Det gode ønsket om å utnytte vinden til å produsere mer fornybar kraft rystes av realiteter. I Egersund forteller NRK om en familie som har fått huset sitt bygd inne av vindturbiner, og fra andre forblåste deler av landet rapporteres det om stor motstand mot utbyggingene. Den miljøvennlige kraften krever for mye av naturen. De voldsomme vindturbinene og inngrepene setter miljøvern opp mot naturvern. Det er ikke én løsning på fornybar-dilemmaet – havvind kan være ett av dem – en annen kan være opprusting av gamle kraftverk.
Lyses opprusting til kraftverket Lysebotn 2 bør være et eksempel til etterfølgelse. Oppgraderingen som sto ferdig i september i fjor, innebærer 15 prosent mer energi uten overføringer av vassdrag eller nye reguleringer. Lysebotn 2 kan også illustrere poengene NTNU og HydroCen har funnet i sin forskning. Forskerne kom i stuss over opplysningene fra myndighetene om at potensialet for å ruste opp vannkraft bare var på angivelig mellom to og fire prosent, eller nærmere 6 terawattimer. Ifølge forskerne skal det være mulig å få ut 20 til 30 terawattimer ekstra fra dagens kraftverk – avhengig av forhold knyttet til økonomi, politikk og miljø. En betydelig fordel er at opprusting og utvidelse av eksisterende kraftverk har mindre konsekvenser enn nye vindturbiner. LES OGSÅ: Lysebotn 2 vil gi strøm til 75.000 husstander
Det er mulig energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) trenger ferie og ikke så poenget da han gikk ut på NRK og kalte forskningen fra NTNU urealistisk. Det var jo myndighetenes lave anslag over potensialet ved oppgradering av kraftverk som utløste forskningen. Kan det være at nye fakta om at oppgradering og utvidelse av eksisterende kraftverk kan gi like mye elektrisitet som de planlagte vindkraftverkene, ikke passer inn i miljøskrytelistene? Det tar seg forsiktig formulert dårlig ut at en statsråd kjører så hardt ut mot forskning som tydeligvis ikke passer inn i hans politiske program.