«Frihet for de mange, ikke for de få»

KRONIKK: Ulempen med individfrihet er at dette kan gjøre andre mennesker ufrie.

Av: Paal Kloster, 1. vara for SV i Stavanger bystyre

For mange føles det viktig å være fri til å kunne gjøre akkurat det man vil akkurat når man vil. Helst uten innblanding fra voksne, eller for eksempel fra staten. Dette er en ideologi eller et tankesett som er som er særlig utbredt på høyresida i politikken. Det kalles liberalisme, og det dreier seg om individfrihet. Ulempen med utøvelse av individfrihet er at dette kan gjøre andre mennesker ufrie. Kjører du i 160 kilometer i timen på en vanlig vei, utsetter du andre mennesker for livsfare i tillegg til deg selv. Med fartsgrenser beskyttes andre trafikanter mot uakseptabel risiko. Et annet eksempel er røykeloven. Loven sørger for at vi beskyttes mot skader som følge av passiv røyking. Ved å gi fra oss noe, men ikke all individfrihet, kan vi gjøre andre mennesker frie.

Det er helt naturlig å ønske å være fri. Men mange trenger derfor å bli beskyttet mot de som søker å utnytte mennesker i en sårbar tid og posisjon. Drømmen om det helt frie livet er paradoksalt nok oppskriften på å bli løsarbeider. Å være redd for å inngå et langvarig, forpliktende arbeidsforhold er å be om midlertidig ansettelse. Vikar- og  bemanningsbransjen skor seg på frihetsdrømmen og på usikre tider.

Det er et temmelig skrudd fenomen at vi har vikar- og bemanningsbyråer. SV vil at fast ansettelse skal være regelen, og vil kutte ut bemanningsbransjen. Bransjen konkurrerer på pris, særlig ved å gi de ansatte dårligere pensjonsvilkår. Vikarer skal være til for å kunne steppe inn ved sykdom. Vikarer skal også være fast ansatte. Sykefravær er helt normalt, og bemanningen må være slik at det ikke blir unntakstilstand når folk blir syke. Høyt sykefravær er ofte et symptom på feil bemanning eller dårlig ledelse. Det er dårlig gjort å beskylde ansatte på generell basis for dårlig arbeidsmoral når sykefraværet går opp.

Unge mennesker blir ofte fortalt at det står klar en nisje i livet til dem. Det gjør det jo ikke for de aller fleste, den må de lage selv. Budskapet om at alle kan bli hva som helst skaper mange tapere. Hvor mange statsministre eller kripos-sjefer kan det være i dette landet? Uten sikker inntekt og fast ansettelse kommer unge mennesker seint i gang med å etablere seg, og de stifter familie seint. Det blir få barn fordi det er få år å få unger på når førstefødte kommer til verden når mor har passert tretti. Den samme utviklingen har vi sett i mange land i Europa. De langsiktige følgene av det fødes få barn er dramatiske.

Det er mulig å gjøre andre mennesker fri. Ved å gi fra oss litt individfrihet kan andre mennesker bli frie. Men gir vi fra oss for mye individfrihet får vi totalitære samfunn med ufrie mennesker. I Norge har det lenge vært en slags balanse mellom individfriheten og den kollektive friheten, ved at høyre-og venstresida har holdt hverandre i sjakk. På område etter område er det nå grunn til å rope varsku. Det gjelder blant annet bolig- og næringslivspolitikken og sentraliseringstendensene i samfunnet. Alt pratet fra høyresida om valgfrihet er basert på illusjoner, idet valgfriheten bare gjelder en del av befolkningen. Boligmarkedet gjør mennesker ufrie når en stadig økende del av inntekten må brukes til boligutgifter. Det ensidige, oljebaserte næringslivet har gjort en hel landsdel ufri. Sentralisering gjør mennesker i distriktene ufrie ved at stadig flere må pendle til arbeidet. Når du må pendle fordi de nye arbeidsplassene bare etableres i pressområdene, har du havnet i en tvangssituasjon.

SV arbeider for mer frihet for flere. Om litt over et år er det valg, og da kan det være bra å stemme på et parti som vil at flere skal få smake friheten.