Nyheter

Filter-redaktør: Norske medier har vært naive i møte med nynazisme

Organiserte nynazister bruker media bevisst for å fremme voldsideologi. Og norske medier famler, skriver journalist og forfatter i bok om den nye høyreekstremismen.

– Journalister synes det er spennende å møte nynazister. Det vet de organiserte nynazistene å utnytte, sier Harald S. Klungtveit, redaktør for nettavisen Filter Media, som har fulgt framveksten av nordisk høyreekstremisme tett.

Denne uka gir han ut boka «Nynazister blant oss: På innsiden av den nye høyreekstremismen». Her beskriver han hvordan nettverk av organiserte nynazister rekrutterer medlemmer, organiserer aksjoner, driver våpentrening og bruker media for å få oppmerksomhet.

###

– Dette er mediekyndige organisasjoner med en bevisst mediestrategi. Nynazister ordlegger seg på en akseptabel måte hvis de får oppslag i Aftenposten eller Stavanger Aftenblad, mens det ligger en voldsideologi og terrorromantikk i bunn, sier Klungtveit.

Les også: Fulgte nynazister i seks år (+)

«Både lokalsamfunn, journalister, politi og politikere ofte famler i møte med nynazister som fenomen, og at det tar tid før alle aktører forstår at det dreier seg om personer som faktisk higer etter politisk vold» skriver Klungtveit i boka.

Han viser til flere eksempler der organiserte nynazister har kommet til orde i store nasjonale og lokale medier, flere ganger uten at tilknytning til organisert nynazisme er blitt gjort klart.

Les også: Stortingspolitikere hardt ut mot Den nordiske motstandsbevegelsen

I 2017 og 2018 fikk Den Nordiske Motstandsbevegelsen store medieoppslag etter at de organiserte demonstrasjoner i gatene i Kristiansand, Moss og Fredrikstad.

– Særlig lokalmediene har vært naive i møte med spesielt Den Nordiske Motstandsbevegelsen. Man har vaklet mellom å ville unngå å gi denne grupperingen oppmerksomhet, som jo er en forståelig refleks, paret med plutselige skremselsoppslag om hakekorsflagg på skoler eller nynazistiske klistremerker i bygda. Det er akkurat den oppmerksomheten de organiserte høyreekstreme ønsker seg, sier Klungtveit.

Invitert til kulturhus

Et helt kapittel i boka handler om en rogalandsmann, navngitt i boka, som nå er sentral i Den Nordiske Motstandsbevegelsen. I mars 2014 ble han invitert til å delta i paneldebatt om rasisme og ytringsfrihet på Sølvberget kulturhus i Stavanger, som representant for gruppen Borgervernet Rogaland. Debattarrangementet ble svært omstridt, og mannen fikk flere store medieoppslag.

Rasismedebatten på Sølvberget har skapt mye engasjement. I forkant av debatten ble det arrangert demonstrasjon på Arneageren.

Demonstrasjon under debatten i Sølvberget kulturhus i mars 2014 der mannen som nå er sentral i Den Nordiske Motstandsbevegelsen deltok. Foto: RA

Rogalands Avis var blant dem som klarest støttet deltakelsen til høyreekstremisten (se under).

Også før debatten på Sølvberget drev mannen, ifølge Klungtveits bok, kampanjevirksomhet for gruppen som da het Den Norske Motstandsbevegelsen.

PST slo til mot mannen i august samme år, og han ble i 2015 dømt for blant annet våpenbesittelse.

«Mens lokalsamfunnet diskuterte hvor mye taletid han skulle få for å legge fram sitt syn på asylmottak og ytringsfrihet, var han i ferd med å bli en av de mest bekymringsverdige ekstremistene i det organiserte norske nazistmiljøet» skriver Klungtveit i boka.

Harald S. Klungtveit. Journalist og forfatter. Redaktør i Filter Nyheter. Utkommer med boka Nynazister blant oss. På innsiden av den nye høyreekstremismen.

Filter Nyheter-redaktør Harald S. Klungtveit. Foto: Mimsy Møller

– Dette tilfellet viser hvor enkelt ekstremister kan manipulere offentligheten. Mannen ga et nytt navn – Borgervernet Rogaland – til en gruppering som bare var et tynt ferniss over eksplisitt nynazisme. Enkel pirking i overflaten ville avslørt det. Dette var bare måneder før konkrete PST-etterforskninger med beslag av skytevåpen. Mannen er senere blitt forfremmet til en av lederne i Den Nordiske Motstandsbevegelsen, og selv i dette miljøet er han blant de med mest ytterliggående synspunkter, sier Klungtveit.

Rogalandsmannen er forelagt utdragene fra boka gjengitt her, og kritikken fra Klungtveit (se under).

Deltakelsen i Sølvberget-debatten ble senere fremstilt som en seier i nynazistisk propaganda både i Norge og Sverige, ifølge Klungtveit.

Les også: SV-representant politianmelder nazi-gruppen Den nordiske motstandsbevegelsen for trusler

– Å invitere nazister til paneldebatter er en veldig dårlig idé. Det bidrar til en falsk balanse mellom demokratiske aktører og de som vil fjerne demokratiet med vold. Altfor ofte klarer ekstremister å utnytte slike arenaer, fordi noen blir lurt til å tro at de er oppriktige i argumentasjonen, eller at det er modig å gi dem mikrofonen. Det er riktig at vi ikke kan tie dem i hjel, men motsatsen er å avsløre, analysere og konfrontere – ikke kaffeslabberas, sier Klungtveit.

Alvorlig trussel

PST har definert høyreekstrem terror som en like alvorlig trussel som islamisme, i sin årlige trusselvurdering for 2020.

– Jeg tror mediene forstår alvoret nå, sier Klungtveit.

– Særlig før Manshaus-saken virket det som både mediene og folk flest fornektet at også nordmenn kunne være en del av en internasjonal bølge av høyreekstremisme. Vi har sett flere eksempler de siste årene på at høyreekstreme som sier de vil ty til vold, også er villig til å utføre det. Voldsideologien er reell. Og hvert enkelt terrorangrep øker faren for det neste.

– De siste årene har man sett mer berøringsangst enn sensasjonalisme i norske mediers omgang med organisert høyreekstremisme. Berøringsangsten i mediene skyldes kunnskapsmangel mer enn vond vilje. Når redaksjoner som ikke vanligvis jobber med dette feltet plutselig trer inn i dette landskapet, med en refleks om å forstå og slippe til orde. kan det fort gå galt, mener Klungtveit.

Se også: Mann dømt til ubetinget fengsel for trusler mot Filter-redaktør

Harald Klungtveit var krimreporter i Dagbladet da han i 2016 startet nettavisen Filter Nyheter, som har markert seg gjennom systematisk nyhetsdekning av organisert høyreekstremisme i Skandinavia.

– Veksten i det nordiske nynazist-miljøet rundt 2016 sammenfalt med etableringen av Filter Nyheter, forteller Klungtveit.

– Jeg har lenge hatt interesse for dette stoffområdet, og begynte å jobbe med det i Filter Nyheter. I 2017 publiserte vi flere større artikler om den nordiske nynazismen, og da trodde vi at dette ville bli fanget opp og fulgt videre av de etablerte mediene. Det skjedde i liten grad. Siden så få andre medier jobber med dette, er dette blitt et rom for Filter.

– Jeg kan forstå at få andre medier følger organiserte høyreekstreme miljøer systematisk. Det krever mye tid å holde seg oppdatert, til og med rent overflatisk. Mange medier har nedbemannet, og prioriterer ikke overvåkning av et felt som på kort sikt gir få resultater publiseringsmessig.

– Vi journalister har også en tendens til å bagatellisere det som ikke er synlig. Det er først ved høyreekstreme voldsangrep eller demonstrasjoner i gatene med faner og skjold at oppmerksomheten rettes mot høyreekstreme. Men min erfaring er at det er aller viktigst å følge med når det er stille. Når jeg har jobbet med disse nettverkene blir jeg mest bekymret når det tilsynelatende er rolig.

I 2019 ble en mann tilknyttet høyreekstreeme miljøer dømt til 30 dagers ubetinget fengsel for trusler mot Harald Klungtveit. «Retten legger til grunn at hensikten med truslene var å skremme journalisten fra å omtale tiltalte og bevegelsen», het det i dommen, som falt i Moss tingrett.

– Dommen er et viktig signal til andre høyreekstremister om at man i Norge havner i fengsel hvis man truer journalister. Trusler mot journalister tas svært alvorlig av politiet. Jeg tror dessuten miljøet har fått med seg at trusler bare øker motivasjonen vår til å skrive kritisk om dem, sier Klungtveit.

– I Norge er vi journalister stort sett forskånet for de alvorligste truslene fra det nynazistiske miljøet. Men i Sverige er situasjonen helt annerledes. Når vi har møter med svenske kolleger, er det bak metalldører, med overvåkningskameraer i redaksjonen, og sikkerhetsvakter ute i felten. I Sverige er man utsatt for et helt annet press enn her.

Rogalandsmannen: – Les heller «Mein Kampf»

Dagsavisen har vært i kontakt med Rogalandsmannen som er omtalt i et eget kapittel av Filter-redaktør Harald S. Klungtveits bok «Nynazister blant oss: På innsiden av den nye høyreekstremismen».

Mannen er forelagt kritikken fra Klungtveit og sitatene fra Klungtveits bok som er gjengitt i Dagsavisens artikkel. Han svarer på e-post:

«Jeg har ikke lest denne boken så jeg kan ikke gi den en konkret vurdering.

Når det er sagt vil jeg be folk ta alt i denne boken med en eller flere klyper salt. Jeg vil heller anbefale folk å lese aktivist-håndboken og vår korrekte utgave av Mein Kampf».

Mannen er omtalt som en av lederne for Den Nordiske Motstandsbevegelsen på organisasjonens nettsider. Dagsavisen har valgt å ikke navngi den straffedømte mannen, som er navngitt i Klungtveits bok, og som ble omtalt med navn og bilde i forbindelse med debatten på Sølvberget kulturhus i 2014.

Sjefredaktør og administrerende direktør i RA Bjørn Sæbø.

RA-redaktør: – Han kan ha rett. Vi var naive

– Prinsipielt er jeg enig i at det er uheldig å gi nazister en scene. Med det vi vet nå, ville jeg idag ikke gått inn for at mannen skulle deltatt, sier ansvarlig redaktør i Rogalands Avis, Bjørn G. Sæbø (bildet).

Rogalands Avis skrev flere leder- og kommentarartikler med støtte til Sølvberget kulturhus’ omstridte beslutning om å invitere en høyreekstrem aktivist til en debatt om ytringsfrihet og rasisme.

«Det var klokt å invitere ham ut av ekkokammeret» skrev Sæbø på lederplass, om mannen som i ettertid er blitt dømt for blant annet våpenbesittelse, og som er en av de norske lederne i den nynazistiske organisasjonen Den Nordiske Motstands­bevelgelsen.

– Det Klungtveit fremfører her bærer preg av å ha fasit i hånd, sier Bjørn Sæbø om kritikken fra Filter-redaktør Harald Klung­tveit (se ved siden av).

– Det var mye diskusjon rundt Borgervernet Rogaland på denne tiden, og poenget med å invitere denne mannen var ikke å lytte til hans argumenter, men imøtegå dem, konfrontere det han sto for, og få ham ut av sitt ekkokammer. Trollet kom fram i lyset, og det sprakk. Det var ikke noe kaffeslabberas. Jeg har aldri vært med på noe kaffeslabberas med demonstrasjoner utenfor, sier Sæbø.

Dags­avisen har i denne forbindelse valgt å ikke navngi mannen, som var omtalt med bilde og navn i forbindelse med debatten. Rogalands Avis’ daværende nyhetsredaktør deltok også i panelet på Sølvberget-debatten.

– Siden den gang er mannens våpenhistorie kommet fram på en helt annen måte. Det er vanskelig å angre på noe man ikke visste. Så kan man godt si at vi var naive. Men Rogalands Avis hadde en bred dekning av debatten, der det også kom fram at denne mannen er en ekstremist.

– Klungtveit og Filter gjør en god og viktig jobb i å sette søkelys på høyreekstremisme, understreker Bjørn G. Sæbø. Det hjelper lokale medier. Han kan ha rett i at mediene har vært naive. Lokale medier har ikke den ekspertisen han har tilegnet seg på høyreekstremisme. Nettopp derfor er det viktig å få ekstremister som denne mannen fram i lyset. Og vi dekker ikke høyreekstreme miljøer som om de var syklubber, understreker Sæbø.

Dagsavisen overtok Rogalands Avis fra 2015, og Rogalands Avis er en del av Mediehuset Dags­avisen. 

Mer fra Dagsavisen