Stavanger

Folkets Hus i hundre: – Husets sjel er jo her

Et Folkets Hus har sjel. Med kraft i veggene og luft i gangene. Med treverk, mønstrete tapet og drøssevis av minner. Bli med på en reise inn i fire av dem. Ett av dem fyller hundre 1. mai.

Bilde 1 av 2

Stavanger: Mer enn en postkasseadresse

– Me har en vanvittig krevande situasjon for tida, og vi har hatt denne situasjonen ganske lenge. Dessverre har vi en regjering som ikke ønsker arbeidsfolk noe godt!

Rolf Bersås ser utover forsamlingen. Det er ikke fullt, men det sitter delegater på stort sett alle bordrekkene. Klokka har passert 09.00 en hverdag i april. Bersås har allerede rukket å ønske velkommen til årsmøte i EL og IT Forbundet, Distrikt Rogaland. Han er i gang med åpningstalen. For siste gang. I hvert fall i denne omgangen. Under årsmøtet går han av som leder.

Men, det er fortsatt tid for Bersås å benytte talerstolen i Folkets Hus Stavanger til det han mener talerstoler i Folkets Husene skal brukes til: Arbeiderkamp og politiske debatter.

Reportasjen fortsetter under bildet

Faneloftet er vel og merke i kjelleren, et rom som tar relativt godt vare på fanene når de ikke er i bruk, ifølge Lisbeth Jacobsen. FOTO: Line Scheistrøen

Faneloftet er vel og merke i kjelleren, et rom som tar relativt godt vare på fanene når de ikke er i bruk, ifølge Lisbeth Jacobsen. FOTO: Line Scheistrøen

Et bilde på veggen i storsalen forteller arbeiderbevegelsens historie: om arbeidernes kamp, om demonstrasjoner og røde faner.

– Ja, arbeiderkamp i dag er litt mer tafatt enn i gamle dager. Jeg mener vi har gravd stridsøksa litt langt ned. Vi går for mye etter konsensus og forhandlinger. Noen ganger må fagbevegelsen vise større makt og nedkjempe fienden, sier Bersås, som fram til nylig også var leder i LO Stavanger og Omegn.

EL og IT Forbundet er en av 17 eiere av Folkets Hus Stavanger. Sammen utgjør de 17 medlemsforeningene Samvirkende Fagforeninger. Selv om El og IT holder hus i et annet hus i Stavanger, er forbundet aktive brukere av Folkets Hus. Her holder de møter, konferanser, kurs og debattmøter.

Det siste kunne det gjerne vært mer av, hvis Bersås hadde fått det som han ville.

– Det er politiske debatter her, men ja, vi kunne hatt mye mer politisk debatt. Noen debatter trekker mye folk, andre trekker mindre. Vi har hatt debatter i denne festsalen der folk har stått opp etter veggene og ut i gangene, så ja, det foregår fortsatt politiske debatter i Folkets Hus, sier Bersås. Likevel innser han at huset er ikke det samlingsstedet for arbeidsbevegelsen det en gang var.

– Det er dessverre sånn at alle sitter litt for mye på sin egen tue for å slåss kampene. Vi forener ikke kreftene nok, syns jeg. For et forbunds kamp er alles kamp, så hvis alle kjemper disse kampene sammen har vi mye større sjanse til å seire, sier Bersås.

Fortsatt er dette fagforeningenes hus, og det har det, skal vi tro eierne, som også har en tanke om å være det langt inn i framtida. Folkets Hus Stavanger eies og drives av Samvirkende Fagforeninger som er en politisk uavhengig organisasjon, dannet av fagbevegelsen i Stavanger. Organisasjonens oppgave har hele tiden vært å skaffe medlemsforeningene kontorer og lokaler til møter og aktiviteter. I dag holder mange av medlemsforeningene hus i kontorbygget. De store forbundene, som Industri Energi, EL og IT og Fagforbundet har imidlertid også egne hus.

Reportasjen fortsetter under bildet

Mange eier, andre bare leier på Folkets Hus i Stavanger.   Bruken av huset varierer. Noen dager er det smekkfullt. Andre dager tomt. FOTO: Line Scheistrøen

Mange eier, andre bare leier på Folkets Hus i Stavanger. Bruken av huset varierer. Noen dager er det smekkfullt. Andre dager tomt. FOTO: Line Scheistrøen

De senere år har huset også vært utleid til andre som trenger kurs- og konferanselokaler. I 2015 etablerte eierne Stavanger Kurs og Konferansesenter for å tiltrekke seg næringslivet fra hele regionen. Så langt synes strategien å ha lyktes, selv om utleiemarkedet svinger.

– Men det svinger voldsomt. Noen dager er det smekkfullt. Andre dager har vi nesten ingen. Vi merker at oljebransjen sliter. Det får ringvirkninger også for oss som leier ut til kurs, møter og konferanser, sier Lisbeth Jacobsen, kurs- og konferansevert. Hun er en av seks ansatte, fordelt på fem årsverk, på huset.

Denne dagen er møterom og saler fylt av fagforeningenes egne, i tillegg til El og IT, har LO Stat og FO aktiviteter på huset.

Det er ingen liten bygningsmasse Samvirkende Fagforeninger råder over, totalt snakker vi om godt over 6.000 kvadratmeter.

Bygningsmassen består av Folketeateret – Folken - fra 1925, som i sin helhet er utleid til Studentersamfunnet Stavanger, og kontorbygg fra 1962 og 1981.

De siste årene er det brukt store pengebeløp på rehabilitering og vedlikehold. Vel, de siste årene er kanskje å underdrive, for historien forteller at vedlikehold og økonomi har vært et gjentatt problem også i Stavanger, som på mange Folkets Hus i Norge.

Som medlem i Folkets Hus Landsforbund har eierne lånt penger i Folkets Hus Fond.

Historien om Folkets Hus i Stavanger begynte allerede før 1920, men det starten kom først da Folketeateret – populært kalt Folken – innvies i 1926. Folken er den gang synonymt med Folkets Hus. I de første tiårene måtte Samvirkende Fagforeninger føre en hard kamp for å få endene til å møtes i Folkets Hus. Det var en stadig kamp for å skaffe penger til renter og avdrag.

Folkets Hus ble et sentrum for stor faglig, politisk og kulturell aktivitet. Det var huset for ideologisk bevisstgjøring av arbeiderklassen, men det var også huset for revyer, sang, musikk, loddsalg og bevertning. Rikskjente og lokale artister fylte huset med folk.

Det fortelles at husdikter Laurits Torssen skrev flere revyer på bestilling fra Samvirkende Fagforeninger. Mens kjent er han kanskje for Stavanger-visa «Eg e fydde på Straen eg».

Medlemstallet, og med det møtevirksomheten, vokste raskt. Stadig flere foreninger ønsket kontor i Folkets Hus, og allerede etter vel ti år begynte huset å bli for lite. Noen tenkte tanker om utvidelse og kanskje nybygg. 2. verdenskrig satt en midlertidig stopper for planene. Da ble huset okkupert av tyskere og blant annet brukt som hjem for soldatene.

Etter krigen var huset nedslitt og ribbet. Først siste halvdel av 1950-tallet gjenopptok eierne ideen om å bygge ut. Det gamle Folketeateret – Folken – blir stående, mens på nabotomtene reises nye Folkets Hus.

Folketeateret – Folken – blir bygd om til kino. Da kinoen flyttet ønsket fortsatt Samvirkende Fagforeninger å leie ut bygget. Spørsmålet er bare til hvem og til hvilken pris. Særdeles kort fortalt: Etter tre års tøffe forhandlinger, inkludert noe som lignet okkupasjon av huset, blir Folken i 1988 studentenes hus. Politisk strid mellom høyre- og venstresiden var også medvirkende til at det tok så lang tid. På åttitallet fryktet deler av høyresiden at en plassering av Studentersamfunnet vegg i vegg med Folkets Hus kunne gi uheldig politisk påvirkning. Høyresiden fryktet utvikling av det de kalte «det røde reiret».

Folken er Samvirkende fagforeningers største leietaker. Da studentene flyttet inn i 1988 så var det en stor pedagogisk utfordring for husets eiere, innrømmer Jan Løland i et intervju i «Ekte kjærlighet», boka som ble utgitt i forbindelse med at studentenes storstue fylte 20 år i 2008.

– Vi er stolt av at Folken har blitt en anerkjent konsertscene på landsplan. Vi snakker med folk fra hele landet i denne bevegelsen, og de kjenner Folken. Ungdommen kjenner Folken, sa Løland.

Jan Løland, av enkelte også karakterisert som Mr. Folkets Hus, måtte nå legge til rette for både fest og kamp. I motsetning til på Folken drev han på Folkets Hus med papirer, paragrafer og konferanser. Han planla møter, opprop og flere møter.

Løland var daglig leder i Folkets Hus i flere år. Han kjente huset ut og inn, også bygningene.

– Folketeateret ble bygget i 1925 som forsamlingshus og bygning er en unik konstruksjon. Det må vi ta vare på, både på innsiden og utsiden. På den tiden var kravet til gulv helt annerledes enn i dag; gulvet skulle være dobbelt. Så når gulvet svinger i Folken, så skal det det. Det er viktig at det gjør det. Den dagen det ikke svinger, knekker gulvet, fortalte han.

Quizmester Jon Salthe, aktiv på Folken og engasjert HK-er, er klar for å utfordre studentene på Kafé Akvariet denne kvelden. Quizen samler stort sett alltid mye folk. Debatten om studentpolitikk samme ettermiddag fylte ikke storsalen, men var også godt besøkt. For mange, tidligere og nåværende studenter, så er imidlertid Folken synonymt med konserter. Da er det ofte mer enn fullt, i salen og på galleriet.

– Vi har egentlig lyst til å kjøpe huset. Det har vi hatt lenge, men eierne vil ikke selge, sier Mariann Bjørnelv, for tiden daglig leder for Folken - Studentersamfunnet i Stavanger. Avhengig av hvem du snakker med, så er det uenighet om salg/ikke salg. For er det Samvirkende Foreninger som ikke vil selge. eller er det studentene som egentlig ikke har penger?

Uansett virker det som om at både leietaker og utleier er relativt fornøyd med dagens situasjon. Studentene er bevisste på at Folken er et hus med viktig historie og tradisjoner.

– Vi mener det er viktig å ta vare på sjela i huset, både med hvordan det ser ut, men også med tanke på hva vi driver med. Vi fyller huset med nonprofitt kultur og debatt. I god arbeidertradisjon, sier Bjørnelv.

Folkets Hus i Stavanger ble besøkt i 2017

Adresse Løkkeveien 22, på toppen av Ny-Olavskleiv i Stavanger sentrum.

Innviet Folken 28. mars 1926, nytt Folkets Hus i 1962.

Eies av Samvirkende Fagforeninger som har 17 medlemsforeninger.

Husbruk i 2016: Kontorer og møtelokaler for eierne. Kommersielt utleie til kurs, møter og konferanser. Folken er utleid til Studentersamfunnet Stavanger.

Kjelsås

– Husets sjel er jo her, sier Trude Johansen. Hun står midt i storsalen i Kjelsås Folkets Hus. Salen er boltreplass for krabbende små barn. Mammaer og pappaer tar del i leken, samtidig som voksenpraten går mellom dem.

På veggene henger malerier og innrammede røde faner som forteller om tiden da arbeiderbevegelsen sto sterkere i bydelen Kjelsås i Oslo enn den gjør i dag.

– Det er et flott tilbud i nærmiljøet for oss som er hjemme med små barn, sier en far idet han tar barnet sitt i armene og finner veien ut. Barn og foreldre kommer og går når de ønsker innenfor åpningstidene fra 10 til 13.30.

Reportasjen fortsetter under bildet

Trude Johnsen har drevet Regnbuen åpne barnehage i Folkets Hus på Kjelsås i flere år. Både små, som    Thea, og store trives i storsalen. FOTO: Sissel M. Rasmussen

Trude Johnsen har drevet Regnbuen åpne barnehage i Folkets Hus på Kjelsås i flere år. Både små, som Thea og Matheo, og store trives i storsalen. FOTO: Sissel M. Rasmussen

Regnbuen åpne barnehage er et gratis dagtilbud alle hverdager i uka. Tilbudet får statsstøtte, og sånn betales husleien til eierne av huset. Hver dag føres det lister over hvor mange som bruker tilbudet. Listene forteller om godt besøk.

– I dag er det faktisk ganske få her. Normalt er det flere. Det er et veldig populært tilbud, sier Trude Johansen. Hun har vært med siden oppstarten av Regnbuen for 15-16 år siden.

– I løpet av disse årene har barna blitt yngre og fedrene flere, sier Johansen med et smil, og samtalen dreier seg raskt inne på barnehagepolitikk og fedrekvoter.

Det var barnehage i huset også før Regnbuen.

– Det begynte med at jeg kom hit med mine egne barn da de var små. Den gangen var det Røde Kors som driftet den åpne barnehagen. Da de ville legge ned, var vi noen foreldre som bestemte oss for å overta. Siden den gangen har jeg vært her, sier Johansen.

Selv om dette ikke er en barnehage i tradisjonell forstand hva gjelder bygg, så syns Johansen at huset og kanskje ikke minst storsalen er godt egnet for formålet.

Når det er stengetid rydder foreldre og Johansen kjapt bort lekene. De plasseres på scenen bak sceneteppet eller i egne skap.

Reportasjen fortsetter under bildet

Kjelsås Folkets Hus. FOTO: Sissel M. Rasmussen

Kjelsås Folkets Hus. FOTO: Sissel M. Rasmussen

Så enkelt gjøres salen klar for dansere fra Den Norske Ballettskole som inntar Kjelsås Folkes Hus noen timer senere denne ettermiddagen. Ballettskolen leier huset tre ettermiddager i uka.

– Jeg gikk i barnehagen her da jeg var liten. Nå danser jeg her, sier ei av jentene før oppstarten av ettermiddagens «dans og teater»-time. Dansepedagog Camilla Evensen setter på musikken og jentene er i gang.

De øver inn trinn og kombinasjoner. Det er lek og lite alvor.

– Det viktigste vi kan bidra med er å skape trygghet og glede ved å danse, sier Evensen. Hun stortrives i det som er en litt uvanlig sal for en danser. Balletten har holdt til i huset i mange år.

– Det er flott med et tilbud i nærmiljøet, sånn at barna ikke må reise så langt for å kunne være med, sier hun.

Når danserne ikke bruker storsalen, så kan du være sikker på at det er andre som bruker huset. På lista over leietakere er kor, en pensjonistforening, en gruppe som spiller dart, Kjelsås Dansen (dansetilbud for den litt eldre garde) – og mye, mye mer. Huset er utleid til private arrangementer så å si hver helg hele året. Stort sett er leietakerne fra nærområdet, men det leies også av folk fra Oslo og omegn.

– Huset er så mye utleid at vi nesten har trøbbel med å finne tid til årsmøtet vårt, sier styreleder Roar Tryggan. Sammen med kasserer Terje Bjerke guider han rundt i huset.

– Her kjøpte vi kinobilletter! Og i den luka der ble det solgt sjokolade og brus, sier Tryggan og peker på en gjenspikret luke i veggen inn til storsalen.

Med besteforeldre som bokstavelig talt bodde bare et par steinkast unna Folkets Hus, så var Tryggan ofte her. Huset var kino et par ganger i uka, leikarring, juletrefest – ja, alle mulige slags aktiviteter.

– Det var på Folkets Hus det skjedde den gangen, sier han. Fornøyd kan styrelederen konstatere at også i dag er det mange av aktivitetene i nærmiljøet som faktisk holder til i Folkets Hus.

Kjelsås Folkets Hus har i alle år vært storstua for kulturvirksomhet. Allerede i 1914 startet Kjelsås Arbeiderungdomslag en dramatisk klubb. Her har vært karneval, revy og teatervirksomhet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Det var kino allerede i 1923. For huset var det et viktig økonomisk bidrag og for lokalbefolkningen et populært kulturtilbud. 14. desember 1969 var det imidlertid slutt. Da var det ikke lenger økonomisk balanse i kinodriften, selv om jobben i alle år var gjort på dugnad.

Noe mer uvanlig er det kanskje at huset også har vært samlingspunkt for flere sportsarrangementer. Huset var innkomstplass for Vidarløpet med premieutdeling og dans på kvelden. Og her var start og innkomst for alle langrenn under Spartakiaden 13.-16. februar i 1936.

Spartakiaden var ment å være en motvekt fra arbeideridretten mot Olympiaden, som ble ansett for å være borgerlig. Hopprennet var i Nydalsbakken med deltakere fra Sovjet-unionen, Finland, Sverige og Norge. Langrennet startet fra Folkets Hus på Kjelsås.

Den 1. mai i år er Kjelsås Folkets Hus i Myrerveien 100 år. Men det første Folkets Hus på Kjelsås ble innviet allerede i 1915. Kjelsås var den gangen et industrisenter der arbeiderbevegelsen sto sterkt, forteller historien om huset, som ble nedtegnet av Egil Nilsen i forbindelse med 70-års jubileet.

På et møte 29. november 1914 ble Kjelsås Samvirkende Foreninger stiftet, av Jern og Metall Avd. 88 og Kjelsås Kretsforening av Arbeiderpartiet. Foreningen kjøpte villaen Elvely og tok det i bruk som Folkets Hus i januar 1915. Arbeiderbevegelsen vokste seg imidlertid raskt ut av huset. Foreningen bestemte seg samme år som de kjøpte Elvely for å selge huset, fant en egnet tomt i Myrerveien og bygde hus. I løpet av noen vårmåneder i 1917 ble huset reist og Kjelsås Folkets Hus innviet på selveste 1. mai.

I dag er det knapt noen fagbevegelse å snakke om på Kjelsås, ifølge eierne. Det er det lokale partilaget som eier og drifter huset, med god hjelp av vaktmesterdamen som leier leiligheten i 2. etasjen. Det er også partilaget som sørger for at det fortsatt feires 1. mai på huset. Når det inviteres til årets markering er det tradisjonen tro tog, musikk, frokost og appeller.

På Kjelsås gleder de seg allerede til mai.

Folkets Hus Kjelsås ble besøkt i 2017

Ligger i Myrerveien 40, Kjelsås, Oslo

Innviet 1. mai 1919

Eiere: Kjelsås Arbeiderpartilag (90 prosent) og Øvre Grefsen Vel (10 prosent)

Husbruk i 2017: Åpen barnehage, kulturaktiviteter og utleie til privatpersoner, leilighet i 2. etasje.

Drammen: P-plass gir penger i huset

For åtte år siden var Folkets Hus i Drammen i realiteten konkurs. Huset som sto ferdig i 1969 for å gi Arbeiderpartiet og fagforeninger rimelige og sentrale lokaler, hadde forfalt litt etter litt. Samtidig raknet økonomien.

– Til slutt var det sånn at du fikk snø i ansiktet når du gikk i gangene, sier Terje Karlsen om forfallet.

Karlsen var Fellesforbund-mann og representerte en av de store eierne av huset. Han ble styreleder - et fint verv, hadde det ikke vært for et fjernvarmeanlegg som gikk føyken og som fikk følge av en vannledning som sprakk. Og jaggu hadde han ikke også leietakere som syntes de betalte for mye.

Reportasjen fortsetter under bildet

I bakgården til Folkets Hus Drammen er det en parkeringsplass. I dag driver Europark parkeringen, men Folkets Hus får store deler av inntektene – 1 million kroner i året. FOTO: Tri Nguyen Dinh

I bakgården til Folkets Hus Drammen er det en parkeringsplass. I dag driver Europark parkeringen, men Folkets Hus får store deler av inntektene – 1 million kroner i året. FOTO: Tri Nguyen Dinh

– I februar for åtte år siden var kassa tom! Vi var i realiteten konkurs. Det var krise! Vi hadde ikke skjønt noen ting, så det ble en skikkelig voksenopplæringsperiode for oss alle, sier Karlsen og fortsetter:

– Over mange år hadde vi priset alt her alt for lavt — leie av kontorer, felleslokaler og betaling for vedlikehold. Det var faktisk sånn at ingen betalte for felleslokaler eller vedlikehold. Ideen var at hvis huset går i null så er det greit, men realiteten var at huset gikk i minus.

Styret kastet ikke kortene, men gikk inn for å rydde opp. De nedbemannet, satte bort eiendoms- og forretningsdriften og skrudde opp husleien. Driften av parkeringsplassen i bakgården ble overtatt av andre og gir i dag huset én million kroner i inntekt.

– Det var mange søvnløse netter, men da vi endelig så lys i tunellen ble det veldig hyggelig, sier Karlsen.

De lånte blant annet penger av Folkets Hus Fond.

Jan Petter Gundersen er styreleder i Folkets Hus Drammen og forteller i dag en gladhistorie. Nå kan han vise rundt og fortelle om hvilke investeringer som nylig er gjort og hvilke som står på trappene. Huset er rehabilitert skritt for skritt. Fortsatt gjenstår en god del, men eierne har penger til å bruke på huset.

– Vi har en økonomisk buffer og det selv om vi investerer i bygget. Huset går godt. En av årsakene er at vi nå har eiere og leietakere som ser at det er en sammenheng mellom hva du ønsker deg og hva du er nødt til å betale for. Dagens styre har god drahjelp fra eierne. Vi hører sjelden noen klager, verken på forholdene i huset eller på husleia. Mange leietakere bidrar også selv med små vedlikeholdsoppgaver og annet de ønsker skal bli gjort i huset, sier Gundersen.

Mange av LOs forbund har kontorer i 3. og 4. etasje i Folkets Hus i Drammen. Flere står på trappa og skulle gjerne flyttet inn, som for eksempel Fagforbundet, men det er ikke plass.

Huset kunne gjerne vært et par etasjer høyere, men eventuelle byggeplaner ville blitt stoppet av kommunens regulering av bygging i sentrum. Drammenspolitikerne sier nei til høyhus i sentrumsgatene.

Da det ble to ledige kontorer i Folkets Hus i Drammen, var FOs folk snare til å melde interesse. I Folkets Hus har fylkesleder Gry Elisabeth Juvelid endelig en god arbeidshverdag.

– Å flytte hit var som å komme til himmelen! Helt fantastisk!

Juvelid tar i bruk store ord i beskrivelsen av hvordan det var å flytte til Folkets Hus i Drammen. Kanskje litt uforståelig for utenforstående når hun i samme samtale forteller at FO flyttet fra store romslige lokaler midt i sentrum, mens hun og en kollega nå har små og noe uferdige kontorer i 3. etasje i Folkets Hus.

– Jeg var så ensom der jeg var før. Det var helt uutholdelig! Jeg hadde ingen rundt meg, ingen å snakke og diskutere med. Jeg som var vant til å jobbe i team og samarbeide, satt stort sett for meg selv. Jeg følte det ekstremt ensomt!

Juvelid ble fylkesleder så sent som i april 2013, men bare et år senere vurderte hun å gi seg. Opplevelsen av å være alene var til tider altoverskyggende.

– Som fersk tillitsvalgt hadde jeg et stort behov for å snakke med andre tillitsvalgte og bli kjent i LO-verdenen, men alene på et kontor midt i byen ga få muligheter til det sånn i hverdagen. Vi undersøkte muligheten for å flytte til Folkets Hus, men her var det fullt.

Reportasjen fortsetter under bildet

For Iris Holm er det viktig at de som bruker huset skal føle seg hjemme. Hun pynter gjerne og serverer mat etter årstid. Holm står bak selskapet Iris Catring som driver 2. etasjen med utleie til kurs, møter og selskaper.foto: Tri Nguyen Dinh

For Iris Holm er det viktig at de som bruker huset skal føle seg hjemme. Hun pynter gjerne og serverer mat etter årstid. Holm står bak selskapet Iris Catring som driver 2. etasjen med utleie til kurs, møter og selskaper. Foto: Tri Nguyen Dinh

Men FO ga seg ikke, så når to små kontorer i 3. etasje ble ledige, var FO snare med å si at de mer enn gjerne flyttet hit. I løpet av kort tid var FO inne i varmen. Fortsatt gjenstår litt arbeid før det inviteres til innflyttingsparty, men Juvelid stortrives allerede. Å være en del av fellesskapet i Folkets Hus er himmelen for henne.

– Det er så bra! Jeg møter hyggelige folk i gangene, vi slår av en prat om fagforeningsarbeid og andre ting. Alt er mye enklere, sier Juvelid.

Folkets Hus i Drammen ble besøkt i 2017

Ligger i Øvre Torggata 9, Drammen

Innviet i 1969

Eiere: Drammen Ap, Buskerud Ap, Fellesforbundet.

Husbruk i 2015: Kontorer og møtelokaler for arbeiderbevegelsen, utleie, butikker i 1. etg.

Spjærøy: Norges eldste Folkets hus

På Spjærøy i Hvaler kommune står Arnfinn Vikerheim, altmuligmann, ildsjel og styreleder i Norges første og eldste Folkets Hus. Han feier gårdsplassen og føler at han jobber litt mot tiden, selv om utleieinntektene gjør at økonomien akkurat går rundt. At huset lever avhenger av frivillig innsats. Vikerheim har noen timer på samvittigheten.

Reportasjen fortsetter under bildet

Arnfinn Vikerheim ser på det spesielle sceneteppet som i sin tid hang på Folkets Hus på Kirkøy, som i dag er revet. Huset er vernet av riksantikvaren og ble renovert til 100-årsjubileet i 1998. foto: Martin Guttormsen Slørdal

Arnfinn Vikerheim ser på det spesielle sceneteppet som i sin tid hang på Folkets Hus på Kirkøy, som i dag er revet. Huset er vernet av riksantikvaren og ble renovert til 100-årsjubileet i 1998. foto: Martin Guttormsen Slørdal

På Hvaler ble det på 1890-tallet funnet fjell som var egnet til produksjon og eksport av gatestein til Europa og Sør-Amerika. Svenske steinhuggere inntok arbeidsplassene for å tjene til det daglige brødet. Men steinrederene var ikke lette å ha med å gjøre, og arbeiderne gikk ut i streik. De fikk behov for et eget hus hvor de kan samles i kampen mot grådige arbeidsgivere. I 1898 sto huset klart. Spjærøy var et ganske religiøst samfunn da Folkets Hus ble bygd.

Det fortelles at steinhuggerne fleipet med at de var med på å reise «Den røde kyrkan». Huset ble brukt til faglig og politisk arbeid, men også kultur og folkeopplysning. I tillegg til å være fest- og møtelokale for bygdas befolkning ble huset fra 1910 brukt av avholdsforeningen Verdandi. Huset har også vært knyttet til Folkebiblioteket, hornorkesteret og en teatergruppe.

– Jeg synes det burde vært mulig å få litt statlig støtte til vedlikehold. Dette huset har en stor historisk verdi og det er brukt til ulike arrangementer som bryllup og konfirmasjoner. I dag får vi ingenting i statlig støtte. Alt avhenger av dugnadsinnsatsen til folk. Og dugnadsånden er ikke lenger hva den en gang var, mener Vikerheim.

Vikerheim har skrevet et brev på vegne av styret i huset. Eller et «nødrop» som det står i brevet. Det blir sendt til AP-medlemmer på Hvaler med spørsmål om de vil bidra med penger til vedlikehold av huset. «Vi er takknemlige for alle beløp», heter det.

– Huset er i dag avhengig av ildsjeler. Jeg frykter for husets framtid med tanke på generasjonen som kommer etter meg, sier han.

Ekteparet Anne Lise og Rolf Person sto for den daglige driften av huset da LO-Aktuelt var på besøk i 2007. Den gang var dugnadsinnsatsen fortsatt på topp, ifølge Anne Lise Person.

– Dugnadsinnsats kan være mangelvare mange steder, men her går det bra. Da vi skulle pusse samtlige 144 ruter på vinduene for en tid tilbake, var det nesten bare menn som stilte opp, fortalte Person. Da huset sto ferdig restaurert til 100-årsjubileet ble det anslått av det var lagt ned 1.400 dugnadstimer.

Reportasjen fortsetter under bildet

Folkets Hus Spjærøy. FOTO: Martin Guttormsen Slørdal

Folkets Hus Spjærøy. FOTO: Martin Guttormsen Slørdal

– Det er veldig lett å føle et eierskap til huset vårt. Sånn blir det bare, sa Anne Lise Person.

Folkets Hus Spjærøy ble besøkt av LO Media i 2007 og 2013

Ligger på Hvaler i Østfold.

Innviet i 1898.

Eier er Hvaler Arbeiderparti.

Husbruk i 2017: Utleie.

Fra de første Folkets Hus ble bygd i 1890-årene har de fulgt og avspeilet arbeiderbevegelsens utvikling gjennom år. De er sentrale kulturinstitusjoner så vel i norsk politisk som kulturpolitisk historie.

I dag er 88 Folkets Hus og samfunnshus medlemmer av Folkets Hus Landsforbund. Paraplyorganisasjonen samler de store, mellomstore, og de mange små Folkets Hus og samfunnshus. I mange bygder er Folkets Hus fortsatt det eneste tilbudet som stedet har.

De fleste husene er små, og åpner gjerne døra for små og store – og det takket være entusiastiske ildsjeler og enorm dugnadsinnsats.

Disse tekstene har tidligere stått på trykk i LO Aktuelt.

Mer fra Dagsavisen