Debatt

«Friere faglighet og mindre byråkrati i hjemmetjenesten»

Det høres ut som en drøm, men nå blir det virkelighet i Stavanger. SV hadde som en av sine hovedsaker i fjorårets kommunevalgkamp at stoppeklokkene i eldreomsorgen må stoppes. Nå ser det ut til at kampen vår gir resultater i hjemmetjenesten i byen vår.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av Ingrid Kristine Aspli, bystyrerepresentant og medlem i kommunalstyret for levekår (SV), og Eirik Faret
Sakariassen, kommunalråd og gruppeleder (SV)

I dag har alle som får hjemmetjenesten på besøk et vedtak om hva slags hjelp de trenger, og hvor mange minutter denne hjelpen skal ta. Dette vedtaket er fattet av et bestillerkontor, etter et besøk hos den aktuelle borgeren. Så sender bestillerkontoret bestillingen til hjemmebaserte tjenester i bydelen som skal gi pleie til den enkelte. De som gir pleie, kalles utføreren. Modellen heter bestiller-utfører-modellen.

SV ønsker at vi i framtiden skal omtale de som mottar hjemmehjelp for borgere, framfor brukere. Vi skal jo selv være aktive parter (borgere), ikke passive brukere.

Minuttvedtak har en konsekvens, nemlig at pleierne får et tidspress på seg. Vi vil at hjemmesykepleierne skal ha tid nok til å se borgerne i øynene, framfor å måtte se på klokka. Vi skal stole på at de vet best hvordan tiden brukes basert på hva den enkelte trenger, og ha tillit til at de kan bruke sin faglighet til å gi den enkelte innbygger god behandling.

En doktorgradsavhandling om prioriteringer i hjemmesykepleien kom fram til at samtlige av sykepleierne som hadde blitt intervjuet beskrev tidsmangel som en begrensning. «Særlig de som jobber i bestiller-utfører modellen, der tiden de skal bruke på hver pasient er forhåndsbestemt, sliter med følelsen av at det er klokken som styrer dem, ikke pasientenes individuelle behov,» forklarte forfatteren. Dette skyldes for eksempel at ikke alle oppgaver er så lett å tidfeste, og at behovene hos en person kan være i stadig endring.

Systemet fungerer slik at en må føre avvik om en bruker ekstra tid på å gi medisin, at det må søkes et bestillerkontor straks situasjonen har endret seg og be om ekstra minutter til den ene eller den andre aktiviteten. Dette gjør at byråkratiet øker.

En forskningsrapport kalt «Tid for omsorg» har analysert konsekvensene av bestiller-utfører-modellen. Rapporten beskriver at en av konsekvensene er at både bestiller og utfører opptatt av å formalisere og dokumentere hva hjelpemottakeren har krav på. «Erfaringer fra denne organisasjonsformen tyder på at vedtak stadig blir revurdert og at tid brukt til administrasjon og dokumentasjon øker.»

Både Norsk Sykepleierforbund, Seniorsaken og Fagforbundet har vært tydelige på det samme. Et brennende innlegg fra Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo har beskrevet situasjonen svært godt:

«Vi vil vekk fra bestiller-utfører modellen med detaljerte vedtak på minutt tid i hjemmetjenesten. I stedet vil vi ha vedtak som sier at fru Hansen skal ha hjelp til å stå opp om morgenen, få hjelp til å stelle seg og hjelp til mat og medisiner. Så er det opp til hjemmesykepleieren og fru Hansen hvordan dette skal foregå. Hjemmesykepleieren vil bedømme situasjonen faglig og fru Hansen får et ord med i laget.»

Stavanger SV var sammen med Fagforbundet og Fellesorganisasjonen (FO) på studietur til København i fjor. I København har de med borgermester for helse og sundhed, Ninna Thomsen i spissen, gjennomført ein «tillitsreform» i hjemmetjenesten, som startet med et forsøksprosjekt i 2012. Dette betyr mindre detaljstyring, mindre byråkrati og rapportering, mer frihet til de ansatte til å ta faglige vurderinger og mer rom for sunn fornuft av tidsbruk. Resultatet ble mer tillit, mer fleksibilitet og mer tid til faglige gjøremål.

Vi ble svært inspirerte, det samme prøves nå ut i flere bydeler i Oslo, og nå vil vi prøve ut det samme i Stavanger. Derfor har SV forhandlet med Høyre, Frp, Venstre, KrF og Pensjonistpartiet og vi har kommet fram til forslag om et prøveprosjekt som vi har kalt «friere faglighet og mindre byråkrati» etter inspirasjon fra København. Dette prosjektet skal opp på dagsorden i kommunalstyret for levekår i kveld. Og hva innebærer dette prøveprosjektet helt konkret?

1. Minuttvedtak fjernes. Det handler om at minuttvedtakene for hver aktivitet for hver borger fjernes. I København er disse erstattes med mer romslige kategorier: Trenger du lett, moderat, omfattende eller total støtte? En slik inndeling er tenkt å veilede hjelperen i tidsbruk, ikke styre den. I vårt prøveprosjekt vil en prosjektgruppe få ansvaret for å finne ut hva som best kan erstatte de tidligere minuttvedtakene.

2. Bestiller samlokaliseres med utfører. Prøveprosjektet vil minke avstanden mellom den som fatter vedtak og den som vedtaket handler om. Dette gjøres ved at funksjonen til bestillerkontoret flyttes ut til den enkelte hjemmebaserte avdeling, slik at en i større grad sammen med dem som er i daglig, direkte kontakt med borgerne, og borgerne selv, tar avgjørelser om hvordan hjelpen skal se ut.

3. Rapporteringskrav reduseres så mye som mulig. Både Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund har vært tydelige i media på at altfor mye penger i helse- og omsorgssektoren brukes på byråkrati, kontroll og administrasjon. I prøveprosjektet beskrives at rapporteringsrutinene skal reduseres til et minimum. Slik vil prosjektet frigjøre midler fra byråkrati til utøving av fag i direkte kontakt med borgerne.

Stavanger SV ønsker på sikt at friere faglighet og mindre byråkrati skal gjennomsyre hjemmetjenesten i hele vår kommune. Nå starter vi ved en eller to bydeler, og er optimistiske og forventningsfulle til resultatene av dette når vi evaluerer etter tre år. Vi håper og tror vi med dette lager en bedre hverdag og bedre helse for den som mottar hjelp, og også en bedre hverdag og bedre helse for den som gir hjelp.

Stavanger SV ønsker på sikt at friere faglighet og mindre byråkrati skal gjennomsyre hjemmetjenesten i hele vår kommune.

Mer fra: Debatt