Ferie? Bruk penger!

LEDER: Den som har gledet seg til ferie i Firenze, kan fort finne ut at det er fint i Flekkefjord også, skriver Bjørn G. Sæbø.

Regjeringen har pakket koronatiltakene inn i fyndordet «dugnad» – som kanskje er det norskeste ordet av alle. Til nå har dugnaden bestått i å la være å dra på hytta i påsken, holdt ungene hjemme fra skolen og installert seg på hjemmekontor i den grad det er mulig. For de av oss som har jobber der permitteringer er unngått og lønnen kommer når den skal, er dugnaden knapt noe offer – snarere litt endring av rutiner. De som virkelig har tatt støyten er de mange tusen som jobber i hotell- og restaurantbransjen, innenfor transport, varehandel og andre serviceyrker. Når vi så å si er pålagt å ha norgesferie i år er det ikke bare for lydig å følge regjeringens reiseråd. Det er også viktig å legge igjen kroner på hoteller, restauranter og butikker for å holde hjulene i gang. 

En undersøkelse Ipsos har utført for DNB viser at nesten halvparten av de spurte skal bruke mindre penger på ferie i år. I gjennomsnitt skal vi bruke 13.411 kroner hver på ferie – noe som er det laveste beløpet siden DNB startet disse målingene i 2003. Å ha penger på bok er klokt i utrygge tider, men for mye sparing og en for kjip sommer er heller ikke bra for samfunnsøkonomien. En overnatting eller to på ett av de mange historiske hotellene på Vestlandet kombinert med overnatting i telt, er blant ferietipsene reiselivsekspertene kommer med. Den som har gledet seg til ferie i Firenze, kan fort finne ut at det er fint i Flekkefjord også. En av ekstrabonusene ved å feriere i Norge i sommer er at reiselivsnæringen kommer til å vise seg fra sin beste side. 

Ifølge et regnestykke fra Sparebank1 i april lå nordmenns forbruk 20 prosent under normalen i april. Vi brukte mer penger på hus, hage, møbler, strømmetjenester og pengespill, men når feriedagene begynner å slå inn i juni og juli bør flere av oss tenke at det kan være en komfortabel og minnerik dugnad å bruke lokale reiselivstilbud.