Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug mener de lave ankomsttallene viser at regjeringens politikk fungerer.

Gleder seg over lave asyltall

Antallet asylsøkere som kommer til Norge er nå så lavt at man må helt tilbake til midten av 1990-tallet for å finne tilsvarende tall. Det er gledelig, mener innvandringsminister Sylvi Listhaug.

 

Av Jens Marius Sæther 

– Det er gledelig at UDI i dag kan vise til at det ikke har kommet færre asylsøkere til Norge siden 1995. Det betyr at vi fører en politikk som fører til færre ubegrunnede asylsøknader, sier Sylvi Listhaug, innvandrings- og integreringsminister. 

I går la Utlendingsdirektoratet (UDI) fram årstall for 2017. UDI-direktør Frode Forfang kunne fortelle at antallet asylankomster mot slutten av fjoråret var så lavt at man må helt tilbake til midten av 1990-tallet for å finne tilsvarende tall. 

1.252 av de 3.546 asylsøkerne som kom til Norge i 2017 ble hentet fra Italia og Hellas gjennom EUs ordning med relokalisering. Hvis man ikke tar med dem som ble relokalisert, var antallet asylsøkere som kom i 2017 en tredjedel lavere enn i 2016. Tallene fra de to siste årene står i sterk kontrast til rekordåret 2015, da mer enn 30.000 personer søkte asyl i Norge. I år venter UDI rundt 3.000 ankomster. 

– Trenden med lave ankomsttall etter 2015 har forsterket seg ytterligere. Vi er nå på et nivå som er lavere enn det var i årene før 2015, sier Forfang. 

Legger ned mottak

Som følge av de lave ankomsttallene har UDI bygget ned mottakskapasiteten kraftig de siste to årene. I fjor ble 100 asylmottak lagt ned. 

– Det vil bli utfordrende hvis det skulle komme veldig mange asylsøkere igjen, men det er vanskelig å forsvare at vi skal bruke betydelige beløp på mottak som står tomme. Det viktige for oss er å lage et system som gjør at vi kan bygge opp kapasitet raskt hvis det skulle bli behov for det. 

UDI-direktøren mener regjeringens asylpolitikk er en av flere faktorer som kan forklare de lave ankomsttallene. 

– Hvilken politikk som føres, har en innvirkning på ankomsttallene. Vi kan ikke se bort ifra at Norge oppfattes som mindre attraktivt enn tidligere, men hvor sterk denne effekten er sammenlignet med andre faktorer, som grensekontroll, er vanskelig å si. 

Under dagens pressekonferanse var han klar på at det er stor usikkerhet knyttet til prognosen for 2018 og viste til at det fortsatt kommer mange asylsøkere til Europa. 

– For øyeblikket er det ingenting som tyder på et trendskifte, men jeg vil understreke at det er usikkert hvor mange som vil komme i 2018. De lave tallene kan ikke bare forklares med at det kommer færre til Europa. I Tyskland kom det over 200.000 asylsøkere i fjor. Når det kommer så mange til et land nær oss, viser det at det er et potensial for at Norge kan få flere, sier Forfang. 

Listhaugs forklaring

Sylvi Listhaug forklarer de lave anskomsttallene slik. 

– I tillegg til grensekontroller nedover i Europa har vi strammet inn innvandringspolitikken og vært tydelige i vår kommunikasjon om at man ikke får bli i Norge hvis man ikke har rett til beskyttelse. At vi har satset og lykkes med å returnere mange kriminelle og personer som har fått avslag på asylsøknaden i Norge er et viktig signal som gjør oss mindre attraktiv. 
Hun sammenligner Norge med Sverige når hun understreker betydningen av regjeringens strenge politikk. 

– Ser vi bort fra dem som ble relokalisert fra Italia og Hellas, så kom det snaut 2.300 asylsøkere til Norge i 2017. Ser vi på Sverige ankom det over 25.000 asylsøkere i fjor. Siden Sverige ligger nesten like langt mot nord som Norge holder det ikke bare å peke på stengte grenser som årsak til at det kommer færre. Politikk, signaler og tydelig kommunikasjon er også viktig, sier Listhaug. 

– Må ta imot flere

SVs Karin Andersen gleder seg ikke over de lave ankomsttallene. 

– Det er ikke færre mennesker som har behov for beskyttelse i verden. At antallet asylsøkere går ned, er et resultat av stengte grenser mot Europa og i Europa. Det er den triste siden av dette. 

Hun mener regjeringen nå må ta imot flere kvoteflyktninger. 

– Kapasiteten i flyktningleirene i nærområdene er sprengt. Norge må gjøre mer for å styrke asylretten internasjonalt. Vi kan heller ikke være en passiv tilskuer til spillet i Europa. I dag er ansvarsfordelingen veldig skjev. Det må være i alle lands interesse at den blir mer rettferdig. Hellas og Italia kan ikke ta på seg ansvaret alene, sier Andersen. 

Morten Bøas, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, mener norsk asylpolitikk har lite å si for hvor mange som kommer. 

– Det kommer færre til Norge fordi det kommer færre til Europa. Det er hovedforklaringen. I noen mindre miljøer blant flyktningene framstår noen land som lettere å få innpass i enn andre og det kan spre seg rykter. Da kan en restriktiv politikk ha en viss effekt, men i det store og hele avgjøres ikke dette av hva en minister oppi steinrøysa her gjør. Vi har ikke kontroll over EUs grensepolitikk og vi spiller heller ingen avgjørende rolle i de politiske prosessene som foregår i de landene flyktningene kommer fra.