Nyheter

Forsiktig optimisme i oljebyen

Tre år etter oljenedturen startet, har ingeniørutdannede Aleksander Andersson (26) fortsatt ikke fått seg en relevant jobb i Rogaland. Meningene er delte om når regionen kan friskmeldes.

Bilde 1 av 2

– Jeg vil anslå at 90 prosent av de jeg studerte med ikke har fått en jobb innen deres fagfelt.

Papirer, fat og kulepenner ligger hulter til bulter på et dukkledd spisestuebord i en tomannsbolig på Ullandhaug i Stavanger denne mandagen. 26-åringen Aleksander Andersson har dagen før kommet hjem fra en 18 dagers reise i Latvia, og har ikke fått tid til å rydde, unnskylder han seg.

Som lærervikar har han fortsatt mange feriedager foran seg, og fellesferien vet han å sette pris på. Det var likevel ikke matematikkundervisning og svømmeopplæring av 10.-klassinger han så for seg da han ble uteksaminert i offshoreteknologi våren for tre år siden.

Men allerede da var starten på den verste oljenedturen siden 1990 et faktum.

– Som alle andre trodde jeg at jeg var sikret jobb etter studiene. Ingeniørstudenter fikk jobber nesten kastet etter seg før oljenedturen. «Har du bare studert i to uker? Kom til oss!», lokket bedrifter. Flere hoppet derfor av etter fullført bachelor.

Andersson valgte på sin side å gå videre, og spesialskrev masteroppgaven sin for et lokalt firma. I markedsundersøkelser som han gjorde til oppgaven så han tegn på at industrien var på vei nedover, og da oppgaven var levert inn, fikk han selv kjenne på konsekvensene av funnene:

– Selv om jeg trodde jobben var i boks, måtte jeg ut på markedet og lete etter ny en.

– Hvor mange søknader på relevante jobber har du skrevet siden den gang?

– Jeg har mistet tellingen.

LES OGSÅ: – Norges konkurransekraft er svekket

Hardest rammet

Rogaland er da også et av fylkene hvor oljenedturen rammet hardest. I den industritette regionen, hvor fire av ti har fått dekket lønnen sin av et oljeselskap, hersket det nærmest Klondyke-stemning.

Markedet flommet over av olje, og alt økte mest i Rogaland: Inntektene, boligprisene, antall rike, omsetning i ulike næringer, endringer i forbruk, kjøp av tjenester – og sosiale forskjeller, skrev NRK noen år før nedturen startet.

Oljemarkedet tilhører imidlertid en svingende sektor hvor oljeprisen går i lange, seige sykluser. I nesten ti år hadde oljebransjen vært i kraftig vekst. Juni 2014 ble starten på fallet som tok en hel oljebransje på sengen.

– Den måneden lå oljeprisen på 115 dollar fatet. Vi trodde den skulle stoppe ved 100 dollar. At den gikk ned til 27 dollar i løpet av ett år, var helt vilt og noe ingen hadde forutsett, forteller oljeanalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets.

Selskaper innså at de hadde brukt penger over evne. Nå måtte kostnadsnivået kuttes. Til sammen har over 50.000 jobber i olje- og gassnæringen over hele landet gått med i dragsuget siden oljenedturen startet.

Noen lysglimt har imidlertid vært å spore i statistikken det siste halvåret. I Rogaland har antall varsler om oppsigelser og permitteringer bremset opp.

Arbeidsledigheten er på vei ned. Flere bedrifter har signalisert at de er positive til å så smått begynne å rekruttere igjen. Har innbyggerne i oljebeltet omsider grunn til å senke skuldrene? Der er meningene delte.

40.000 berørte i Rogaland

I en grå murkoloss av et bygg, like bak jernbanestasjonen i Stavanger, befinner John Lende seg. Han er leder for Navs arbeidsrådgivning i Rogaland.

I et tomt møterom ved Navs regionale hovedkontor har han hentet fram en nyprintet papirbunke med grafer over varsler om oppsigelser og permitteringer i regionen de tre siste årene.

(Saken fortsetter under bildet) 

John Lende er leder for Navs arbeidsrådgivning i Rogaland. Tallene for arbeidsledigheten i regionen viser tegn til bedring, men han er langt ifra fornøyd. – Tallet er fortsatt veldig høyt, sier han.

Måneden da omfanget av oljenedturen begynte å gå opp for ham, husker han godt.

– I september 2014 forsto vi at «oi, her skjer det noe litt utenom det vanlige», sier han, og peker på det ene stolpediagrammet som rager nesten til topps av den loddrette aksen.

2507 varsler om oppsigelser og permitteringer ble sendt ut den måneden. Til sammenligning ble 234 varsler sendt ut tre måneder tidligere.

Siden oljenedturen satt i gang, har nesten 40.000 personer i Rogaland blitt berørt av mulige varsler om permitteringer eller oppsigelser. Det inkluderer også varsler i forbindelse med streik.

Trenger flere ledige stillinger

Sakte, men sikkert har pilene begynt å peke i riktig retning.

– Antall varsler i mai lå omtrent på samme nivå som før oljenedturen startet, og det gleder oss, forteller Lende.

De siste tallene for arbeidsledigheten i regionen viser også tegn til bedring.

9535 personer var helt ledige ved juni i 2017. Det er en nedgang på 16 prosent sammenlignet med samme måned i fjor.

Men tallet er fortsatt «veldig høyt», mener Lende. Særlig bruttoarbeidsledigheten i regionen synes han er bekymringsverdig.

– Bruttoarbeidsledighet betyr summen av dem som er helt ledige og de som er på arbeidsrettede tiltak. Fortsatt utgjør denne gruppen 12.000 personer i Rogaland. Særlig langtidsledigheten er en stor utfordring i regionen. Det vil ta lang tid før tallet blir bygget ned. Å få arbeidsledigheten i regionen tilbake til et normalt nivå, krever god tilgang på ledige stillinger i lang tid framover.

LES OGSÅ: Kutt i elektrobransjen som følge av oljenedtur

– Mye action

Heller ikke professor Ragnar Tveterås ved Universitetet i Stavanger synes det er grunn til å si seg fornøyd med ledighetstallene. Tallet er trolig også noe høyere, mener han.

– Flere har flyttet ut av regionen som følge av trangt arbeidsmarked. Dermed registreres de ikke i statistikken, sier Tveterås som er tilknyttet Handelshøgskolen ved universitetet.

Også arbeidsgiveravgiften bør tas med i regnestykket når tempen skal tas på arbeidsmarkedet i regionen, mener han.

Arbeidsgiveravgiften er en prosentandel av lønnsinntektene som betales inn av bedriftene til staten, og gir en pekepinn på hva slags lønn som gis til de som faktisk får jobber i dag.

– Der har det vært ganske mye action, sier han, og viser til tallene ved utgangen av 1. kvartal i 2017. De viser at avgiften har falt med 15 prosent i Rogaland.

– Når bedriftene ansetter nye folk, gjøres det i dag på helt andre lønnsbetingelser enn tidligere. Særlig i «oljå» har det skjedd betydelige lønnsreduksjoner. Hva er et akseptabel lønnsnivå, er blant spørsmålene man nå må stille seg i regionen.

Vet ikke enden på visa 

– Hvordan vil du diagnostisere regionen i dag?

– Fortsatt er det ikke grunn til å si at situasjonen har stabilisert seg. Problemet er at vi ikke har sett hele historien. Klimautfordringen er i dag den grunnleggende utfordringen. Hvor stor innvirkning kommer innovasjoner og kostnader til alternativ energi til å ha på oljeprisen?

Det er heller ikke gitt at dagens oljepris, som ligger på rundt 50 dollar, er et langsiktig prisleie for næringen å justere seg etter, mener han.

– Vi vet ikke enden på visa. Alt handler om den fordømte oljeprisen. Vi må hele tiden tenke omstilling og innovasjon.

LES OGSÅ: Håp om at oljekrisen er over

Proklamerte et hårete mål

Disse stikkordene er også sentrale for ordfører i Stavanger, Christine Sagen Helgø (H). De tre siste årene har byens politikere jobbet iherdig med å fordrive den mørke oljeskyen over regionen.

Sommeren 2015 gjorde ordføreren det med å proklamere et stort, hårete mål: Innen 2020 skal 10.000 nye arbeidsplasser skapes i oljebyen.

(Saken fortsetter under bildet)

Ordfører i Stavanger kommune Christine Sagen Helgø (H) sammen med varaordfører Bjørg Tysdal Moe (KrF) under matfestivalen Gladmat.

– Arbeidsledigheten steg med fem prosent den våren. For meg har det vært utrolig viktig å ta vare på dem som mistet jobben. Alle i byen kjente noen som ble berørt av oljenedturen, forteller ordføreren.

Sagen Helgø er kledd til fest når RA møter henne. Bare få timer tidligere har hun erklært byens store matfestival, Gladmat, for åpnet.

Nå befinner hun seg i den historiske herregården Ledaal på oljebyens beste vestkant, Eiganes. I stetteglasset foran henne bobler det lett av søt most. I etasjen over har både lokalpolitikere og statsråder akkurat inntatt en bedre lunsj. Lite minner om oljekrise i disse herskapelige omgivelsene. Krisebegrepet har da også Sagen Helgø vært forsiktig med å bruke.

– I et samfunnsperspektiv er ikke oljenedturen krise. Sammenligner vi oss med byer i andre land, er ikke en arbeidsledighet på litt over fem prosent stort. Men for hver enkelt person som mister jobben, så er det absolutt en krise, og for regionen er det en veldig alvorlig situasjon.

Gikk over stokk og stein

Ifølge oljeanalytiker Thina Saltvedt var oljenedturen en nødvendig korrigering i et overopphetet marked.

(Saken fortsetter under bildet)

At oljeprisen gikk ned til 27 dollar i løpet av ett år, var helt vilt og noe ingen hadde forutsett, forteller oljeanalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets. Foto: NTB scanpix

– Under hele oppgangsperioden fra 2003 til 2014 var det få selskaper som tenkte kostnader, og det er farlig. Selskapene har da også sagt i ettertid at det gikk litt over stokk og stein. At kostnadene gikk i taket, gjorde at oljeprisene økte.

Økningen trigget også konkurranse, påpeker hun.

– Til slutt gikk oljeprisene så mye opp i pris at etterspørselen ble ødelagt, og man fikk konkurranse fra andre energikilder.

For eksempel kom elbiler på markedet ikke bare på grunn av klimahensyn, men også fordi det ble for dyrt å bruke olje, bemerker hun.

– At næringen nå justerer seg etter et langt lavere oljeprisnivå, er både sunt og nødvendig, sier Saltvedt

– Hvordan ser du på framtidsutsiktene for Rogaland?

– Innbyggerne her må nok belage seg på flere tøffe år, men den verste krisestemningen har nå lagt seg.

LES OGSÅ: Oljekrisen som ikke ble en krise

Innkalte til krisemøte

I Stavanger kommune har de satt inn flere tiltak for å ivareta de mange som ble rammet av oljenedturen. Blant annet har de vært i kontakt med bankene og hjulpet flere med lån.

Ordfører Christine Sagen Helgø har selv vært i tett dialog med Nav. Sammen med dem har hun jobbet fram Mulighetsterminalen, som er en møteplass hvor arbeidsledige kan få hjelp til å skrive jobbsøknader, bli inspirert og møte likesinnede.

For to år siden kalte hun også inn ordførere fra berørte kommuner til det som ble omtalt som et krisemøte. Tanken var å skape en allianse mellom dem og være en felles stemme inn mot regjeringen.

– I tillegg har det vært viktig å sørge for å tilrettelegge for nye arbeidsplasser, og ikke minst få flere til å jobbe i andre næringer enn bare oljebransjen, sier Sagen Helgø.

Stavanger kommune har dessuten tatt flere motkonjunkturgrep, påpeker hun.

– Vi har et høyere investeringsnivå enn noen gang, og vi har etablert et eget vekstfond på 40 millioner kroner for å bidra til flere arbeidsplasser og økt verdiskaping.

– Når kan regionen friskmeldes?

– 2017 vil nok fortsatt være krevende. Mye har imidlertid snudd. Jeg mener vi har fått et bredere næringsgrunnlag enn før. Dermed er vi ikke så sårbare lengre. Jeg er en forsiktig optimist.

Optimisme i næringslivet

I Næringsforeningen i Stavanger-regionen finnes det ikke et fnugg av tvil på regionens framtid.

– Næringslivet her har virkelig en lys framtid foran seg. Vi har en solid industri og høy kompetanse i befolkningen, proklamerer kommunikasjonssjef Egil Hollund.

Han mener at konsekvensene av oljenedturen for Rogaland kan ha framstått enda mer dramatisk enn den opplevdes.

– Selv om det selvsagt var dramatisk – ikke minst for de mange som mistet jobben og de virksomheter som ble hardest rammet, skyter han inn.

Totalt sett for regionen ble konsekvensene av oljenedturen likevel håndtert på en offensiv måte, mener han.

– Vi opplever nå en tilbakevendende optimisme i næringslivet og en gryende vekst.

LES OGSÅ: Arbeidsgivere tror på opptur for ingeniører

Gründerånd i nedgangstider

Nytenkning er imidlertid alltid nødvendig, og den viktigste arven fra olje og gass er all kompetanse den har gitt næringslivet, mener Hollund.

– Olje og gass er ikke bare arbeid offshore, men en hel industri. Her finner du alt ifra ingeniør- og industrikompetanse til økonomi, finans og markedsføring – for å nevne noe.

Hos flere av dem som ble rammet av oljenedturen, har gründerånden blitt vekket, er hans inntrykk.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Etablerte selskaper søker nye markeder og regionen har opplevd rekordmange nyetableringer. Når alt går så det griner i oljemarkedet og spørsmålet er hvor raskt du kan levere, er det ikke lett å ha kapasitet til å tenke nytt. Nedturen har utvilsomt fått oss til å gjøre nettopp det, sier Hollund.

Navnløse fjærkre

En av dem som har vært nødt til å tenke i nye baner er den tidligere oljearbeideren Vigdis Wiik. I et tettbebodd boligstrøk i bydelen Tasta i Stavanger tripper fem høner og en hane rundt beina på kvinnen som tidligere har jobbet ti år i «oljå».

(Saken fortsetter under bildet)

For den tidligere oljearbeideren Vigdis Wiik ble oljenedturen en personlig opptur. Hun skiftet beite, og stortrives i dag i ny jobb i Nav.

Den største høna heter Gunn. De andre er navnløse, og det er helt bevisst:

– Baksiden med hønsehold er jo at vi av og til må slakte dem. Det er ikke kjekt. Derfor har vi valgt å ikke gi dem navn, kommenterer Wiik.

Å holde hodet kaldt er en egenskap hun for alvor fikk vist sommeren for to år siden. Da mistet hun og flere av kollegaene hennes i Viking Sea Tech jobben. I fire år hadde hun jobbet som HMSK-ansvarlig der.

– Når jobben din plutselig er borte, havner du i et vakuum. Du mister et kollegium, og du mister en plass å gå til. Jeg kunne ha reagert både med sorg, sinne, frustrasjon og engstelse. I stedet ble jeg veldig rasjonell.

LES OGSÅ: 60 av 67 oljebedrifter vil ansette frem mot 2018

Solgte som hakka møkk

Det første hun gjorde som arbeidsledig var å få oversikt over økonomien. Ville hun og mannen klare seg på hans lønn og hennes dagpenger? Da Wiik kunne nikke bekreftende til det, fant hun fram en muskel som hun ikke hadde brukt på ti år: Hun begynte å søke jobber.

– Fra dag én var jeg fast bestemt på at jeg måtte gjøre noe. Jeg var også villig til å ta praksisplass – alt for å ha noe å gjøre.

I nesten et halvt år trålte hun markedet for jobber i oljebransjen. Hun søkte på utlyste stillinger, brukte nettverket sitt og deltok også på Mulighetsterminalen i Stavanger.

Men da responsen uteble, innså hun at hun måtte bytte bransje.

En søknad på en stillingsannonse som dukket opp på Facebook ga uttelling. Våren 2015 ble Wiik butikksjef for den nyoppstartede bedriften Sykkelpikene i Stavanger.

– De ansatte meg på bakgrunn av personlige egenskaper og fritidsinteresser, for å være butikksjef har jeg jo aldri vært før, sier Wiik og ler.

Jobben trigget henne.

– Jeg har egentlig alltid likt sykler og er ikke redd for å skru, men jeg ante ikke at det bodde en kremmer i meg. Men det gjorde faktisk det. Jeg solgte som hakka møkk. Et godt eksempel på «Vigdis gjør ting hun ikke kan», kommenterer hun og ler igjen.

LES OGSÅ: Fra vondt til verre i offshore-bransjen i 2016

Vil ikke tilbake til «oljå»

I vår åpnet en ny mulighet seg. Hun fikk da jobb i Oppfølgingsenheten Frisk som er en tiltaksarrangør for Nav. Der arbeider hun med avklaring av folk som av forskjellige årsaker står utenfor arbeidslivet. Målet er å få dem ut i jobb, og jobben hennes er å finne måter å gjøre det på. Wiik hadde tidligere arbeidserfaring fra Nav som saksbehandler, så bransjen var denne gangen ikke helt ukjent.

– Kan du tenke deg å gå tilbake til oljebransjen?

– Lønnen min er halvert sammenlignet med det jeg fikk i «oljå». Men jeg har slått meg til ro med at det nå er andre ting jeg skal gjøre. Den nye jobben har grepet meg med hud og hår. Å jobbe så tett med mennesker er fantastisk. Dette føles mye mer meningsfullt og givende enn jobben jeg mistet.

LES OGSÅ: Håp om at oljekrisen er over

Positive til rekruttering

For dem som fortsatt står utenfor arbeidsmarkedet, begynner det så smått å åpne seg nye muligheter. Oljebedrifter har nå åpnet døren på gløtt.

Tidligere i sommer kunne Statoil melde at de kommer til å ansette 50 nye fagarbeidere hvert år framover. Utspillet kom etter at det fra flere hold er blitt uttrykt bekymring for sviktende rekruttering til oljebransjen framover.

– SR-banks konjunkturbarometer viser også at bedriftseiere i Rogaland stiller seg positive til å rekruttere nye ansatte, forteller John Lende i Nav Rogaland.

I Nav ser de dessuten også et annet tegn til bedring. De sitter nemlig på en pott som er øremerket bedrifter i omstilling, men hvor bedriftene som mottar midlene også må ta mye av kostnadene selv.

– Det siste halvåret har vi sett en økende interesse for disse midlene sammenlignet med de to siste årene. Det tolker vi som at flere tenker omstilling, sier Lende.

Les også: Skal historien om 22. juli visne hen?

Pytagoras og krig

I en ferietom skolegård på Ullandhaug skole forteller en den ingeniørutdannede læreren Aleksander Andersson entusiastisk om hvordan han lærer 10.-klassingene sine om alt ifra den kalde krigen til Pytagoras’ læresetning.

Også han har merket seg at det nå finnes stillingsannonser hvor oljebedrifter søker etter nyutdannede ingeniører.

(Saken fortsetter under bildet)

Aleksander Andersson.

Andersson har likevel for lengst innsett at han trenger flere strenger å spille på i arbeidsmarkedet.

Torsdag forrige uke fikk han beskjed om at han er blitt tatt inn på pedagogikk ved Universitetet i Stavanger. Utdannelsen gjør at han har mulighet til å få fast jobb som lærer.

– Jeg tenker at uansett om jeg blir lærer eller ingeniør i framtiden, kanskje begge deler, så kommer dette studiet godt med, sier han, som skal studere på deltid det neste året.

– Er det bittert å ikke ha fått jobb som ingeniør?

– Ja, det er gjerne det. Det er jo kjipt å bruke så masse tid på et studie som jeg trodde skulle gi meg en fast jobb.

LES OGSÅ: Mest jobbusikkerhet i oljå

Hadde aldri skiftet bleie

Også barnehageassistent har han fungert som etter å ha fullført masteroppgaven. Selv hadde han aldri skiftet en bleie før han startet med det.

Den nye arbeidserfaringen har ikke vært forgjeves med tanke på en framtidig ingeniørjobb, mener han. Snarere tvert imot.

– Jeg har alltid vært en person som først og fremst har vært flink med det tekniske. Jeg visste ikke at jeg hadde mellommenneskelige egenskaper som gjorde at jeg kunne jobbe med barn. I dag har jeg blitt bedre på kunnskapsformidling, relasjonsbygging og å skape tillit, sier han, og skyter inn:

– «Soft skills» trengs også blant ingeniører. Det er sikkert litt barnehagetilstander på toppledermøtene i Statoil òg, sier han og ler.

Mer fra Dagsavisen