Nyheter

Europa har overlevd verre

Slapp av, dagens Europa kan ikke sammenlignes med Europa i mellomkrigstiden.

Etter at Donald Trump kom til makta i USA og høyrepopulister har etablert seg over hele Europa, er det blitt gitt ut en rekke bøker som ser til mellomkrigstiden for å forstå truslene mot dagens vestlige demokratier.

En av dem er Harvard-professorene Steven Levitsky og Daniel Ziblatt som ga ut boka «How democracies die» tidligere i år, som Dagsavisen omtalte. Professorene ser på hvordan diktatorer kom til makta i Europa på 1930-tallet og hva vi kan lære av det i dagens USA og Europa.

Les også: Britenes forventede levealder faller etter ti år med Tory-politikk (+)

Demokratiet overlever

Men det finnes ikke grunnlag for å sammenligne Europa anno 2018 med 1930-tallet, mener den danske professoren Jørgen Møller ved Institutt for statsvitenskap ved Aarhus universitet.

I artikkelen «Motstandsdyktige demokratier» på nettstedet The American Interest argumenterer han at det slettes ikke er slik at etablerte, vestlige demokratier står i fare for å bukke under for den økende populismen etter finanskrisen i 2008, eller at dette kan sammenlignes med den politiske radikaliseringen etter den store depresjonen i 1929.

For verden av i dag er et helt annet sted. Demokratiene i Europa står mye sterkere nå enn de gjorde på 1920- og 30-tallet fordi de helt enkelt har funnets lenger, og krisene som Europa opplevde etter første verdenskrig var av helt andre dimensjoner enn de vi står oppe i nå. Store deler av den mannlige befolkningen var enten dypt traumatisert, krigsskadd eller drept i krigen og Europa lå i ruiner.

– Et tilbakeblikk på mellomkrigstiden gjør det vanskelig å se at det er en reell risiko for demokratisk kollaps i for eksempelvis Vest-Europa i dag, sier Jørgen Møller til Dagsavisen.

Hvis mellomkrigstiden kan lære oss noe som er relevant for dagens europeiske demokratier er det heller hvor stabile etablerte demokratier er i møte med krise, mener han.

USA, Storbritannia, Skandinavia, Frankrike og Belgia som alle har vært demokratier i over 100 år, ble ikke radikaliserte i møte med 30-tallets økonomiske sjokk, og de har heller ikke bukket under for de mange forskjellige krisene som har dukket opp etterpå.

Les også: 25 år siden Norge sa nei til EU: – Hva vi har gått glipp av? Ingenting. (+)

Kollektivt skremmebilde

Men hvis det er feil å sammenligne med mellomkrigstiden, hvorfor dukker denne perioden likevel opp så ofte?

– Mellomkrigstiden er den mest gjennomgripende kriseperiode i moderne tid. Det er snakk om en form for kollektivt skremmebilde, i hvert fall i Europa og til dels Nord-Amerika. Det er derfor veldig naturlig at den blir brakt på banen hver gang vi blir bekymret for at nye kriser rammer oss. Det har vært tilfelle hele siden andre verdenskrig, sier Møller.

Forskning viser at nye demokratier er sårbare, spesielt om de er fattige og blir utsatt for økonomiske kriser før demokratiske institusjoner og holdninger har etablert seg i befolkningen. Det gjelder også for Europa i mellomkrigstiden. Tyskland, Østerrike og Italia var alle nye demokratier da og de var i tillegg hardt rammet av første verdenskrig. Alle tre kom ut som tapere med de økonomiske byrdene det medførte, skriver Møller i artikkelen.

Les også: Det egyptiske regimet frykter franske tilstander, forbyr gule vester (+)

Nye demokratier

I Europa i dag er det i relativt nye demokratier som Polen og Ungarn at det finnes klare udemokratiske tendenser. Ungarns statsminister Viktor Orbán har gradvis bygd ned demokratiske institusjoner i løpet av sin periode ved makten og han blir sett på som en lederstjerne for høyrepopulister over hele Europa. Det er likevel vanskelig å forestille seg et fullstendig demokratisk sammenbrudd i disse landene, mener Møller.

– Polen og Ungarn har vært demokratier i nesten to tiår, det er lenger enn demokratiene i Weimar-Tyskland, Spania eller Italia varte i mellomkrigstiden. I denne perioden har politikere og borgere vent seg til demokratiet som politisk system, som at man kan tape valg. Det er veldig vanskelig å forestille seg en polsk eller ungarsk regjering tape et valg og ta i bruk vold for å beholde makten, sier han.

Les også: Her er de politiske krisene Europa må løse i 2019 (+)

Kaos overalt

Det betyr ikke at det ikke er grunn til uro over illiberale trekk i populistiske partier i Europa i dag. Men disse partiene er ikke anti-demokratiske slik som de fascistiske partiene som vokste fram i mellomkrigstiden. Populistiske partier i dag har ikke som mål å avskaffe det demokratiske systemet, påpeker Jørgen Møller.

– De er ikke en trussel mot demokratiet som system hvor regjeringer får makten via valg, sier han.

Europa avslutter året med kaos på mange fronter. Hvordan Storbritannia skal forlate EU skulle vært avgjort i høst, men er fortsatt helt i det blå. I Sverige greier ikke partiene å bli enige om en regjering. Italias populistiske regjering har ligget i strid med EU hele høsten om landets budsjett. Og EUs wonderboy Emmanuel Macron har møtt voldsomme gateprotester på hjemmebane over hele Frankrike.

Det kan se mørkt ut, og også statsviter Jørgen Møller anerkjenner at det finnes kriser i dagens Europa. Men det forandrer ikke det historiske faktum at gamle, etablerte demokratier har vist seg å overleve i møte med kriser, sier han.

– Vår tids kriser kan føre til en masse problemer, men det betyr ikke at det vil føre til demokratisk sammenbrudd slik som vi så i mellomkrigstiden.

Møller kommer til Norge for å delta på den årlige Leangkollen-konferansen arrangert av Den norske Atlanterhavskomiteen i starten av februar neste år. Han har også gitt ut boka «Demokrati i en krisetid: Mellemkrigstidens Europa» sammen med Aarhus-kollega Svend-Erik Skaaning.

Mer fra Dagsavisen