Av Grethe Eriksen, medlem av kommunalstyret for byutvikling (H) og Hinna bydelsutvalg
Rulleringen med fire års mellomrom gjør det mulig å endre retning dersom vi ser at verden rundt oss har forandret seg og at tidligere satsinger ikke har gitt det ønskede resultat.
Stavanger er en av Skandinavias tettest befolkede byer. Vi følger den nasjonale trenden med stadig flere eldre og et økende antall husholdninger som består av kun en eller to personer. Statistisk sentralbyrås husholdningsstatistikk fra 2017 viser at landsgjennomsnittet ligger på 38 prosent husholdninger på en person og 24 prosent bestående av to personer. Storbyene har generelt høyere tall for mindre husholdninger enn landsgjennomsnittet, og gjennomsnittlig husholdningsstørrelse i Stavanger var 2,19 personer. Neste statistikk kommer i juni 2018.
Den kommende bussveien krysser gjennom byen og gjør at vi må fortette med flere boliger langs kollektivårene for å gi best mulig grunnlag økonomisk og praktisk. Mantraet er tettere, høyere, grønnere og smartere.
Verden forandrer seg. For fem år siden var det få som hadde hørt om for eksempel Airbnb, og bydelen vår med flest aleneboende har blitt en trendy bydel hvor unge enslige, par og familier søker seg. Nå har vi heldigvis langt igjen til tilstander som i Barcelona hvor Airbnb har fortrengt byens befolkning, men utviklingen med Airbnb tydeliggjør at det skjer endringer hele tiden.
Vi har over flere år ønsket byggeprosjekter med en større andel store leiligheter fordi vi har trodd at det har vært riktig. Med levekårsundersøkelsene for Storhaug som en del av beslutningsgrunnlaget har politikerne lagt om kursen og tatt sine beslutninger. Vi har alle trodd at flere store leiligheter – og færre små – skulle lette på levekårssituasjonen. Derfor har det de senere årene blitt bygget mange store og dyre leiligheter i hele byen.
Vi har fått erfaring og kan nå spørre oss om det har vært bare vellykket. Utbyggerne vil si nei, mange av innbyggerne vil si nei – og beklageligvis – jeg mener vi politikere også må si nei. Det ene realiserte byggeprosjektet etter det andre har altfor mange middels og store leiligheter igjen blant de usolgte. Vi må dessverre erkjenne at få kjøpelystne småbarnsfamilier ønsker å flytte inn i de leilighetene vi mente passet for dem.
Årsakene bak dette er nok sammensatte, men begrensning i økonomi og et ønske om bakkekontakt oppgis ofte når en spør. En romslig leilighet i 4. etasje med en prislapp på 5–6 millioner er ofte langt fra oppnåelig for en småbarnsfamilie. Da er et rekkehus til mellom 3 og 4 millioner antakeligvis nærmere både drømmen og den økonomiske virkeligheten.
Det hevdes at eiendomsutviklerne har fått bygge slik de har sett seg mest økonomisk tjent med. En ting er sikkert – usolgte leiligheter er det ingen som tjener på og kan tvert imot føre til konkurs. Vi skal vokte oss vel for å bli styrt av utbyggerne, men samtidig er det også viktig å erkjenne at man ikke alltid vet best selv. Det kan være lurt å lytte til erfarne utbyggere og ikke minst skaffe til veie og tolke oppdatert informasjon om hva byens innbyggere trenger og ønsker. Levekårsundersøkelsen som kom i fjor bygget på tall fra 2014 og gjenspeilte ikke virkeligheten i 2017.
Gruppeleder i Høyre, John Peter Hernes, tok for en tid tilbake til orde for mer mobilitet blant de eldre i byen og oppfordret dem til å flytte ut av den store eneboligen og inn i en lettstelt leilighet med tilgang på sosialt samvær og kort avstand til det du trenger i hverdagen. Det er en god løsning som selvsagt baserer seg på frivillighet.
Utfordringen blir å bygge så attraktive boliger at de eldre har lyst til å flytte. Personlig har jeg stor tro på det vi kaller et pluss-konsept hvor boligene er av forskjellig størrelse og tilpasset ulike husholdninger. I tillegg har beboerne et rikt utvalg av fellesareal både inne og ute, gjestehybler, mulighet for å kjøpe middag og så videre. Dette bør vi bygge mer av og prisen for fellesarealene bør kanskje synliggjøres bedre slik at folk ser at selv om kvadratmeterprisen på leiligheten er høyere enn snittet, så er har den et helt annet innhold og kan ikke sammenlignes med eneboligen du flytter fra. Trapper, heiser, peisestue, resepsjon, treningsrom, bibliotek er blant det du har en eierandel av sammen med de andre beboerne i fellesskapet.
Jeg ser fram til en god diskusjon før ny kommuneplan blir vedtatt. Vi i Høyre tror at morgendagens løsning er variert og mangfoldig boligbygging med gode møteplasser både ute og inne. Blågrønn faktor, sosialt samvær og trivsel er nøkkelord og bør ligge i bunn for all byutvikling.