig på slutten av 1000-tallet.

LES OGSÅ: Utskifting av alteret i Domkirken gir strid

– Spennende lokasjon

– Hvorfor er det viktig å gjøre denne typen undersøkelser? 

– Her er det spesielt viktig fordi det blir veldig lenge til neste sjanse, påpeker Hobæk.

Hun viser også til at det er viktig fordi man kanskje kan finne ut mer om hva som skjedde under kristningen av Norge og oppbygningen av kongedømmet.

– Domkirken ligger på en arkeologisk spennende lokalitet, og vi kan lære mer om hvordan byen kom til. Stavanger er en middelalderby, men vi kjenner mindre av arkeologien i Stavanger enn andre middelalderbyer. Domkirken er hjertet av Middelalder-Stavanger, sier Hobæk.

LES OGSÅ: Stavanger kommune reduserer ikke koronakapasiteten

Sikkerhetstiltak

Arbeidet starter 15. februar, og skal vare i 20 uker.

Hobæk forklarer at arbeidet vil ta lang tid fordi man må undersøke ett kammer om gangen, før man må fylle det opp igjen for å undersøke det neste.

– Det har med sikkerhetstiltak i bygningen å gjøre. Dette er et veldig spesielt bygg med mye å tenke på, forklarer hun.

Det betyr at alle arbeidsoppgaver skjer mer gradvis enn det gjør i andre settinger, og at det sannsynligvis ikke er mulig å la publikum komme inn i kirken underveis.

– For oss er det likevel viktig å la byens befolkning følge utgravingen tett, og vi vil formidle arbeidet og eventuelle funn på sosiale medier.

Det planlegges også å dele resultater fra utgravingen i etterkant gjennom ulike arrangement på arkeologisk museum.

LES OGSÅ: Utvikler digital løsning for ensomme studenter

Fakta om saken

• 19. januar 2021 ble det gjort vedtak om en arkeologisk undersøkelse av tre av domkirkens 18 kamre i krypkjelleren.

• Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger, startet mandag 15.02.2021 med de arkeologiske undersøkelsene i Stavanger domkirke. Håpet er å få svar på hva som fantes på stedet før domkirken ble bygd og finne ut hvorfor byen ble etablert akkurat der den er i dag.

• Stavanger domkirke skal restaureres til byjubileet i 2025, og i forbindelse med det skal det legges nytt gulv i kirken. Under kirkegulvet skjuler det seg en krypkjeller med 18 kamre. Det er tre av disse som skal undersøkes.

• NIKU og Multiconsult har beregnet kostnadene til arbeidet med utgravingen til nærmere 11,8 millioner kroner. For alle større tiltak gjelder prinsippet om at kostnadene til arkeologiske utgravinger må dekkes av tiltakshaver, som i dette tilfellet er Stavanger kommune.

• Stavanger kirkelige fellesråd har sendt en klage på vedtaket til Riksantikvaren om at Stavanger må ta alle utgiftene.

• Kilde: NIKU og Riksantikvaren