Civita-leder Kristin Clemet gir ikke opp kampen for søndagsåpne butikker, og advarer mot politisk vedtatt kos. FOTO: TERJE BENDIKSBY, NTB SCANPIX

Friheten til å være Clemet

LEDER: Kristin Clemet illustrerer dilemmaet ved friheten hun krever på vegne av seg selv og en velfødd middelklasse, nemlig at hennes frihet betales av noen andre, skriver Bjørn G. Sæbø.

Søndagsåpne butikker er igjen på dagsorden – ikke minst fordi regjeringens Jeløyaerklæring går inn for mer handel på ukens sjuende dag. Tidligere byrådsleder i Oslo, Erling Lae (H), har også levert en utredning om hvordan reglene for søndagshandel kan forbedres. I dag er regelverket mangelfullt, der dagligvarebutikker på 100 kvadratmeter får være åpne, hagesentre har så å si full søndagsfrihet, og såkalte turistkommuner også kan nyte godt av full søndagsåpenhet.

Det er ingen tvil om at søndagsregelverket trenger en helgevask, mer forunderlig er det at regjeringen heiser søndagsåpent opp til en så viktig sak at den fortjener plass i Jeløyaerklæringen. Civita-leder og tidligere Høyre-statsråd Kristin Clemet bruker Aftenposten til å harselere over opposisjonens motstand mot hverdagsåpne søndager. «Det er nemlig søndag, og da skal vi, ifølge opposisjonspartiene på Stortinget, «kose oss!» Opposisjonens ønske om søndagen som annerledesdag og familietid, turdag og fridag får så hatten passer – og ikke minst reagerer Clemet på at de samme partiene mener det de mener selv etter at Erling Lae har laget en utredning til tre millioner kroner. Kristin Clemet har en tendens til å framføre høyresidens egentlig tanker i en logisk og lettfattelig rekkefølge, men for en gangs skyld ser tenketanklederen ut til å skrive på tom tank.

Norske åpningstider er allerede blant Europas mest liberale. Selv på mindre steder er det mulig å handle fra klokken 07.00 til 23.00, det er døgnåpne bensinstasjoner og søndagsåpne brustadbuer. Clemet legger vekt på mangfoldet, de 40 prosent som bor alene og det sosiale ved å jobbe. Kristin Clemet illustrerer dilemmaet ved friheten hun krever på vegne av seg selv og en velfødd middelklasse, nemlig at hennes frihet betales av noen andre. Søndagsarbeidende foreldre trenger barnepass, det trengs søndagsåpne barnehager, og flere vil få belastningen det er å jobbe når venner og familie har fri.