Fullstappet kattehotell

– Det er katastrofalt galt med folk som ikke tar vare på kjæledyrene sine. De kan jo ikke ha samvittighet, sier Leif Andersen om medieoppslagene om hjemløse katter som dukker opp hver sommer.

Andersen har drevet Zarstø hunde- og kattehotell i snart 30 år. I 1989 startet han hundehotell, og to år senere utvidet han, og åpnet opp for katter. I løpet av sine snart 30 år har han lagt merke til en stor endring hos dyreeierne.

LES OGSÅ: Savner at folk tar ansvar for dyrene sine

– De siste årene har folk blitt mye flinkere til å bestille plass til kattene sine, på lik linje som de gjør med hunder, sier Andersen til RA.

Fullt i juli

På Zarstø er det plass til 39 katter, og pensjonatet er fullt i hele juli.

– Allerede i mars ble hundehotellet fullbooket, mens kattehotellet sakte, men sikkert har fylt seg opp. I går kom de siste seks kattene inn, så nå er det fullt til slutten av juli, sier Andersen.

– Når det gjelder katter, er det veldig sesongavhengig. I sommerferien, i påsken og rundt juletider er det ofte stor pågang på kattesiden, legger han til, og nevner samtidig at det er én ting som er spesielt viktig når dyrene skal på pensjonat.

– De må vaksineres. Er de ikke vaksinert, får de ikke bo her, på grunn av smittefare, sier han.

Katteburene på Zarstø blir rengjort daglig, dyrene blir børstet og kattene får komme ut av burene for å lufte seg når de trenger det. Andersen er klar over at et pensjonat ikke er det samme som å være hjemme, men han sier dyrene er flinke til å tilpasse seg.

– Noe av det viktigste for dyrene er den menneskelige kontakten. Derfor er vi flinke til å snakke med kattene, og når de er ute av burene, lar vi de gå rundt sammen med oss, sier Andersen.

Vil ikke vokse

Prisene for dyrepass på Zarstø er 180 kroner døgnet for katt, og 270 kroner døgnet for hund. Selv om sommermånedene fylles fort opp, ønsker ikke Andersen å utvide.

– Jeg blir ofte spurt om det, men vi vil ikke bli større. Vi er en liten familiebedrift, og vi er lykkelige som små, sier han.

LES OGSÅ: Denne katten ble funnet med omfattende skuddskader

Det er flere grunner til at han ikke ønsker å bli større.

– Da jeg startet, ønsket jeg å bygge en kennel jeg ville plassert mine egne hunder i. Du må jo ha tid til alt, og blir vi for store, blir det fort mindre tid per dyr, legger han til.

Inviterer til besøk

Andersen har erfaring med at enkelte assosierer ordet «kennel» med noe negativt, og han inviterer derfor de som ønsker til å ta en titt på pensjonatet før de plasserer dyret der.

LES OGSÅ: Debatt: «Dyrepoliti for hvem?»

– Til de som vurderer å ha dyrene her, pleier jeg å si at de kan komme innom og se hvordan det ser ut, og så la magefølelsen avgjøre om dette er noe de ønsker eller ikke, sier Andersen.

– Det går ikke an å lure en dyreeier. Han ser med en gang om dyret har hatt en fint opphold eller ikke.

Dyrebeskyttelsen: – Får daglig inn meldinger

– Det er som det er hvert år – nå er det katter og kattunger i alle kriker og kroker i distriktet, sier Egil Heine Strand, leder i Dyrebeskyttelsen Norge Nord-Jæren, til RA.

Daglig får de inn meldinger om forlatte dyr, for det meste katter, og nå er kapasiteten til Dyrebeskyttelsen sprengt.

– Dersom ikke flere melder seg som fosterhjem, har vi ikke kapasitet til å ta inn flere dyr hos oss, dessverre, sier Strand.

Han forteller at mange dumper katter – noen dumper dem for at de skal bli funnet, mens andre dumper dem på steder hvor det er sannsynlig at de ikke blir funnet.

LES OGSÅ: Gleder seg til slangesalg – får hets

– Dette er et problem hver eneste sommer, men i år følte vi problemet kom raskere og tidligere enn før, legger Strand til.

Likevel ser han en liten endring.

– Selv om det er veldig mange triste saker, har jeg et inntrykk av at bevisstheten rundt katter og dyrehold blir bedre. Mitt inntrykk er at flere blir gode og ansvarsfulle dyreeiere, sier Strand.

Selv om andelen ansvarsfulle er økende, er den fremdeles ikke stor nok, mener Strand.

– Vi ønsker at det skal bli lovpålagt med id-merking og kastrering. Da kunne mye vært unngått, sier han.

Mattilsynet: – Kattene skal ha tilsyn

Mattilsynet merker en forsiktig endring i folks katteholdninger, men sier de fremdeles får bekymringsmeldinger.

– Vi får spesielt mange telefoner på våren og sommeren når kullene med kattunger kommer, sier Marianne Engelsgjerd, seksjonssjef for planter og dyr i Mattilsynet.

– Det kommer en del telefoner fra bekymrede naboer, som melder fra at naboen har reist på ferie uten tilsyn til katten, legger hun til.

Engelsgjerd refererer til dyrevelferdsloven, som sier at katten skal ha tilsyn minst én gang per dag.

– Det betyr ikke bare en skål med mat, men også sosialt samvær med mennesker. Kattens behov for sosialisering er tydelig og dokumentert, og får den ikke det, vil den få en reaksjon.

LES OGSÅ: Rogaland får «dyrepoliti»