Nyheter

– Feminismen trenger politisk likestilling

Stavangers Høyre-kvinner sier kvinnedagen fremdeles er av stor betydning, og mener det er viktig å huske at kvinnedagen og feminisme er uavhengig av partifarge.

Feminisme er en fellesbetegnelse for ideologi, idétradisjon, etikk, politikk, og akademisk virksomhet som handler om frihet, likestilling og rettferdighet for begge kjønn, ifølge Store Norske Leksikon.

Ingebjørg Folgerø (H) opplever likevel at mange har en misoppfatning av ordet.

– Feminisme handler utelukkende om likestilling, og så lenge vi i realiteten ikke er likestilte, er det nødvendig å fremme kvinners sak, sier hun.

– Når den dagen en gang kommer, vil ordet feminist bli overflødig, men fram til da må vi holde fanen høyt, sier hun.

Hun går i 8. mars-tog hvert år, og har stor respekt for kvinnene som sørger for at toget gjennomføres. Likevel opplever hun at mer konservative kvinneforkjempere ofte blir ekskludert.

LES OGSÅ: Kvinnemarsjen i Stavanger

– Måten 8. mars er blitt håndtert på av kvinnebevegelsen har virket ekskluderende for kvinner som ikke er på venstresiden. I år fikk vi gjennom parolen «Likestill turnus og skiftarbeid», noe jeg synes er bra. Vi ønsker ikke å være for aggressive, men samtidig ønsker vi å være en del av dette, sier Folgerø.

– Det ser ut til å løsne. Men selv om vi fikk gjennom en parole, betyr ikke det at vi er i mål. Feminismen trenger politisk likestilling, sier Folgerø.

Ivareta rettigheter

Elisabeth Schance (H) synes også venstresiden i stor grad har dominert 8. mars, og at det er synd at mange unge jenter ikke identifiserer seg med feminisme.

– 8. mars og feminisme handler om å ivareta og verne de rettighetene våre mødre og bestemødre kjempet fram. Mange forbinder det med illsinte rødstrømper og mannehatere, men det er ikke det som er feminisme. Alle er feminister, for i bunn og grunn handler det om like muligheter. Feminisme er lik humanisme, og 8. mars er en dag for alle kvinner, uavhengig av partifarge, sier hun.

Stolt feminist

Tina Bru (H) tror begge sider av politikken er tjent med å støtte opp om kvinnedagen, og at kvinner på høyresiden med stolthet kan benytte seg av begrepet «feminist».

– Mange tror jeg ikke kan kalle meg feminist fordi jeg er på høyresiden, fordi mange tenker at det er et venstresidebegrep. For meg er feminisme å være opptatt av kvinners rettigheter og et likestilt samfunn. Jeg kaller meg feminist med glede, sier Bru, og legger til at Høyre i stor grad bryr seg om kvinner og deres rettigheter.

– Vi leverte en stor likestillingsmelding i fjor, og vi har trappet opp innsatsen for å bekjempe vold mot kvinner. Dessuten prøver jeg å være aktiv i debatter rundt holdninger, for jeg tror fortsatt dårlige holdninger og synet på kvinner er roten til mange av våre største utfordringer på likestilling. Derfor trenger vi fremdeles kvinnedagen, sier Bru.

Ulikheter i arbeidslivet

Ordfører Christine Sagen Helgø (H) er enig i at kvinnedagen fortsatt er viktig.

– Det viktigste med kvinnedagen er å ha solidaritet med kvinner rundt om i hele verden som ikke har kommet like langt som oss når det gjelder likestilling, sier Sagen Helgø.

LES OGSÅ: Kvinneseirene som gir håp

Hun mener kvinnekampen tradisjonelt sett har vært dominert av venstresiden, men at høyresiden har kommet mer på banen.

– Kvinnekamp og likeverd har alltid har vært viktig for Høyre. Kvinner og menn er fortsatt ikke er helt likestilte i norsk arbeidsliv. Et eksempel er at kvinner generelt tjener mindre enn menn, og ikke minst at det fortsatt er få kvinnelige toppledere i en del mannsdominerte bransjer. Vi har kommet langt, men har fortsatt en vei å gå, sier hun.

Mer fra Dagsavisen