Foreslår medisinstudier i Stavanger

Norge vil hente hjem medisinstudenter. Det kan bli 440 flere studieplasser for medisinstudenter i Norge. Noen av dem kan komme til UiS.

Norge bør få 440 flere studieplasser for medisinstudenter innen 2027, anbefaler Grimstadutvalget. I dag tar nesten halvparten utdanningen i utlandet.

– I dag utdanner vi bare omkring 60 prosent av legene våre. Det får en betydning for hvordan legene jobber i helsetjenesten, sier professor i allmennmedisin og atferdsmedisin ved NTNU Hilde Grimstad til NTB.

Presenterte rapport onsdag

Hun leder Grimstadutvalget som på vegne av Kunnskapsdepartementet har utredet muligheten for å øke antall medisinstudenter i Norge. Når de onsdag presenterer sin rapport for Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V), er beskjeden krystallklar:

– Norge må utdanne en større andel av legene sine selv, sier Grimstad.

Med bakgrunn i legebehovet og legedekningen anbefaler Grimstadutvalget å øke antallet norske medisinstudenter til 80 prosent så snart som mulig, og senest innen høsten 2027.

Det vil føre til totalt 1076 studieplasser – en økning på 440 fra dagens 636 studieplasser.

Utvalget foreslår at universitetene i Stavanger og i Bergen skal samarbeide om et helhetlig studietilbud i medisin. Grimstadutvalget vil at studentene starter medisinstudiet ved Universitetet i Bergen, og avslutter de tre siste årene i Stavanger.

Utvalget bruker campusbegrepet om sykehuslokasjoner. Utvalgets flertall anbefaler at campusløsningen i Stavanger baserer seg på at en gruppe medisinstudenter tas opp og gjennomfører de første studieårene i Bergen (ved UiB) og de siste årene i Stavanger (UiB–UiS–SUS). Utvalget fordeler de 440 studieplassene mellom de fire universitetene med medisinutdanning i dag. Inkludert i dette tallet er 70 studieplasser til et trepartssamarbeid mellom UiB, SUS og UiS de tre siste årene av medisinstudiet i Stavanger.

– Om den såkalte campusløsningen i Stavanger skulle bli vedtatt, er det viktig at studentene tas opp som studenter ved UiS de tre siste årene, og at UiS får rett til å tildele cand.med.-graden, sier Klaus Mohn.

– Saken om medisinutdanning er utvilsomt svært viktig for Stavanger-regionen som har store satsinger innenfor helseområdet. Oppbygging av et nytt universitetsmiljø i medisin med gradsrett til UiS vil bety økte forskningsmidler, studiefinansiering og ytterligere forskningsbasert kompetanse til UiS samt verdiskaping og muligheter for knoppskyting i regionen - til beste for Helse-Norge sin framtid, poengterer Mohn.

LES OGSÅ: (+) – Arrogant å konkludere før arbeidet har startet

Over 3000 studerer i utlandet

Nesten halvparten av alle norske medisinstudenter tar i dag utdanningen i utlandet. Til sammen omfatter dette over 3.000 studenter. Norge er avhengig av at mange velger å ta medisinutdanningen i utlandet for å sikre et tilstrekkelig antall leger til helsetjenestene.

– I prinsippet mener vi at vi skulle ha utdannet alle legene selv, men så vet vi at det er en lang tradisjon for å utdanne en del i utlandet, sier Hilde Grimstad.

Av utenlandsstudentene studerer to av tre medisin i Polen, Ungarn og Slovakia. Dette betyr at mange nye leger får mindre relevant erfaring fra norsk helsevesen i løpet av utdanningen.

Grimstadutvalget anbefaler likevel at muligheten for utdanning i utlandet videreføres.

– Det handler blant annet om at man ønsker internasjonale impulser inn i norsk medisin, sier professoren.

Opptak av norske studenter fra utlandet

Medisinstudiene i Norge bygger på et 6-årig integrert studieprogram, og ifølge utvalgets rapport bør dette også være hovedmodellen ved utvidelsen av studiekapasiteten i medisin.

Samtidig eksisterer det en delt anbefaling om det som en midlertidig løsning skal utvikles 3- eller 4-årige modeller med opptak av norske medisinstudenter fra utlandet.

Utvalget er også delt i synet på om flere enn dagens fire norske universiteter skal kunne tildele graden cand.med.

Nasjonale finansieringsordninger

Det eksisterer en forventning om at medisinstudentenes deltakelse i helsetjenestene skal økes, særlig i den kommunale delen. Et av tiltakene Grimstadutvalget ønsker gjennomført er derfor nasjonale finansieringsordninger for praksisstudier i primærhelsetjenesten.

En annen økonomisk anbefaling går ut på at Lånekassens økonomiske støtte til medisinutdanning i utlandet må reduseres som et grunnleggende premiss for opptrappingen av plasser i Norge.

Opptrappingsplanen for nye studieplasser i medisin vil utfordre dagens fordeling av studieplasser mellom regionene. Ifølge utvalget er det størst potensial for økning i Helse sør-øst.