Fylkeslegen har startet to tilsyn mot psykiatrisk avdeling:– Innesperret i ni døgn

Høsten 2014 iverksatte avdelingen behandlingsformen som heter Basal eksponeringsterapi (BET). Gjennomføringen førte til store reaksjoner fra pasientene. RA har intervjuet enkelte av pasientene, og de er ikke nådige i sin karakteristikk.

– Helt uten forvarsel fikk jeg beskjed om å gå til rommet. Der fant jeg en lapp for hvilke regler jeg var nødt for å følge, sier en pasient i 40-årene.

Isolasjon

Vedkommende, som har barn, forteller at de måtte være på rommet 24 timer i døgnet. De skal heller ikke ha fått lov å tegne, skrive, lese eller se på TV. Pasienten skal heller ikke ha fått lov å kontakte, eller bli kontaktet av nærmeste familie.

Pasientene reagerte sterkt på det de kaller for isolasjon. I ni døgn skal vedkommende ha sittet og kikket på rommets vegger.

– Jeg fikk ikke trekke luft ved en eneste anledning. På lappen sto det at vi kunne kontakte personalet én gang hver hele time, men da måtte vi kun snakke om det som kunne være en god framtid, og jeg frykter framtiden på det sterkeste, sier pasienten til RA.

Den ene pasienten RA har intervjuet har allerede en innebygget frykt for å bli sperret inne, og forteller om en voldsom frykt for det ukjente behandlingsprogrammet vedkommende og andre måtte gjennomgå.

– Jeg forsøkte med all overbevisning å fortelle personalet om frykten for å bli innesperret på denne måten, men jeg fikk ikke lov til å gå ut av rommet, forteller pasienten til RA.

Etter flere bekymringstelefoner fra kontrollkommisjonen og pasientene reagerte fylkeslege Pål Iden kjapt.

Representanter for Fylkeslegen dro til sykehuset for å sjekke forholdene.

– Jeg er veldig glad for at Fylkeslegen reagerte på tilbakemeldingene. Jeg sa til dem under besøket at vi ikke kunne gå ut av rommet. Ved en anledning satte jeg meg på en stol like utenfor døren. Da gikk alarmen etter kort tid, forteller pasienten.

Luftetid

Gjennomføringen og oppstarten av BET-behandlingen er ikke det eneste Fylkeslegen ser på med argusøyne. De har også tatt ut tilsyn med mistanker om at pasienter ved avdelingene ikke får nok luftetid.

Pasienter RA har snakket med forteller at det ved enkelte anledninger har gått så mye som tre uker uten utetid.

– Jeg har snakket med andre pasienter om problemstillingen, og det er mange som opplever lite luftetid som et stort problem, forteller en av brukerne ved psykiatrisk avdeling.

Nå det gjelder BET-behandlingen, sier fylkeslegen at han har fått opplyst at programmet, benyttet overfor pasienter på tvangsvedtak, foreløpig er stanset, og at det dermed ikke er noen fortløpende fare for pasienters sikkerhet.

Det avkrefter Kjetil Hustoft ved Stavanger universitetssjukehus, psykiatrisk divisjon.

– Behandlingsprogrammet er ikke stanset, sier han.

– Gransker forholdene

Fylkeslege Pål Iden bekrefter at de nå gransker behandlingsmetoden og bekymringene rundt lite luftetid.

Han bekrefter at de har tatt ut to tilsyn mot psykiatrisk avdeling ved Stavanger universitetssjukehus (SUS). Fylkeslegen ønsker å finne ut om pasientene som gikk gjennom den nye BET-behandlingen ble fratatt sine rettigheter.

Årsaken til tilsynet er bekymringsmeldinger fra kontrollkommisjonen og flere av pasientene.

Unødig tvang

– Hvis pasientene opplever BET-behandlingen som unødvendig tvang, så kan dette dreie seg om brudd på menneskerettighetene, og det anses som alvorlig. Mye tyder på at vilkårene for behandlingen var ganske så inngripende, og rapportene fra kontrollkommisjonen og pasientene kan minne om isolasjon, sier Pål Iden til RA.

Fylkeslegen forteller at det ikke er uvanlig med skjerming og isolasjon ved enkelte av avdelingene, men slike tilfeller skal skje etter bestemte retningslinjer.

– Skjerming og isolasjon kan benyttes for eksempel når det er fare for liv og helse, men da skal det fattes vedtak i forkant. Det er strenge regler for når isolasjon og skjerming kan benyttes i terapeutisk sammenheng, sier Pål Iden.

Vilkår ved sengepost

Han forteller at kontrollkommisjonen reagerte på skrivet pasientene fikk utdelt. Det som kalles vilkår ved sengepost var av en slik karakter at kommisjonen og pasienter reagerte.

– Det finnes klare regler for hva skjerming og isolasjon er, og ikke minst når og hvordan dette eventuelt skal tas i bruk. Vi ønsker også å finne ut om det i disse tilfellene burde vært et samtykke til en slik inngripende behandling, sier Iden.

Noe av årsaken til at det skal fattes vedtak i forkant skyldes pasientenes rettigheter.

– Vedtak ved isolasjon og skjerming er avgjørende. Uten det på plass kan pasienten miste både innsyn og klagerett, sier Pål Iden.

Fylkeslegen valgte å sende ut representanter for stedlig tilsyn. Det forsterket inntrykkene.

– Vi snakket med både personell og pasienter. Samtalene og observasjonene ga oss nok til at vi valgte å gå videre med saken, sier Iden.

Ba om journaler

For å sjekke om pasientene er blitt behandlet riktig har fylkeslegen tatt noen grep. Ifølge ham er det ikke lenger noen pågående fare for nye brudd.

– Etter det jeg kjenner til er BET-behandlingen i denne formen satt på vent. Vi ønsker å finne ut om gjennomføringen har skjedd på en forsvarlig måte. All behandling skal være virksom og med minst mulig bieffekter. Den skal skje i takt med pasientenes verdighet og selvbestemmelsesrett. Vi har bedt om journalene for en skikkelig gjennomgang, sier han.

Bekymringsmeldinger

Fylkeslege Pål Iden har også tatt ut et annet tilsyn overfor psykiatrisk avdeling. De har mottatt flere bekymringer når det gjelder pasientenes muligheter for utetid.

Meldingene om at enkelte må oppholde seg innendørs i ukevis er urovekkende nyheter.

– Vi skal gjøre det vi kan for å avdekke hva dette eventuelt skyldes. Kombinasjonen høyt belegg og få pleiere kan øke tvangsbruk. Det er opp til avdelingsleder og andre i ledelsen å sørge for at det til enhver tid er nok ansatte på jobb. Kompetansen er også avgjørende, sier han.

– Kommenterer ikke detaljer

Sjeflege Kjetil Hustoft ved Stavanger Universitetssjukehus ønsker ikke å kommentere tilsynet som fylkeslegen har opprettet på bakgrunn av bekymringsmeldinger fra pasienter og kontrollkommisjonen.

– Det vil ikke være riktig av oss å gå inn på detaljene rundt dette tilsynet. Noe av årsaken til det skyldes at dette fremdeles er under behandling av både oss og fylkeslegen, sier Kjetil Hustoft til RA.

Avdelingssjef for spesialisthelsetjenesten for voksne ved psykiatrisk divisjon, Håkan Nordin, forteller at BET for første gang ble tatt i bruk ved SUS høsten 2014.

– Dette programmet er for en spesiell type pasienter. Behandlingsprogrammet er fremdeles i gang, og vi opplever gode resultater, sier Nordin.

Ikke tvang

Kjetil Hustoft og Nordin mener denne behandlingen ikke kommer inn under tvang eller isolasjon, og at det dermed ikke var nødvendig med spesielle vedtak i forkant av oppstarten. De forteller at BET behandling er rettet mot få pasienter som man ikke har kommet godt nok i mål med tidligere. Vedtak om bruk av tvang i form av mekanisk tvang (beltelegging), holdning eller isolasjon brukes bare når det er akutt fare for at pasienten skal skade seg selv eller andre.

- Dette blir journalført, det blir fattet vedtak, og vedtak legges fram for kontrollkommisjonen. Pasientens rettsikkerhet ivaretas da ved at pasienten kan klage på vedtaket. Psykiatrisk divisjon er meget nøye på at all bruk av tvang registreres når pasientens autonomi / frihet påvirkes, sier Kjetil Hustoft.

– Har tatt grep

Kjetil Hustoft forteller at de med tanke på det andre tiltaket har tatt de grepene fylkeslegen har bedt om.

– Vi har over noen uker gjort det vi kan for å loggføre utetiden ved våre skjermingsavdelinger. Da ved å følge fem pasienter meget nøye. I den loggførte perioden hadde 74 prosent av pasientene utetid ved de aktuelle skiftene. 18 prosent hadde ikke utetid, mens det i ni prosent av tilfellene ikke kunne dokumenteres med hundre prosent nøyaktighet, sier Hustoft.

Sjefslegen forklarer at noen av årsakene til at pasientene ikke fikk luftetid var at vedkommende kanskje ikke ønsket, hadde besøk, eller at tilstanden var av en så alvorlig karakter at utgang ikke var forsvarlig.

– På sengepost må vi hele tiden ivareta sikkerhet. I tillegg skal vi ha en logistikk som betyr at når en pasient skal gå ut i frisk luft, må vi ha nok personell tilbake på post. Psykiatrisk divisjon arbeider innenfor personellmessige og økonomiske rammer. Vi gjør det ytterste for at våre pasienter både skal få mulighet til frisk luft og besøk av pårørende, sier han.