Av Lars Utne Vaage, Stavanger SV
Syns du det er greit at dine skattepenger går til profitt for en rik eier, fremfor å gå til barnehage, sykehjem, asylmottak eller barnevern? SV lover at vi skal ha profittfri velferd i Norge.
Ifølge en Ipsos-undersøkelse fra 2017 sier hele 61 prosent av nordmenn seg helt eller litt enig i at private ikke bør kunne ta ut profitt på drift av offentlige velferdstjenester. Budskapet er klart: barnehage, renhold, hjemmesykepleie og annen grunnleggende velferd håndteres best i felleskap. Skal velferdsprofitørene få drive butikk på bestemor og barnehagebarn må de først overbevise flertallet av den norske befolkningen. Høyre og Frp er som vanlig villige til å slå et slag for den glemte milliardær, og inntar derfor den mindre populære stillingen at velferdsprofittører bør få tjene seg søkkrike på felleskapets midler. Hvilke argumenter bruker de så for å overbevise folk flest?
Innovasjon er den store floskelen som brukes for å forsvare frie markeder og profitørvirksomhet i velferden. Høyresiden hevder at private gjør en bedre jobb for en lavere pris fordi private eiere innoverer og bruker ressurser mer effektivt fordi de motiveres av profitt og må konkurrere om forbrukerens gunst i et marked. Slik kan altså private tjene penger på offentlige midler uten at dette medfører ekstra kostnader for skattebetaleren. Hos den markedsfundamentalistiske og milliardærfinansierte tenketanken Civita heter det så fint at: «Markedsøkonomiens kjerne er at den leder til innovasjon. Den for oss til å forsøke å gjøre noe bedre eller mer effektivt.». Fagre ord, men påstander er ikke bevis.
Det finnes faktisk mange eksempler på at privat sektor, ikke offentlig, er den egentlige sinken når det kommer til innovasjon og effektiv drift. Nesten alle store teknologisk og vitenskapelige gjennombrudd fikk nemlig sin start i statlige laboratorier. Ta for eksempel en kikk på smarttelefonen din: all den banebrytende teknologien og infrastrukturen ble utviklet i offentlig sektor. Statlige laboratorier og statlig finansiert forskning utviklet GPS, internett, multitouchskjerm, RAM, litiumbatterier, harddisken og mikroprossessoren. «The list goes on».
Dette er fordi markedsøkonomiens kjerne ikke er innovasjon, men profitt, og profittenking er som kjent kortsiktig. Først når skattebetalerene har betalt for all den kapitalintensive og risikable forskningen blir privat sektor interessert. Statlig tenking, derimot, er langsiktig og kan «innovere» på et mye dypere nivå enn private selskap som ikke driver grunnleggende forskning nettopp på grunn av den harde konkurransen i markedet. Historiens viktigste oppdagelser og oppfinnelser var resultat av forskning på områder uten noen åpenbart økonomisk bruksområde, der nysgjerrighet og menneskers kreative evner var motivasjon nok.
Overlappet mellom businessledere og forskere er snevert.
Den egentlige funskjonen til argumentet om at innovasjon og effektivitet er forbeholdt privat sektor er å undergrave folks tillitt til vår evne til å drive samfunnet fram i felleskap, slik at milliardærene kan få enda nye markeder å berike seg på. Dette gjør de med å argumentere for at markedskonkurranse er bedre enn demokratisk styring. Argumentet går slikt: «Demokrati, omtanke og produksjon for nytte fører på paradoksalt vis til en verden der disse verdiene undergraves. Profitt og egoisme, i realiteten å gi tøylene over til et lite utvalg av de hardeste i blant oss, er den eneste måten å sikre et produktivt og fritt samfunn!». Etter å ha tenkt hardt og lenge fant altså milliardærene ut at det beste for samfunnet ville vært om milliardærer fikk mer makt. Sånn er verden, sier det pragmatisk Høyre, og det må man godta fordi det er det billigste alternativet.
Men er det faktisk billigere å la kommersielle selskap få våre skattepenger til å drifte offentlig velferd? Nei. I den hittil største undersøkelsen av kostnadsforskjellene mellom privat og offentlig drift av velferdstjenester kommer det fram at det ikke finnes holdepunkt for påstanden om at omsorgstjenester drives billigere av private. Bruker man systematisk observasjoner fra virkeligheten i stedet for ideologiske argumenter så er det vanskelig å underbygge velferdsprofitørenes sak om at profitten deres kommer fra innovativ drift og ikke skattepengene våre. Hvis ikke gründermagi og konkurranse er oppskriften på billigere drift, hvor kommer så all profitten fra?
I hovedsak fra dårligere ansattvilkår. Lavere lønn, dårligere pensjonsvilkår samt systematisk underbemmaning med ulovlig overtid er den hemmelige oppskriften på businessuksess i den kommersielle velferden. Profittmotivet og konkurranse som Høyre og Frp mener er så fint, fungerer her ved at selskaper konkurrerer i utnytting av de ansatte, og av felleskapets tillit, for egen profitt. Da Adecco drev sykehjem for Oppegård kommune ble det oppdaget at selskapet hadde presentert falske bemanningslister for kommunen, mens deres ansatte hadde jobbet 20 timer i strekk, 100 timer i uken og 20 dager i strekk.
Å gjøre velferdsbaroner ansvarlige for omsorgen til sårbare mennesker har hverken ført til bedre kvalitet eller lavere priser. Det har derimot ført til en økning av forskjellene i samfunnet, som i seg selv er en fare for demokratiet og for felleskapet. I høyresidens liberalistiske ideologi blir hemmelighetsfulle og topptunge gigantselskap «demokratiserende», mens kommunal velferd som ytes av og for vanlige folk blir «byråkratisk og tungrodd». Selv om privatisering av og til kan se billigere ut på papiret, så følger det ekstrakostnader assosiert ved selve anbudsprossesen og ved kontraktoppfølging og kontroll av profitthungrige selskap som ofte tyr til lyssky midler for å skvise ut mest mulig profitt av arbeideren og felleskapet.
Det finnes sjeldent økonomisk politikk som alle vinner på, og velferd er intet unntak. Så la oss ta milliardærenes tenketanker og deres partier Høyre og Frp på ordet når de sier at de kun er ute etter sin egen økonomiske vinning - stopp velferdsprofitørene!