Stavanger rådhus.

Fortsatt for dårlig for varslere

KRONIKK: Mye tyder på at de siste årenes styrking av varslervernet i Stavanger kommune ennå har mange utfordringer. For mange.

Rogalandsavis

Av: Annette Frøyland, medlem av lønns- og administrasjonsutvalget, Line Cecilie Møller Christensen, medlem av kommunalstyret for levekår, Kristina Iden, varamedlem av kommunalstyret for levekår, Hege Eriksen Nordbøe, varamedlem av Stavanger bystyre, Per A. Thorbjørnsen, medlem av Stavanger bystyre, politisk gruppeleder (alle Stavanger Venstre)

Det er forstemmende lesning Aftenbladet byr på i artikkelserien «Da de ansatte slo alarm». 

Vi leser om uverdige forhold for beboere og fare for liv og helse for ansatte ved et av byens bofellesskap for mennesker med alvorlige rus- og psykiatridiagnoser. Vi leser om forhold vi knapt kan tro det er mulig å leve under, og om arbeidsplasser vi knapt kan tro det er mulig å ha i byen vår. Hvis det stemmer at varslene er fulgt opp etter gjeldende rutiner i kommunen, er det på høy tid å evaluere om rutinene er gode nok.

Venstre kjemper varslernes sak og løftet saken om forholdene ved bofellesskapet opp både i kommunalstyret for levekår og i lønn- og administrasjon høsten 2016. I begynnelsen av 2017 skrev vi også en kronikk i denne avis om forholdene for varslerne i Stavanger kommune. Avsløringene i Aftenbladet viser dessverre at det fremdeles er en vei å gå. Det er på høy tid vi nå får på plass et varslerombud til å ivareta varslerinstituttet som et velfungerende demokrati er så avhengig av.

Et styrket varslervern er en sak Venstre har kjempet for i flere år, både lokalt og sentralt. Kampen om et varslerombud deles nå av flere og flere politiske partier og fagorganisasjoner. Årsaken er enkelt. Det er nødvendig. Den mektige fagorganisasjonen, Politiets Fellesforbund, har et forbundsvedtak fra 2016 som anbefaler medlemmene ikke å varsle. Påkjenningen, den helsemessige og den personlige, blir for stor for varsleren. Slik kan vi ikke ha det.

Gjennom artikkelserien i Aftenbladet får vi innblikk i en svært vanskelig varslingsprosess som startet i 2014 og som ennå ikke er ferdig. I løpet av de snart fire årene som er gått siden det første varselet har forholdene det ble varslet om vært innom en rekke instanser, foruten Stavanger kommune. I både 2015 og i 2016 slo Arbeidstilsynet fast at det var farlig å jobbe ved det kommunale bofellesskapet, og våren 2017 var Rogaland brann og redning IKS på befaring etter nok en bekymringsmelding. Forholdene var fremdeles så alvorlige at Rogaland brann og redning IKS ba kommunen om strakstiltak på grunn av overhengende fare for sikkerheten til beboere og ansatte i boligen.

Denne saken er særs alvorlig siden varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen i ytterste konsekvens kan redde liv. Er alvorlighetsgraden i varselet av en slik karakter har ansatte en plikt til å varsle hvis de ikke selv kan rette på forholdene. Det er snart ti år siden varsling ble lovregulert og arbeidstakere fikk rett og plikt.

En FAFO-rapport om varsling og ytringsfrihet i norsk arbeidsliv fra 2016 viser at utviklingen i Norge går i feil retning. Færre varslere blir møtt med anerkjennelse for varslingen fra sin leder og noen varslere opplever å bli refset av sin leder eller de mister jobben sin som følge av varslingen. Noen ender opp med å bli syke og sliter med å komme tilbake i arbeidslivet. Fryktkultur er blitt brukt som begrep for hvordan ansatte opplever de manglende mulighetene for å si ifra om kritikkverdige forhold. Rapporten viser også at arbeidstakere i offentlig sektor gjennomgående vurderer ulike sider ved den eksterne ytringsfriheten som signifikant dårligere enn øvrige arbeidstakere.

I statsråd 11. november i fjor ble det oppnevnt et ekspertutvalg som skal gjennomgå og vurdere varslingsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven og praktiseringen av disse. Utvalget skal blant annet vurdere om arbeidsmiljølovens regler har hensiktsmessige begreper og avgrensninger. Utvalget skal også drøfte hvilken rolle myndighetene, domstoler, fagforeninger, tillitsvalgte og verneombud har i varslingssaker. De skal legge fram sin utredning innen 1. mars 2018.

Venstre arbeider for å gjøre det enklere og tryggere for varslere å stå fram med sine bekymringer, og vi ser fram til varslingsutvalgets konklusjoner. Vi trenger mer kunnskap rundt hvilke forhold som påvirker varslingsprosessen og utfallet av en varslingssak og hvor de største utfordringene ligger. Likevel, varslersaken omtalt i Stavanger Aftenblad, tilsier at vi ikke kan vente ett år med å styrke varslingsinstituttet. Det er ikke sikkert at løsningen i den omtalte varslersaken om bofellesskapet er å avvikle det i sin form slik som levekårssjefen i Stavanger kommune har tatt til orde for. Løsningen burde ligget i varselet som kom i 2014.

I forrige periode tok Venstre opp forslaget om et eget eksternt varslingsutvalg, gjerne interkommunalt. Men Rådmannen kom tilbake med en sak som i korthet gikk ut på at det ikke var behov for et slik utvalg. Bystyreflertallet var enig. Det var stille fra de omkringliggende kommunene. Saken som i forrige uke ble avdekket i Aftenbladet viser, etter vår mening, med all, all tydelighet at noen ganger blir varslingssaker så vanskelig å håndtere internt at prosesser på avveie skriker etter å bli håndtert av et eksternt ekspertutvalg. Varslerne hadde fortjent en slik sikkerhetsventil! Venstre vil selvsagt ta dette opp på ny!

Venstre vil at alle medarbeidere i Stavanger kommune skal kunne melde fra om kritiske og kritikkverdige forhold på en god og trygg måte.