God arkitektur gir godt miljø

Stavanger kommune skal endelig få sin egen arkitekturplan. Et slikt dokument vil skape et grunnlag for bedre planlegging for framtidige generasjoner, bevaring og videreutvikling av den lokale identiteten samt gi retningslinjer for kvalitet og estetikk i planleggingen av nye og gamle bygg.

«Vi former våre bygninger, deretter former de oss». Dette sitatet er hentet fra Winston Churchill, og det er like sant i dag som det var da Churchill brukte det i 1943. Arkitektur har lenge vært en del av kunst- og kulturlivet, med blant annet Le Corbusier, Frank Lloyd Wright, og mer lokalt, Sverre Fehn, som kjente representanter for yrket. De har laget storslått og spennende bygg. Likevel er det først de siste årene at folk virkelig har fått øynene opp for arkitekturens betydning.

Samtlige land i Skandinavia har laget en egen nasjonal arkitekturplan. Norge var sist ute med sin plan. Flere byer har fulgt etter med mer lokale arkitekturplaner. Oslo har allerede laget en egen arkitekturplan. Trondheim og Bergen er godt i gang med arbeidet. Det er helt naturlig, og helt nødvendig, at Stavanger som Norges fjerde største by får sin egen plan. Vi må ta ansvar for egen utvikling.

Den nasjonale arkitekturplanen er en overordnet plan og sier noe om arkitektur i forbindelse med statlige bygg. Det er avgjørende at Stavanger utarbeider en egen plan som ivaretar den lokale karakteren og identiteten samt landskapselementene og kulturminnene. Det som er spesielt for Stavanger må bli dyrket og videre utviklet. Det er vi som må ta ansvar for at framtidige innbyggere får oppleve Stavanger som en autentisk og vakker by.

En arkitekturplan vil ha stor betydning for mange områder, og kanskje spesielt miljøaspektet. Med miljø tenker jeg på ordet i flere betydninger.

For det første er det viktig i forhold til innbyggernes livskvalitet. Som Churchill sa former bygningene oss. Vi blir påvirket av omgivelsene vi befinner oss i, enten positivt eller negativt. En arkitekturplan kan gi grunnlag for å skape en atmosfære og et byrom som folk trives i. Den kan gi grunnlag for fokus på estetikk som i neste omgang påvirker dem som oppholder seg i rommet. Omgivelsene påvirker oss, og da er det viktig at vi skaper omgivelser som er av høy kvalitet.

For det andre kan det påvirke miljøet i et grønt perspektiv. Stavanger kommune er med i Fremtidens Byer. Fremtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene og kommunene i Norge. Målet for byene som er med omhandler bærekraftig utvikling og god byggeskikk med eldre og moderne teknikk. Verden står overfor en klimautfordring, og en arkitekturplan kan være med på å følge opp Fremtidens Byer samt være en lokal handling i forhold til å respondere på de klimautfordringene som finnes.

Personlig mener jeg at en lokal arkitekturplan vil være et viktig verktøy i arbeidet med byutvikling, både for oss politikere og for administrasjonen. Det vil også være til nytte for private og offentlige utbyggere og andre fagfolk. Ikke minst vil byens innbyggere kunne se og nyte fruktene et slikt dokument tilbyr. Og det er det, som til syvende og sist, som er det viktigste - trivsel og økt livskvalitet for dem som bor i denne byen.

Det finnes både utfordringer og muligheter i Stavanger hva angår byutvikling og arkitektur. I går arrangerte Arkitektforeningen et møte om den framtidige arkitekturplanen. Det er nødvendig at Stavangers framtidige arkitekturpolitikk får en skikkelig forankring både politisk og faglig hvis et slikt dokument skal ha noen betydning. I tillegg må flest mulig komme med innspill til planen. Arbeidet med Stavangers arkitekturpolitikk har nå startet og jeg ser fram til prosessen videre.