Aymeric Merlaud (25) foreslo for Nasjonal Fronts leder Marine Le Pen at de skulle etablere partiet ved eliteskolen Sciences Po.

For kremen av ung, fransk elite er det ikke lenger tabu å stemme på Le Pen

Høyere utdanning har vært en av de siste barrierene mot Nasjonal Front. Men nå har partiet inntatt elitens bastion: eliteskolen Sciences Po. Det har Aymeric Merlaud sørget for.

Rogalandsavis

PARIS (Dagsavisen): – Da jeg var liten, hørte jeg på radioen om selvmordssoldater som angrep Kabuls gater. Nå er det i Paris sine gater det skjer.

Aymeric Merlaud (25) ser på oss fra bordet ved fortauskafeen i Paris. Han er folkevalgt for det høyrepopulistiske Nasjonal Front. Han pendler fram og tilbake til Paris, der han studerer ved eliteskolen Sciences Po.

Storbritannias unge stemte imot brexit. Europas ungdom framstilles som en buffer mot høyrepopulismens vekst. Men i Frankrike er det høyrepopulistiske Nasjonal Front som er størst blant de unge. De vil ha «frexit», og avstemning om Frankrike ut av EU.

Le Pens parti kniver side om side med den uavhengige sentrumskandidaten Emmanuel Macron om å komme til presidentvalgets andre og avgjørende runde 7. mai. Høyere utdanning har vært en av de siste barrierene mot partiet. Men nå har partiet inntatt elitens bastion: eliteskolen Sciences Po. Det har Aymeric Merlaud sørget for.

«Fascist-land»

Det var i oktober 2014. Han skulle møte Marine Le Pen for første gang, og hadde en idé. Hvorfor ikke etablere et lokallag ved Sciences Po, fransk venstresides bastion? En god idé, mente Le Pen. Merlaud visste det ville skape overskrifter. Sciences Po er symbolsk: Skolen har en av de høyeste konsentrasjonene av framtidige presidenter, ministre, bedriftsledere og kulturelite. Det franske utdanningssystemet er todelt: Eliteskolene og universitetene. Det er hard kamp for å komme inn på de første, som gir tilgang til eksklusiv utdanning og nettverk. Universitetene tar imot alle studenter, og gir ikke samme prestisje.

I oktober 2015 var det offisielt: Nasjonal Front ble for første gang godkjent som studentorganisasjon på linje med andre partier ved Sciences Po. Da ble det rabalder. Skolens fasade ble tagget av antifascister. På fortauet foran inngangspartiet sto det en beskjed: «Fascist-land». Et medlem av Nasjonal Front hevder at han mottok drapstrusler. Men Nasjonal Front fikk de obligatoriske 120 underskriftene. Det tok tre timer. De ble godkjent etter det konservative partiet, men raskere enn sosialistpartiet. «En øredøvende entré som politisk kraft nummer to, foran sosialistene. Bravo!» tvitret Le Pen.

Men det fiendtlige forholdet mellom studentene ved eliteskolen og Le Pen-familien går tilbake i tid. Da Marine Le Pen besøkte skolen i 2012, ble hun buet ut av studentene. De protesterte mot Le Pens innvandringspolitikk, og ropte «vi er alle barn av innvandrere». Svaret fra Le Pen var kontant: «Dere er ikke barn av innvandrere. Dere er barn av borgerskapet.»

Les også: Bjørn Ihler overlevde Utøya. Så flyttet han til Stockholm.

Molotovcocktails i barnehagen

– Jeg husker at det lyste rødt og blått gjennom persiennene. De kastet molotovcocktail på barnehagen som lå like ved huset vårt.

Partimedlem i Nasjonal Front ved Sciences Po, Mathieu Latrille de Lorencez (22), husker opptøyene i Paris' forsteder i 2005. Han bodde i en av forstedene. Middelklassefamilien flyttet til det mer velstående strøket Fontainebleau utenfor Paris. Det ville gi Mathieu bedre framtidsutsikter. Faren eier en bilforretning. Foreldre hadde stemt på de konservatives skandalebefengte president Nicolas Sarkozy. Mathieu engasjerte seg i politikken og Nasjonal Front på videregående. Det var ikke like stuerent da.

– Da moren min så at jeg hadde likt Marine Le Pens Facebook-side, ba hun meg om å fjerne det.

Men Nasjonal Fronts velgere befinner seg i et stadig bredere lag av den franske befolkningen. Partiet har spredt seg til nye velgergrupper som før har vært skeptiske: Flere kvinner, flere eldre og flere med høyere utdanning vurderer å stemme på Le Pen, ifølge forskningsinstituttet CEVIPOF. De nye velgerne har én ting til felles med kjernevelgerne: synet på innvandring, islamofobi og ønsket om å sanksjonere den politiske eliten. Det er uavhengig om de kommer fra høyre- eller venstresiden av politikken.

De unges støtte til Nasjonal Front handler både om internasjonal og nasjonal politikk, sier forsker Vincent Tournier ved Sciences Po i Grenoble. Den arabiske vårens fallitt og framveksten av islamisme er to faktorer som har påvirket fransk ungdom. Marine Le Pen har siden 2011 endret bildet av partiet. Det skal nå være en arvtaker i en republikansk og sekulær tradisjon, som forsvarer kvinner, homofile og jøder, minoriteter som blir «destabilisert» av innvandring. Terrorangrepene, mislykket integrering og flere religiøse krav i samfunnet, i en vanskelig økonomisk situasjon, har endret situasjonen for fransk ungdom. Noen snakker om en kulturell usikkerhet, sier Tournier: En del føler at franske politikere legger mindre vekt på fransk kultur og tradisjonell identitet enn nykommernes.

Effekten av utdanning som en buffer mot partiet er mindre tydelig, ifølge forskeren. Den slår inn hos dem med utdanning utover bachelorgrad. Men selv i denne kategorien stemmer ti prosent på partiet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Klasseforakt

Kahina (22) sitter i sola på Paris’ paradegate, Saint-Germaine-des-Près, og røyker sammen med medstudenter ved Sciences Po.

– Nasjonal Front er ikke til stede i studentlivet her. Det er som om de redd for at de skal bli angrepet, sier hun.

– Det er ikke unormalt at de er representert. Sciences Po skal jo være representativt, sier François (24).

Kahina drar på det.

– Le Pen vil avvikle gratis skolegang for innvandrerbarn. Hun står for en islamofob politikk.

Flere av studentene vi møter sier at de ikke skjønner hvordan unge med høy utdanning kan stemme på Nasjonal Front.

Det gjør partimedlem Mathieu Latrille de Lorencez (22) forbannet.

– Det er klasseforakt. Det får meg til å spy. De undervurderer folk fra arbeiderklassen. Det er forakt for de seks millionene som stemmer Nasjonal Front.

Han har engasjert seg i partiet ved eliteskolen.

– Vi har ingen grunn til å skjule oss. Men vi er færre medlemmer enn de andre partiene her.

Siden etableringen i 2015 ligger medlemstallet fortsatt på et «titalls». Ved Sciences Pos avdeling i byen Lille stemmer fortsatt nær 80 prosent av studentene på venstresida. Marine Le Pen får en oppslutning på nesten tre prosent.

For å skaffe seg økt legitimitet er det viktig for partiet å være til stede ved eliteskolene, sier forsker Vincent Tournier ved Sciences Po i Grenoble.

– Det er egentlig ironisk. Partiet er svært kritisk mot den tradisjonelle eliten, som disse skolene underviser for, sier han.

Tilstedeværelsen ved eliteskoler gir partiet åpenbar legitimitet, ifølge Tournier. Det viktigste problemet for partiet er at de blir sett på som et farlig parti for demokratiet. Det gjør at de gang på gang stanger hodet i glasstaket. De trenger mer kredibilitet. Da kommer eliteskolestudenter godt med, også for å gjøre partiets egne rekker mer profesjonelle på lokalplan, mener forskeren.

Nasjonal Front-medlem Mathieu Latrille de Lorencez sier at det å studere ved Sciences Po krever «en nødvendig distanse til pensum».

– Alt vi leser av økonomisk teori, er gjennomsyret av keynesiansk tenkning (økonomisk liberalisme, journ.anm.). Det er det de selger oss her. Det er litt som lobotomi av hjernen.

Etter at det ble kjent at han støttet Nasjonal Front, kom medstudenter bort til ham, som om han var en slags «alien», forteller Lorencez. Men flere av studentene støtter ideene til partiet i skjul, mener han. Det samme gjelder flere av professorene, hevder han. Men i februar tvitret en av lærerne ved skolen om Le Pens valgkampbilde, tatt ved den franske kysten. Læreren skrev: «vi har lyst til å dytte henne i havet».

Mathieu sier at han har muslimske venner som stemmer på Le Pen.

– Hvis noen kaller meg rasist, er det en fornærmelse. Rasisme får meg til å kaste opp.

Les også: Overlevde Paris-terroren: - Han sparte meg fordi jeg var kvinne, men jeg hadde nettopp sett ham skyte tolv av vennene mine

– Frankrike som forsvant

Den franske levemåten er i ferd med å forsvinne på grunn av de siste 50 årene med innvandring, mener Aymeric Merlaud. Han tegner opp bildet av landsbyen, med kafeen, kirken og bakeriet som har forsvunnet. Utarmingen av distriktene er fjernt fra virkeligheten ved eliteskolene, mener han. De forstår den ikke. Men det gjør Marine Le Pen, mener han. Oppslutningen om Nasjonal Front viser at det er en del av befolkningen som ikke blir lyttet til, mener han. Han er oppvokst i landsbyen Saint-Germain-sur-Moine i regionen Maine-et-Loire. Faren er sikkerhetsvakt og moren er lærer. Faren har alltid stemt på Le Pen.

– Islam har blitt Frankrikes mest praktiserte religion. Er det dette som er Frankrike? I en by i vår region er det fire moskeer, en for marokkanerne, algerierne, kurderne og tyrkere.

– Har du noen muslimske venner?

– Nei. Jeg har en kusine i Algerie, som jeg ikke har så mye kontakt med.

Frykter heksejakt

– Jeg fikk Facebook-meldinger etter attentatet mot Charlie Hebdo. De spurte om hva jeg egentlig mente om ytringsfrihet og islam. Det var sårende. Jeg er først og fremst fransk statsborger.

Yacine Benmohammed (22) sitter ved Le Basile, stamkafeen til Sciences Po-studentene. Jusstudenten vil bli dommer i statsapparatet. Han har tatt klassereisen til Sciences Po fra Hénin-Beaumont, sosialistbastionen som etter Nasjonal Fronts valgseier i 2014 ble partiets utstillingsvindu for den økte oppslutningen blant arbeiderklassen. Foreldrene innvandret fra Algerie til Frankrike på 1970-tallet. Faren arbeidet i butikk før han ble nedbemannet. Moren var hjemmeværende, men arbeider nå ved et eldresenter. Klassereisen har skjedd på tross av etnisk opprinnelse og sosial bakgrunn. Foreldrene kunne aldri hjelpe ham med fransk og avansert matematikk.

– Men de hjalp meg med motivasjonen. De sa alltid: «det er utdanning som vil få deg til å nå langt i samfunnet». Det er takket være dem at jeg er her i dag.

Atmosfæren er anspent etter flere store terrorangrep begått av franske statsborgere med innvandrerbakgrunn. Benmohammed frykter en heksejakt på muslimer dersom Le Pen, mot alle odds, skulle bli president.

– Mange franske muslimer sier at de vil flytte utenlands nå. Men jeg synes det er et ansvar for å bli værende. Vi kan ikke bare resignere.

Han diskuterer med Nasjonal Front-velgere.

– De ler de av meg når jeg snakker om «frihet, likhet og brorskap». De sier at brorskap ikke lenger eksisterer. Men for meg har det en symbolsk verdi.

– Borgerkrig

Gaëtan Dussausaye, direktør for Nasjonal Fronts ungdomsparti, er klar på hva som er den største utfordringen.

– Vi må tiltrekke oss eldre velgere.

For å komme inn i hjertet av Nasjonal Front har vi passert tre sikkerhetsvakter med bevæpning i beltet. Inngangsporten bak det solide gjerdet har sklidd opp. Hovedkvarteret til partiet ligger i en rolig sidegate med velholdte hus bak gjerder i forstaden Nanterre. Like bortenfor i gangen er kontoret til Louis Alliot, Le Pens ektemann. Dussausaye meldte seg inn i partiet i 2011 etter å ha lest flere partiprogrammer nøye. Han skulle egentlig studere ferdig en mastergrad i filosofi ved Sorbonne-universitetet. Dussausaye sier at det ikke er en bevisst strategi å være til stede ved eliteskolene.

– Vi skal snakke til alle franskmenn. Da kan vi ikke ignorere noen klasser. Du finner alt mulig ved Sciences Po. President François Hollande og presidentkandidat Emmanuel Macron (Le Pens hovedmotstander) har gått der. Jeg vet ikke om det er noe godt tegn.

Dussausaye ler en kort latter.

Selve forstaden Nanterre sliter. Selv i partiets nabolag er det ikke sikkert, sier Dussausaye.

– Like borti gata her kan du se et sekstitalls jenter i alderen fire til 12 år komme ut av moskeen etter koranskole. De er tildekket alle sammen.

– Det er ikke vi som finner opp faren for borgerkrig. Det er ikke vi som stått for en ekstremt massiv innvandring.

– Det er fortsatt medlemmer med rasistiske uttalelser?

– Jeg kjenner ikke til alle tilfeller. Det er enkelte får som ikke oppfører seg. Men folk blir ekskludert fra partiet i løpet av noen timer. Det er det ikke alle partier som gjør.

– Dyktig Le Pen

For Yacine Benmohammed er det ikke sivilisasjonskrig i Frankrike. Men partiene har overlatt spørsmålene om integrering til Nasjonal Front.

– Når jeg hører Le Pen snakke, snakker hun om «islamistisk fundamentalisme» eller «islamistisk ekstremisme». Det betyr alt og ingenting. Le Pen er en ekte kommunikator, og er den dyktigste til å overbevise. Hun snakker til folk. Men hun snakker aldri om at ting er sammensatt.

– Hvis det skal være slik at alle religioner skal skjules i den franske offentligheten, er det urovekkende. De franske verdiene har også handlet om å integrere folk. Flertallet integrerer seg. Men det hender også at folk ikke vil integrere dem, sier han.

Han er bekymret for unntakstilstanden i Frankrike, som har ført til flere menneskerettighetsbrudd. En undersøkelse fra Human Rights Watch i 2016 viste at det ble utført krenkende og diskriminerende husransakelser hjemme hos uskyldige muslimer, som også har blitt holdt i hjemmearrest uten grunn.

– I Hénin-Beaumont diskuterer den algeriske faren min med naboen som stemmer Nasjonal Front. Han sier: «verden har endret seg». Men det er som om naboen ikke forstår det.