Fremtidens skole må fungere for gutta våre også

DEBATT: Hvilket samfunn får vi dersom ulikhetene mellom gutter og jenter i skolen ikke utjevnes?

Av Hege Eriksen Nordbø (nestleder i Våland- og Eiganes bydelsutvalg, Venstre), Line Cecilie Møller Christiansen (Representant i levekårsstyret, Venstre) og Anette Frøyland (representant i administrasjon – og lønn, Venstre)

Forskjellene mellom gutter og jenter i grunnskolen vedvarer. Det viser flere undersøkelser som nylig er publisert. Til tross for at ulikhetene mellom gutter og jenter i grunnskolen har vedvart gjennom mange år makter vi altså ikke å snu utviklingen, og finne den riktigste miksen av innhold for at skolen skal bli en læringsfull arena og oppleves som meningsfull for det store mangfoldet av våre barn og unge. 

Vi som skriver denne kronikken prøver å se for oss hvordan bildet blir om en generasjon dersom vi ikke klarer å snu utviklingen. Hvilket samfunn får vi dersom ulikhetene mellom gutter og jenters resultater i skolen ikke utjevnes? Hva om forskjellene øker inn i neste generasjon? Så langt viser nemlig forskning at de store kjønnsforskjellene i norsk skole vedvarer, og endog er høyere enn i mange land vi ofte sammenligner oss med. Rapportene, som presenterer de siste funnene, ble laget for ekspertutvalget om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner ledes av Folkehelseinstituttet-direktør Camilla Stoltenberg i begynnelsen av oktober i år.

Funnene bør få flere enn oss til å reagere, og det gjør det heldigvis. Temaet engasjerer mange, og er gjenstand for stor debatt og forskning. I tillegg til ovennevnte rapporter, var konsekvensene av ulikheter debattert på Stavangers nye økonomifestival, Kåkånomics. Kloke hoder prøver å forstå sammenhengene.
I stavangerprosjektets rapport «Det lærende barnet - samarbeidsprosjekt mellom UiS og Stavanger kommune» vises det til signifikante forskjeller i gutter og jenters prestasjoner innen matematikk, språk, motorikk og sosial kompetanse. Dette er synlig allerede i barnehagen, og vedvarer for de gutter som skårer lavt også senere i utdanningsløpet. De fortsetter altså å gjøre det dårligere på skolen enn jenter! 

At gutter er senere på språkutvikling og at de forstår færre ord kan føre til at de blir ekskludert i lek fordi de ikke forstår hva leken handler om. De er i tillegg mindre interessert i språkaktiviteter som det å lese bøker og å være med på språkleker enn det jenter er. Prosjektet konkluderer med at man kan finne ut at barn som er svake i matte, språk og sosiale ferdigheter på barneskolen allerede var svake i samme tema da de var i toårs alderen.   Dette må få konsekvenser for hvordan vi legger opp utdanningsløpet for våre barn. Det er for sent med tidlig innsats når de begynner på skolen. Vi må begynne i barnehagen. Vi må se på lek og læring sammen og vi må øke bevisstheten rundt dette hos dem som arbeider med barn i barnehagealder.
Mens mye har endret seg i samfunnet ellers er det for skolen sin del en del som er gjenkjennbart fra da våre oldeforeldre gikk på skolen.  For eksempel har vi ikke endret klasserommet nevneverdig Ungene sitter fremdeles på rekke og rad, forskjellen er at dagene er lengre, skoleløpet utvidet og innholdet annerledes. Heldigvis har enkelte skoler begynt å fokusere på mer praktisk undervisning, med for eksempel matteundervisning i skolegården.

Vi snakker om at vi lever i den teknologiske tidsalderen der arbeidsmarkedet globaliseres og digitaliseres. Derfor krever det at vi evner å tilegne oss nye kunnskaper og at vi kan omstille oss raskere. Mange yrker som vi kjenner i dag er, og vil bli, erstattet av automatisering, robotisering, kunstig intelligens og tingenes internett. Dette er en del av virkeligheten vår. Ungdommer som da ikke har fullført videregående vil på sikt ikke ha mulighet for å komme inn på arbeidsmarkedet og inn i arbeidslivet. Sammen med svake sosiale ferdigheter, er det ikke vanskelig å forestille seg at konsekvensene for gutter er store, og at dette kan utvikle seg til et større samfunnsproblem frem i tid. Vi må finne løsninger fordi frykten vår er at vi kan få en gruppe mennesker som lever på skyggesiden av samfunnet. Utenfor arbeidslivet, utenfor familielivet og uten en meningsfull hverdag, fordi vi ikke har klart å ivareta deres rett til å lykkes på skolen og bli en del av fellesskapet. Det er viktig å understreke at det ikke er et problem at jenter gjør det bra på skolen, de skal ikke bremses, men vi må klare å fange opp gutter tidlig og finne gode tiltak for å hindre utenforskap.

Basert på forskning, på evalueringer, på erfaringer skal forskere og fagpersoner komme med råd til hvordan vi som samfunn kan innrette oss på kort og på lang sikt. Slik at neste generasjons skolebarn lykkes, både guttene og jentene. Vi som politikere må lytte uavhengig av politisk ståsted og posisjon slik at vi kan legge rammene for en best mulig skolepolitikk.
Venstre er kjent for å være skolepartiet. Vi har en stolt og lang skolepolitisk historie å vise tilbake på. Nå er det derimot fremtiden som gjelder. Hvordan kan vi legge rammene for å øke livskvaliteten til de mange gutter og menn som ikke lykkes på skolen?  Venstre skal fortsatt være skolepartiet når norsk skolehistorie skrives lengre frem i tid, nettopp fordi vi evnet å ta de rette valgene i dag. Venstre vil at kunnskap skal ligge til grunn for valgene vi som politikerne gjør.

Nå skriver vi i Stavanger Venstre på skoleprogrammet til neste års kommunevalg. Ett viktig program og et viktig valg, men det er i hverdagen jobben for en bedre skole for ungene våre skapes. Venstre jobber hver dag for å gi skolen de ressursene den trenger, og for å øke kompetansen og kunnskapen om hvordan vi skal bedre resultatene og livskvaliteten til de mange guttene og ungene som faller ut.

Ekspertutvalget om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner vil komme med sine forslag til tiltak i februar 2019. Dette ser vi frem til. Vi lover å lytte og jobbe sammen med forskning for å bedre guttenes mulighet for å lykkes i den viktige skolegangen og senere i livet. Slik vil vi i 2050 ikke lenger debattere de store kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner.