Av Inge Takle Mæstad, bystyrerepresentant Stavanger KrF
Snart er det over og ut med uttrykket «som julekvelden på kjerringa». Takket være Nylund skole. De årlige oppslagene og debatten som Nylund skole sitt julearrangement når ut både lokalt og nasjonalt, og varsler oss alle et par måneder i forkant om at den store kvelden er i anmarsj.
Selv om nyhetsoppslagene som har vært om julearrangementet ved Nylund skole har hatt et parodisk skjær over seg, så mistenker jeg ikke ledelsen ved Nylund og involverte fra FAU og driftsstyret for noe annet enn de aller beste hensikter. Her har en styrt etter et ønske om å lage et arrangement der alle skulle føle seg inkludert og ingen holdes utenfor. Og ingen foreldre skulle heller kunne komme i etterkant å si at «vi visste ikke!». Derfor er det blitt informert både åpent og grundig.
Men det er ikke bare Nylund skole som har skapt oppmerksomhet. For et par år siden var det noen rektorer i Stavanger som valgte å ikke tilby julegudstjeneste, mens andre gjorde det. Og i fjor ble det store overskrifter da rektorene ved alle skolene på Voss i Hordaland gikk sammen og valgte droppet julegudstjeneste i kirken.
Skolegudstjenester før jul er en flott tradisjon! Men samtidig er det skapt usikkerhet om hva som er greit å gjøre, og hvordan det skal gjøres. Derfor mener KrF det er på tide å forenkle det som har blitt litt for komplisert. Enkelt og tydelig si: I Stavangerskolen skal alle elever få invitasjon til julegudstjeneste. Der synges noen av de kjente og kjære julesangene, vi hører historien om hvorfor vi feirer jul i Norge, og elever og lærere er gjerne med og bidrar.
Tre grunner:
* 1. Felles forankring: Det er trærne med de dypeste røttene som står mest stødig i harde vindkast. Det er også de med de dypeste røttene som klarer seg best i omskiftelige tider med endringer i jordsmonnet. Slik er det i skogen, og slik er det også for et samfunn.
KrF ønsker et åpent og inkluderende samfunn. Et samfunn der det er plass til, og positivt med mangfold. Et mangfold med ulike tradisjoner, religioner og livssyn. Men verdinøytralitet og historieløshet er ikke det som ruster oss til å bygge et slikt samfunn.
Drives vi av frykten for at noen skal bli støtt, står vi selv i fare for å stå mindre stødig. Er vi trygge på eget ståsted, kulturarv og verdier, så blir vi også tryggere og mer åpne i møte med andre kulturer. En tur til kirken før jul er en påminnelse om en viktig del av vår kulturarv. Forankring fryder!
* 2. Felles regler: Å gi ansvar og frihet til den enkelte skole og skoleledelse er et godt prinsipp. Samtidig er det mange områder der de som styrer nasjonalt lager felles regler som gjelder for alle landets skoler. Vi gjør det samme i Stavanger. Lager planer og gjør prioriteringer som gjelder for alle skolene våre. Å slå fast at i Stavangerskolen skal alle elever få en invitasjon til å delta på julegudstjeneste vil derfor ikke være spesielt på noen som helst måte. Felles regler vil også gjøre det veldig mye enklere for alle skoleledere, FAU og driftsstyrer å forholde seg til dette.
* 3. Felles forventning: Tydelige og felles regler vil også gjøre det enklere for alle foreldre og foresatte å vite hva som gjelder. Det gir en trygghet å vite at i Stavangerskolen, der gjør vi det sånn. Uansett hvor i byen en bor. Og uansett hvilket trinn barna går på. En forutsigbarhet i det som for enkelte kan oppleves ukjent.
Men de skal også vite at det selvsagt er mulig å takke nei til invitasjonen. Og kjenne seg trygg på at dersom de, av ulike grunner velger det, så tilbys det også et godt alternativ. Det skal være like selvsagt som at invitasjonen kommer.
Det er en del av skolens oppgave å ta kulturarv, verdiutfordringer og verdigrunnlag på alvor. Det gjør vi ikke om vi bare kaster ballen over til den enkelte skole og ber dem selv tolke nasjonale signal og finne sin egen sti.