Stavanger

Full panikk på kjøkkenet

Årets stavangerkunstner, Ole Christoffer Ertvaag er glad for å kunne bidra på årets Gladmatfestival.

– Hva nøyaktig er det du skal gjøre under Gladmatfestivalen i år?

– Sammen med to fjotter fra Østlandet jeg gikk på Teaterhøgskolen med, skal vi utgjøre verdens dårligste restaurantteam. Det skal bli litt panikk på kjøkkenet.

– Hva kan folk forvente av Gladmat-middagen med dere?

– En kokk som ikke greier å uttale en eneste rett, en bartender som bare kan lage gin & tonic og, selvfølgelig, sinnssykt god mat. Men det skal ikke vi stå for. Vi får nok ikke lov til å ta i maten engang.

– Hva gleder du deg mest til?

– Som resten av Stavanger kjenner jeg jo godt til Gladmaten. Men det skal bli kjekt å være på innsiden denne gangen. Dessuten, som årets stavangerkunstner, føler jeg jo at jeg bør bidra med noe til byen. Jeg er jo ikke musiker eller noe, så det ble slik jeg kunne involvere meg.

– Hvilket forhold har du til Gladmat?

– Jeg har aldri deltatt på en Gladmat-middag før, men har alltid vært veldig stolt av festivalen. Stavanger har jo på mange måter blitt en brikke i et gastronomisk landskap og det er jo kult.

– Er det litt obligatorisk å være med på den mest stavangerske festivalen nå som du er blitt årets kunstner her?

– Jeg føler ikke noe press, men synes derimot det er hyggelig å bidra til kulturbyen Stavanger.

– Hvordan reagerte du da du fikk prisen?

– Da jeg fikk telefonen, synes jeg selvfølgelig det var kult, men da jeg sto på Ledaal og mottok prisen, begynte jeg å grine. Jeg har alltid tenkt at det er i Stavanger jeg har lyst til å bo og være kunstner. Jeg er veldig stolt av byen, av teateret og av filmmiljøet her. Og når byen du er glad i plutselig gir deg en stor klem, er det rørende.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Her må jeg være klisjé og svare «Peer Gynt». Det er den eneste boken jeg har grått av. Jeg gråter egentlig ikke så ofte, selv om jeg har nevnt det to ganger nå.

– Hvem var din barndomshelt?

– David Beckham.

– Ville du bli fotballspiller?

– Ja, men jeg var ikke god nok, så jeg ble skuespiller i stedet.

– Hva misliker du mest ved deg selv?

– At jeg tar alt altfor alvorlig.

– Hva gjør du når du skeier ut?

– Da er jeg altfor frekk med folk. Av og til tar jeg av meg klærne. Jeg sier for mye.

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for? 

– Uten å bli for politisk, ville jeg nok gått i tog for å gjøre det bedre for flyktningene.

– Er det noe du angrer på?

– Ja, masse. Akkurat nå angrer jeg på at jeg ikke har trent mer i år. Jeg skal jo inn i en speedo nå, vet du.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Zlatan Ibrahimovic. Eller Leonardo DiCaprio.

Mer fra Dagsavisen