Gir støtte til lastesykkel

Per A. Thorbjørnsen (V), leder for kommunalstyret for miljø og utbygging, mener det er mange gode grunner til at diesel- og bensinbilene skal ut av sentrum, og på sikt erstattes av el-lastesykler. Stavanger kommune har derfor innført en støtteordning for bedrifter som er registrert i Stavanger kommune og som vil bruke el-lastesykkel som transportmiddel.

– Alle bedrifter som i dag kjører diesel- og bensindrevne biler inn i sentrum, må benytte seg av denne ordningen, sier Thorbjørnsen til RA.

Han mener det er flere gode grunner til å søke om støtte.

– Vi får redusert klimautslippene, vi får redusert støy ganske betydelig, og vi skaper mer trygghet og trivsel inne i byen. I tillegg er det et femte poeng, man holder seg i god form.

LES OGSÅ: Over 3500 nye stillinger og færre arbeidsledige

Kan få 30.000 kroner

Støtteordningen er en del av Stavanger kommunes klima- og miljøplan og sykkelstrategiplan. Det var i utgangspunktet satt av 250.000 kroner til ordningen, men politikerne i kommunalstyret for miljø og utbygging økte budsjettet til 1.250.000 kroner. 
– Vi mener alvor med dette, og vi håper inderlig at dette kan gjennomføres, sier Thorbjørnsen.

Støtten er maks 30.000 kroner per el-lastesykkel, og den kan ikke utgjøre mer enn opptil 30 prosent av kjøpesummen- Det gis støtte til inntil fem el-lastesykler per søker.

– Vi vet at 60 prosent av forurensingen som Stavanger kommune er ansvarlig for, kan knyttes til transport. Det er i transportsektoren det største potensialet er, så nå håper vi virkelig at folk kommer med søknadene sine, sier den avtroppende politikeren.

LES OGSÅ: Ønsker seg handlings- og økonomiplanen i papirform

– Mitt beste kjøp

Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef i Stavanger kommune, forteller RA at støtteordningen er et tiltak for å støtte opp om målene i Klima- og miljøplanen om å redusere klimagassutslippene i kommunen.

– Vi ønsker at dette skal være med på å bidra til at flere ønsker å ta i bruk en el-lastesykkel, og dermed redusere biltrafikken og utslippene, sier hun.

Nilsen Aalhus forteller at fristen for å søke er 15. januar 2020.

– Vi vurderer søknadene ut ifra innholdet, og så vil søkerne få svar innen tre-fire uker, sier Nilsen Aalhus.

Hun har troen på at støtteordningen vil gjøre byen og innbyggerne godt.

– Det finnes allerede mange som har god erfaring med el-lastesykler, og hvis vi kan få enda flere som får god erfaring med dette, så vil det være bra for miljøet, trivselen i byen og for folkehelsen, sier hun.

Therese Utkilen, daglig leder i Hverdagsgodt, kjøpte en el-lastesykkel i 2015 og har aldri angret.

– Det er det beste kjøpet jeg noen gang har gjort, sier hun til RA.

– Det er flere grunner til at jeg valgte å gå til innkjøp av sykkelen. Det er en avgjørelse tatt med bevissthet på miljø, egen helse, lett framkommelighet, og som en gimmick. Det er en del av profilbildet vårt som bedrift, sier Utkilen.

Hun bruker sykkelen i både jobb- og privat sammenheng, og vurderer å gå til innkjøp av flere.

– Jeg oppfordrer alle til å søke om støtte, og gå til innkjøp av en el-lastesykkel. Vi vurderer å søke selv og kjøpe flere, sier hun.

LES OGSÅ: – Vi må finne nye tekniske løsninger innen landbruket

– Vinn-vinn-situasjon

Geir Isaksen, daglig leder i DHL, forteller at de kjøpte en el-lastesykkel for halvannet år siden.

– Det hele startet som et miljøprosjekt, men nå er det forretning. El-lastesykkelen leverer like mye som en stor lastebil, men koster under en fjerdedel av prisen, sier han til RA.

– Det er ingenting å lure på dersom man kjører i blant annet sentrum. El-lastesykkelen er helt genial. Vi har hatt en utfordring med at vi leverer varer som kommer inn samme dag. Varene har vært tilgjenge-lige først når sentrum holder på å stenge. Ettersom det er en sykkel kjører man mye friere i sentrum, og det er like produktiv som de mest produktive bilrutene vi har, legger Isaksen til.

DHL sin lastesykkel har et lasteplan på en kubikkmeter, og som kan romme 200 kg i varer. Nå ønsker den daglige lederen å investere i flere sykler.

– Det er effektivt og i tråd med miljøprofilen. Det er en vinn-vinn-situasjon, og ingen baksider med det, sier han.