Nyheter

Fikk EØS-opprør på menyen

NHO-sjef Ole Erik Almlid fikk EØS-opprør til forrett og formaninger fra næringsministeren til dessert, alt i forbindelse med NHOs årskonferanse med tilhørende middag.

Hvem: NHOs nye sjef Ole Erik Almlid.

Hvorfor: I EØS-storm etter at NHO klaget til ESA på dom i Høyesterett.

EØS-avtalen fyller 25 år i år. Er det grunn til å feire den?

– Ja, den er det grunn til å feire! Avtalen har betydd mye for Norge. For mange bedrifter er den helt nødvendig, og den gjør det mulig å selge varer og tjenester til et marked på 500 millioner istedenfor 5 millioner. For oss som bor i Norge gjør EØS-avtalen det mulig å for eksempel reise, få legehjelp, jobbe og studere i EU-landene, uten større hindringer.

«Oppdraget mitt er å kjempe for bedriftene», sa du da du tiltrådte rett før jul. Hva legger du i det?

– NHOs viktigste oppgave er å tale bedriftenes sak. Det er bedriftene som holder liv i bygder og byer over hele landet. Derfor er det viktig at vi klarer å synliggjøre hvor nødvendig gode avtaler og rammevilkår er for bedriftene.

Les også: – NHO-sjefen har ikke skjønt noen ting

Hvor viktige er de ansatte for at norske bedrifter skal lykkes med å tjene penger og vokse videre i årene som kommer?

– De er helt avgjørende, bedriftene er avhengig av de ansatte. Akkurat som folk er avhengig av bedriftene for å ha en jobb.

I anledning årskonferansen skriver dere at Norge «har et arbeidsliv preget av høy tillit og samarbeid». Dere skryter også av den norske modellen med «velferdstjenester for alle» og samarbeidet mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter. Er det viktig å videreføre dette?

– Jeg mener trepartssamarbeidet er noe av det mest verdifulle vi har i Norge. I min tale på NHOs årskonferanse var hovedbudskapet at tillit og samarbeid er vårt største fortrinn i møte med de utfordringene og mulighetene som vil komme i arbeidslivet i årene som kommer.

Deler av fagbevegelsen oppfatter like fullt at NHO gjør alt annet enn å bidra til tillit og samarbeide. Roar Abrahamsen i Fellesforbundet mener at NHO og Norsk Industri «undergraver den norske modellen» ved den «aggressive bruken av ESA som ankeinstans for spørsmål vi tidligere var enige om å løse her hjemme.» Hvorfor ble dommen i Høyesterett om at norske arbeidsgivere skal betale reise, kost og losji for utenlandske arbeidstakere i Norge, anket til ESA?

– Dette er en sak som går helt tilbake til 2008. Da var spørsmål om allmengjøring (Det at man gjør deler av de fagorganisertes tariffavtaler til standard for hele bransjen. journ. anmrk.) en relativt ny problemstilling, og verftene og NHO opplevde den gang at fagbevegelsen gikk for langt i sine krav. Hvis partene ikke evner å lytte til hverandre, kan rettsapparatet dessverre bli en arena. Skal vi trekke en lærdom av denne saken, er det at man må søke å bruke trepartssamarbeidet tidlig til å finne gode løsninger som står seg over tid.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hvordan rimer anken, som ESA ga dere medhold i og som Tariffnemnda har støttet, med det dere skriver om «velferdstjenester for alle»?

– For å være ærlig ser jeg ikke helt koblingen. NHO er selvsagt opptatt av at alle arbeidstakere skal behandles på anstendig vis og ha gode lønns- og arbeidsvilkår.

Fra flere hold blir det nå sagt at NHO ved å ty til ESA, nører opp under det voksende EØS-opprøret i deler av fagbevegelsen, Senterpartiet og Frp. Torsdag sa næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til Klassekampen at «også næringslivet må tenke grundig gjennom kampene de tar og hvordan de tar dem med tanke på EØS-avtalen og støtten til den». Hvordan reagerer du på det?

– Jeg er helt enig! Dette mener jeg gjelder både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.

I sin tale under årskonferansen sa statsminister Erna Solberg (H) at «skal vi bevare oppslutningen om EØS-avtalen som bærer av vår velferd, må vi sørge for at alle nyter godt av fordelene.» Enig?

– Absolutt.

Men disse fordelene bør ikke omfatte at arbeidsgiverne betaler reise, kost og losji til utenlandske arbeidstakere i Norge?

– Igjen må jeg minne om at denne saken går tilbake til 2008. Da var utgangspunktet et annet. Jeg mener Tariffnemnda har falt ned på et balansert vedtak og jeg håper nå at vi kan legge denne saken bak oss.

Mer fra Dagsavisen