Godstransport mellom øst og vest på øker vei, men ikke på bane og sjø

Godstransport på vei mellom øst og vest har økt med 100.000 turer på syv år. Transport på bane og sjø nesten ikke økt i det hele tatt i samme tidsrom.

De siste syv årene har godstransport til sjøs og på bane vært relativ stabil, samtidig utgjør godstransport på vei 100.000 flere lastebilturer til og fra Vestlandet enn for syv år siden.

I 2017 ble 46 prosent av alt gods til og fra Vestlandet fraktet på veien, mot 39 prosent i 2010. Samtidig er sjøtransporten redusert med syv prosent, fra 49 prosent til 42 prosent i 2017.

– Disse tallene betyr ikke at det går mye mindre gods på bane og sjø nå enn tidligere. Vestlandet har hatt en god vekst i godsmengdene totalt sett, men nesten all vekst skjer på veinettet. Særlig på fjellovergangene ser vi en vekst i både hvor mange turer som er gjennomført og hvor mange tonn som hvert frakten. Det er positivt at bilene er fullere enn før, sier Bjarte Børtveit, som har ledet arbeidet med Vestlandsrapporten, i en pressemelding.

LES OGSÅ: Dette kostet sjåføren 20.000 ekstra

Vestlandsrapporten

Resultatene kommer fra Vestlandsrapporten, som Statens vegvesen står bak.

Den er basert på 13.000 intervju på 48 timer i april i år i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Rogaland for å kartlegge godstransporten på Vestlandet.

I tillegg er det samlet inn data fra havner og jernbaneterminaler, og gjennomført 25 dybdeintervju. Sist det ble gjort en lignende undersøkelse var i 2012.

– Funnene skal brukes til å analysere regionene og etatens handlingsrom for å nå målene om å få gods fra vei og over til bane og sjø, med en mer effektiv og miljøvennlig transport, sier Bjarte Børtveit, som harledet arbeidet med Vestlandsrapporten, i en pressemelding.

Vei foran bane og sjø

Sentralisering av lagerfunksjoner, stadig bedre veinett, effektivisering, regelverksendringer og internasjonalisering med blant annet økt kabotasje, samt billigere arbeidskraft blir trukket fram som noen av faktorene som gjør at veitransporten vinner konkurransen om transportoppdrag.

En tydelig trend er at det er flere mindre sendinger på veien. Likevel har gjennomsnittlig lastevolum økt fra 13,4 tonn til 14,7 tonn. En sannsynlig forklaring på økningen er større kjøretøy og at transportørene er blitt flinkere til å fylle kjøretøyene sine.

LES OGSÅ: Tungtrafikk i eget felt – første av sitt slag i Norge

Navet i godstransporten

Svært mye av godset som transporteres i Norge er innom sentrale deler av Østlandet, der mange av transportørene og vareeierne har store terminaler og sentrallager. Her kjem godset på vei eller sjø, før det distribueres videre ut i resten av landet. Gods skal også motsett vei, men volumet her er mindre enn det som skal. I Sør-Norge er det altså en tydelig og økende ubalanse.

– Dersom gods fra Europa blir dirigert direkte til Vestlandet vil det nok gi en tydelig miljøgevinst. I godsstrømmen fra Europa ligger det nok også et potensial. Da er vi avhengig av at transportører og vareeiere ønsker å bygge opp sin egen logistikk og infrastruktur for å styre godset direkte til Vestlandet, seier Børtveit.

Ifølge prosjektlederen er det lite som tyder på at trenden med økning i godstrafikken på veiene vil snu med det aller første.

– Med de investeringene som ligger i Nasjonal transportplan (NTP), samt måten næringslivet har innrettet seg de siste årene, er det likevel lite som tyder på at det sentrale Østlandet vil bli mindre viktig for godstransporten i Norge.

LES OGSÅ: Løp til skogs da kontrollørene stoppet bilen