Nyheter

Farlige forbindelser?

Den påståtte koblingen mellom franske høyrenasjonalister og Kreml er overdrevet. Men de felles interessene er der.

Av Minda Holm, forsker ved NUPI

I slutten av februar ble det kjent at datteren til Russlands president Vladimir Putins talsmann, Dmitrij Peskov, hadde et fire måneders praktikantopphold i Europaparlamentet. Hun hadde vært der siden november, så nyheten kom ut noen uker før hun skulle vende hjem. Grunnen til at oppholdet ble en nyhet var personen hun jobbet for: Aymeric Chauprade, en fransk euroskeptisk politiker som blant annet jobber for tettere bånd til Russland.

Elisaveta Peskova (21) blir ikke særlig godt betalt – med ca. 10 000 kroner i måneden ligger lønnen på samme nivå som det norske praktikanter i utenrikstjenesten får. Det som altså vekker oppsikt er koblingen mellom russisk elite (Peskov, hennes far), fransk høyreside og Europaparlamentet.

Artikkelen fortsetter under bildet. 

In this photo taken on Monday, June 19, 2017, Elizaveta Peskova attends a Council meeting of bloggers at the Russian State Duma, the Lower House of the Russian Parliament in Moscow, Russia. The daughter of the spokesman for Russian President Vladimir Putin has secured an intern's job at the European Union's legislature at a time of increasing political confrontation between the EU and Russia. Right-wing French lawmaker Aymeric Chauprade on Tuesday, Feb. 26, 2019 defended his decision to hire Elizaveta Peskova, the daughter of Dmitry Peskov, saying she is a trainee studying law and international relations in France (Dmitry Dukhanin/Kommersant Photo via AP) RUSSIA OUT

Elisaveta Peskovas praktikantopphold i Europaparlamentet har skapt overskrifter. Foto: NTB Scanpix

Les også: Høyrepopulister kan gå mot rekordvalg i Europa i år

Flere EU-diplomater uttalte seg svært kritisk til praktikantoppholdet. Diplomater viste blant annet til at Peskova neppe var «lojal mot ideen om et forent og sterkt EU». De var også redde for mulige sikkerhetsbrudd, selv om både Peskova og Chauprade mangler tilgang til konfidensielle dokumenter. Praktikantoppholdet ble også en norsk NTB-sak. I et offentlig narrativ der Russland forsøker å iscenesette vestlig undergang, var det implisitt i en del nyhetsdekning at praktikantoppholdet var svært problematisk.

Aymeric Chauprade var frem til 2015 utenrikspolitisk rådgiver for Marine Le Pen og medlem av Front National (fra i fjor Rassemblement National, RN). Nå er Chauprade visepresident i Europe of Freedom and Direct Democracy, en gruppe i Europaparlamentet ledet av britiske Nigel Farage, kjent blant annet som frontfigur for brexit. Chauprade har lenge jobbet for nærere bånd mellom Frankrike og Russland. «Russland er Vestens ledestjerne», har Chauprade uttalt. Han har i mange år vært en regelmessig bidragsyter i russisk media.

I senere år har det vært en del medieoppmerksomhet rundt båndene mellom Marine Le Pens parti og Russland. Chauprade har spilt en viktig rolle som brobygger mellom russiske eliter og partiet. Samtidig er dekningen av forholdet mellom den russiske staten og europeiske høyrenasjonalister preget av tidvis overdreven alarmisme. Timothy Snyder, den prominente amerikanske historikeren, prydet i høst forsiden av Morgenbladet med hårete utsagn om at Russland hadde bombet Syria for å skape en flyktningkrise som skulle ødelegge for Merkel og hennes regjering.

Den amerikanske avisen The Washington Post publiserte i desember en sak om et russisk banklån til Le Pens parti i 2014. Lånet kom i forkant av det franske regionale valget i 2015. Konklusjonen til avisen var at fordi Le Pen ikke vant presidentvalget 2017, var støtten et politisk tap for Kreml. Journalisten nevnte ingenting om at partiet søkte russisk lån på nytt foran det franske presidentvalget i 2017, uten å få det. Kreml støttet nemlig ikke presidentkandidaturet til Le Pen, men til sentrum-konservative François Fillon.

Slike detaljer blir stadig unnlatt fra pressedekning og kommentarer – de passer ikke inn i sort/hvitt-bilder av Russland som forsøker å infiltrere europeisk politikk. Kanskje var The Washington Post ikke klar over avslaget på nytt lån til Le Pen før presidentvalget. Uansett bygger det opp under bildet av en kjempe i øst som forsøker å rive ned det europeiske liberale demokratiet innefra. At Russland forsøker å påvirke europeisk politikk er hevet over enhver tvil. Men mesteparten av nedrivingen klarer europeiske politikere fint selv, samtidig som omfanget og virkningen av russisk statlig innflytelse stadig overdrives.

Nylig har det også versert påstander om at Russland har en rolle i protestene til «de gule vestene» i Frankrike. Russisk media og myndighetstro twitterbrukere har viet protestene positiv oppmerksomhet. Men russisk media har også påstått at det er USA som iscenesetter de franske protestene. Det finnes ikke bevis for at russiske myndigheter har hatt en rolle. Men, og delvis er det russiske myndigheters skyld, det skal lite til i dagens klima for å så tvil om hva sannheten egentlig er. Mange vil si at det er nettopp denne tvilen russiske myndigheter ønsker å oppnå.

Skillet mellom nasjonal og internasjonal politikk har alltid vært kunstig. Systematiske forsøk på å påvirke andre lands politikk – gjennom media, politikere, ikke-statlige organisasjoner (NGOer), etterretning – har foregått i lang tid, og med USA i ledelsen. De siste tiårene har de mest synlige påvirkningskampanjene vært ledet av vestlig-finansierte NGOer, uten at vi har sett på det som særlig problematisk. Nå som kampanjer også rammer vestlige land og i andre former, er perspektivet annerledes. Det reiser en rekke prinsipielle spørsmål som foreløpig står ubesvart.

Artikkelen fortsetter under bildet. 

A man walks past campaign posters of the National Front far-right party in Mantes la Ville, north west of Paris, Friday, May 16, 2014. A new mosque for Muslims approved last year and paid with a heavy deposit is suddenly in limbo in a town outside Paris, and new shops in a southern town that reflect Muslims' traditions will be banned. Newly-installed far-right mayors in Mantes-la-Ville, west of the French capital, and in Beaucaire, in southwest France, are rolling out their programs and the large Muslim populations in their towns risk getting crushed. Poster left reads,"May 25 vote for France", poster right, with the pictures of the candidate of National Front far-right party for the European parliament election Aymeric Chauprade  and their leader Marine Le Pen which reads"Brussels No, France Yes". (AP Photo/Michel Euler)

Aymeric Chauprade har vært aktiv i å forsøke å samle utenlandske høyrenasjonalister og russiske eliter. Foto: NTB Scanpix

Les også: Russland kan ta over USAs plass som stormakt i Midtøsten (+)

Ledelsen i Kreml har lenge vært avmålte i kontakt med europeiske høyrenasjonalister. De har generelt vært mer interessert i å knytte bånd til de etablerte partiene. Forsøkene på å samle utenlandske høyrenasjonalister og russiske eliter har vært drevet frem av enkeltpersoner som Aymeric Chauprade, og personer på utsiden av Kreml. Den mest kjente er den russiske høyreradikale politikeren Zjirinovskij, som i flere tiår forgjeves har forsøkt å samle russiske og utenlandske høyrenasjonalistiske krefter. I tillegg er det en rekke etablerte bånd på de mer radikale fløyene, godt utenfor maktens sentrum.

De siste årene har vi sett noen endringer i forholdet mellom Kreml og høyrenasjonalister. Det østerrikske regjeringspartiet FPÖ og det italienske regjeringspartiet Lega har underskrevet samarbeidsavtaler med det regjerende partiet Forente Russland. Sammen med Le Pens RN i Frankrike er disse partiene nok de mest prorussiske i europeisk politikk. Både FPÖ, RN, Lega og tyske Alternative für Deutschland har blant annet vært på Krim som «valgobservatører». Partiene deler Kremls kritikk og skepsis mot liberal internasjonalisme, og befinner seg tidvis i samme ideologiske landskap.

Men russiske myndigheter er også interessert i samarbeid med europeisk venstreside og mer sentrumsnære krefter – så lenge de er for dialog med Russland. Den dialogen blir stadig vanskeligere etter hvert som polariseringen øker.

Mer fra Dagsavisen