Nyheter

Fuglesang og råskap

En 50 år gammel bok om fugleliv i England kan omvende enhver bilist til syklist, og enhver sofasliter til pasjonert fuglekikker.

PROSA

J.A. Baker

«Vandrefalken»

Oversatt av Christian Heyerdahl

Solum Bokvennen

###

«Vandrefalken» av J.A. Baker (1926–1987) er betraktet som et lite mesterverk, og er nå for første gang oversatt til norsk. Den kom ut i England i 1967, i en periode da falkebestanden var sterkt truet, også i Norge. I dag er vandrefalken tilbake på et akseptabelt nivå. Men J. A Baker skal ha vært overbevist om at denne fuglen ville forsvinne fra England på grunn av den økende bruken av miljøgifter i jordbruket.

«Vandrefalken» er ingen ordinær fuglebok. Den er et stykke prosalyrikk som løfter leseren inn i en magisk verden. Ikke i kraft av romantisering av natur og dyreliv, snarere tvert imot. Brutaliteten og nådeløsheten hentes fram i detaljerte beskrivelser av reinskrapte fuglelik og falkens overlegne evne som hurtigstupende drapsmaskin. Falkens klo er «en kanyle» som kjøres inn i offeret. Dette er en bok der det rå og vitale har en selvfølgelig og sentral plass. Det er tett med metaforer og poetisk bildebruk i denne boka, de overrasker og forbløffer med sin presisjon og oppfinnsomhet. Tidvis kan denne stilistiske elegansen også bli trettende. Den gir ikke leseren et nødvendig pusterom, eller mulighet til å hvile ut i et i et mindre intenst litterært landskap.

Les også: «Lokalt anarki» har ført fuglene «ut på kanten av stupet»

Men det er kanskje en smålig innvending overfor en bok som så sublimt makter å løfte selve livsmysteriet inn i fuglekikker-manien. J.A. Baker selv skal ha vært en lett giktisk mann som levde et rolig og avsondret liv i en liten by i Essex i det nordøstre England. Han tilhørte ikke noe litterært miljø, men skal selv tidlig ha vært klar over sine litterære evner, som altså først slo ut i blomst da hans interesse for vandrefalken utviklet seg til en besettelse. Gjennom en periode på ti år, fra 1954 til 1964 skal Baker ha syklet og gått, han kunne ikke kjøre bil, gjennom dette landskapet ved kysten av Essex. Et landskap som veksler med dyrket mark, marskland, mudderflater, slake åser og skogkledde høyder. Her kunne han noen dager bevege seg mange kilometer på jakt etter vandrefalken, i heldige stunder kunne han komme på kloss hold.

I mange år skrev J.A. Baker dagbok fra sine vandringer, og «Vandrefalken» er et konsentrat av disse nedtegnelsene. I bokas åpning forteller han om landskapet i Essex og om sine første møter med vandrefalken og hvilket uforglemmelig inntrykk denne fuglen gjorde, «den plutselige lidenskapen og brutaliteten en vandrefalk stråler ut fra himmelen», «armbrøsten som farer gjennom luften». Han beskriver med fryd de store øynene, mørke med en hvit ring ytterst, den flotte fjærdrakten, som på en voksen fugl er blå eller blåsvart på oversiden, ofte med mørke tverrstriper på det hvite brystet og det karakteristiske svarte kinnskjegget. Også klørne og «den fugledrepende baktåa» blir detaljert beskrevet.

Les også anmeldelsen av filmen «Kvinne på krigsstien»: Islandsk klimaaktivist blåser til strid (+)

Det samme blir vandrefalkens morgenritual: «Dagen begynner med en langsom, makelig flukt fra hvilestedet til nærmeste badebekk. Etter badet bruker den en time eller to på å tørke fjærene, stelle seg og sove». Før den er klar for dagens og kveldens jakt. Og det er nettopp «Jakten» som utgjør hovedtyngden av boka, og denne delen er utformet som en dagbok med presise og vakre beskrivelser av vær og temperatur, av skyformasjoner og skiftende lys. Og fuglelivet naturligvis! Falkens matfat. J.A. Baker er en skarp og lidenskapelig iakttaker, en kjenner som skriver med innsikt om de enkelte fugleartene. Og som på uforglemmelig vis kan streke opp et bilde, av eksempelvis to døde hegrer «de lå i snøen sammen, som et par tynne, grå krykker». Eller om kattugla han kommer over i et furutre en tidlig kveldstime. Forfatteren besnæres av det hjelmkledde ansiktet: «.. hjelmeffekten var grotesk, som om en fortapt og innskrumpet ridder var visnet til en ugle».

«Vandrefalken» oppleves som et røft og sannferdig stykke litteratur, der naturen forsøksvis betraktes fra den andre siden: «Vi er morderne. Vi stinker død. Ingen smerte, ingen død er frykteligere for et vilt dyr enn frykten for mennesket.», skriver J.A. Baker. Tre nåtidige engelske forfattere og miljøforkjempere har skrevet henholdsvis om forfatteren J.A. Bakers liv, om teksten og et etterord. Kanskje litt i overkant for en bok som til de grader står så støtt på egne bein.

Mer fra Dagsavisen