Annonse
Bereket Afeweri sin familie bor på et mottak i Etiopia. De har fått avslag på søknaden om familiegjenforening. Afeweri frykter at han ikke får møtt sønnen før han skal konfirmeres.

– Fratas retten til familieliv

Bereket Afeweri har ikke sett familien på tre år, fordi de ikke rakk søknadsfristen for gjenforening. Nå er fristen blitt enda kortere.

Annonse
Rogalandsavis

– Jeg er bekymret for familien min hver eneste dag, sier Bereket Afeweri (33)

Han kom til Norge som flyktning fra Eritrea i 2013. Han forteller at kona og sønnen (4 år) bor på et mottak i Etiopia, etter at de rømte fra Eritrea for fire år siden. Sønnen har han aldri møtt.

Etter at Afeweri fikk opphold i Norge i 2014, måtte familien søke om gjenforening innen ett år. På den tida måtte de fylle ut en elektronisk søknad, betale 5.900 kroner i saksavgift og kona måtte møte opp på den norske ambassaden. Siden Eritrea ikke har en norsk ambassade ble hun nødt til å oppsøke ambassaden i Etiopia, nesten 200 mil unna. Reiseveien er ifølge Afeweri livsfarlig.

– Hun prøvde tre ganger før hun klarte det. Første gang ble hun tatt av eritreiske soldater, og jeg måtte betale for at de skulle slippe henne, forteller han.

Når hun omsider kom fram og fikk avtalt time på ambassaden, var fristen på ett år gått ut. Hun var fire uker for sen. UNE avslo søknaden, og mente at hun burde ha planlagt flukten tidligere.

LES OGSÅ: Laveste antall asylsøkere siden 90-tallet

Urealistiske forventninger

Georg Schjerven Hansen i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) har hjulpet Afeweri i prosessen.

– Dette skjer altfor ofte. Flyktninger fratas retten til familieliv fordi tidsfristene er så korte at de ikke klarer å overholde dem, sier han.

1. august trådte innstrammingene av utlendingsforskriftene i kraft. Det innebærer at fristen for å levere elektronisk søknad og betale er seks måneder. Ved årsskiftet økte i tillegg saksavgiften til 8.000 kroner.

Hansen hadde ti saker i juli som angikk flyktninger som ikke klarte å overholde fristen. Han frykter at tallet vil øke.

– Det er helt urealistiske forventninger, mener Hansen.

Han trekker fram et søknadsskjema som er såpass komplisert at offentlig ansatte i kommunen ringer SEIF for å få hjelp til utfylling.

– Det forutsetter også at du snakker norsk eller engelsk, og kan data. Det er det ikke alle flyktninger som kan, sier han.

Hansen kaller søknadsgebyret håpløst.

– Jeg skjønner ikke hvordan de forventer at en flyktning skal oppdrive 8.000 kroner. En beboer på asylmottak mottar maksimalt 2.340 kroner per måned. Afeweri fikk låne penger av noen på mottaket.

Samlet sett vil det bli enda vanskeligere å få familiegjenforening, mener Hansen. Han tror det vil gå hardt utover integreringa.

– Vi ser at folk bekymrer seg syke for familien. De klarer ikke jobbe, og går rett og slett i stykker, sier han.

Hjerteskjærende

– Det er urealistisk for flyktninger å oppfylle disse kravene, og for noen er de uoppnåelige.

Det sier Bernt G. Apeland, generalsekretær i Norges Røde Kors, og utdyper:

– Det er hjerteskjærende å se at en mor eller far blir frarøvet mange år med barna sine på grunn av praktiske hindre som søkerne ikke kan gjøre noe med.

Ida Tønnessen i Jussbuss forteller at de har vært borti flere saker som Afeweris.

– Det er veldig mange som får avslag på søknaden fordi de av ulike grunner ikke klarer å komme seg til ambassaden tidsnok, sier hun.

Unntak for ettårsfristen er når det inntreffer «forhold utenfor søkers kontroll», men Tønnessen forteller at dette praktiseres altfor strengt av UNE og UDI.

DEBATT: Leker detektiv på Facebook

Uproblematisk

– Er det et problem at flere ikke klarer å overholde den tidligere fristen?

– Nei, svarer statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp).

Formålet med kravene er ifølge ham å stramme inn innvandringspolitikken.

– Er det rimelig at 30 prosent av søkerens inntekt skal gå til søknadsgebyret på 8.000?

– Det er rimelig å anta at de som søker familiegjenforening har midler fra annet hold enn det de mottar i ytelser i Norge.

Seksjonssjef i UNE, Kjersti Trøseid, bekrefter at fengsling og lange ventetider på ambassaden kan være forhold de anser som utenfor søkerens kontroll.

– Samtidig må søkerne påregne en viss ventetid på ambassaden og ta initiativ for å starte prosessen tidlig.

LES OGSÅ: – Multikulturalismen er ikke død

Annonse