For få år siden var markedet ikke-eksisterende. Nå kjøper vi solcellepaneler som aldri før

I hele fjor fikk 837 solcelleanlegg støtte fra Enova. Så langt i år har allerede 955 fått slik støtte, går det fram av Enovas nyeste oversikt. Det tallet er trolig ikke lenger gjeldende når dette leses, for nå monteres det nye solcelleanlegg på spreng.

– Vi monterer ti nye anlegg om dagen, forteller Andreas E. Thorsheim, administrerende direktør i Otovo, som omtaler seg selv som «en av Nordens ledende totalleverandører av solceller for privat- og bedriftskunder».

Les også: MDG: – 10.000 nye solcelletak i Oslo innen 2023

Både i Østfold, Vestfold, Akershus og Oslo fylles takene med solcellepaneler, ifølge Thorsheim.

– Prosentvis vokser Rogaland mest, og også Sørlandet er et vekstområde, tilføyer han.

Før helgen fikk Frede Dyrby Christensen i Skjeberg i Østfold, solcelleanlegg på hustaket sitt. De 16 panelene produserer cirka 4.500 kilowattimer i året. FOTO: BJØRN FJELL

– Folk i 50-årene

– Hvem er det som anskaffer seg solcelleanlegg?

– Typiske kunder er voksne ektepar, folk i 50-årene, som bor i byer som Lillestrøm, Fredrikstad og Larvik, som har gjort unna den mest akutte oppussingen og som tenker på å kjøpe seg elbil, eller som nettopp har gjort det, svarer Thorsheim.

Enova har så langt bidratt med nær 18 millioner kroner til solcelleanlegg i år. Privatpersoner kan få inntil 28.750 kroner i støtte til å starte produksjon av egen elektrisitet.

Les også: – Bør være en selvfølge at også Stortinget produserer sin egen energi

– Hva slags betydning har denne støtten for den sterke veksten i antallet solcelleanlegg?

– Enovas støtte har bidratt til å få folk til å ta en beslutning, i stedet for å vente for å spare penger, svarer Thorsheim.

– Både paneler og elektronikk blir billigere, men i prosent utgjør monteringen en stadig større kostnad. Arbeidskraften som trengs blir jo ikke billigere.

Markedssjef Gunnel Fottland i Enova, mener veksten i solcellemarkedet er imponerende.

– Dette markedet var nærmest ikke-eksisterende da vi begynte å støtte solceller i 2015. Prisnedgang kombinert med profesjonelle og innovative leverandører og miljøengasjerte boligeiere som er nysgjerrig på ny teknologi, skal ha mye æren for den kraftige veksten, mener hun.

Henger etter

– Solcelleteknologien blir dessuten stadig rimeligere, så avhengig av strømprisene framover blir også lønnsomheten i å ha solceller hjemme bedre, fortsetter Fottland.

– Foreløpig er det nok likevel ikke økonomi som driver de fleste som skaffer seg solceller på taket, men mer teknisk interesse eller miljøengasjement, tilføyer hun.

I det første året med Enova-støtte til solcelleanlegg, var det 76 som fikk det. I de påfølgende årene har dette økt på følgende måte:

2016: 145.

2017: 539.

2018: 837.

Les også: Knut har egen «bensinstasjon» på taket

Fremdeles gjenstår over tre måneder av inneværende år. Andreas E. Thorsheim i Otovo regner med å ha mer enn nok å gjøre også resten av året.

– Vi gjettet på 1.500 nye solcelleanlegg i år, og det ligger det an til nå. Neste år tenker jeg at vi vil få se 3.000 nye anlegg. Dette er en smittsom sak. Når noen ser at naboen har fått det, begynner man gjerne å tenke på et lignende anlegg selv.

Sammenlignet med våre naboer i øst og sør er den norske solcelleiveren likevel ikke all verden.

– I Sverige monteres det ti ganger så mange anlegg som i Norge, og danskene har vært oppe i 50.000 i året, forteller Thorsheim.

– Hvorfor henger vi så langt etter?

– Svenskene har dobbelt så høye subsidier som vi har, og i Danmark er strømmen dobbelt så dyr.

I Enova vurderer de «kontinuerlig behovet for og utformingen av støtteordningene våre i tråd med markedsutviklingen. Målet på sikt er markedet skal velge løsningene selv uten støtte».