Europa avslutter 2018 i kaos

Når politikere over hele Europa denne uka tar juleferie skjer det trolig med litt høye skuldre. For hva skjer egentlig med Storbritannias brexit, regjeringsforhandlingene i Sverige, Italias økonomi og budsjettet som regjeringen har vært i strid med EU om hele høsten eller gateopprøret i Frankrike?

2019 vil kanskje gi svar.

Trøbbel i flere store EU-land bidrar til å svekke EU, sier forsker Jørgen Bølstad ved Arena, senter for Europastudier på Universitetet i Oslo.

– Når land ikke har regjeringer eller statsledere er svekket på hjemmebane så blir det vanskeligere å fatte beslutninger i EU, sier han.

EU har vært herjet av kriser siden finanskrisen slo til i 2008, understreker Kate Hansen Bundt, generalsekretær i Den norske Atlanterhavskomité. De økonomiske krisene har ført til en sosial krise som mange av medlemslandene sliter med fortsatt.

– Eurokrisen er over, men det er fortsatt krise i eurosonen, sier hun.

Les mer: Ti år siden finanskrisen

Tre forklaringer

Bundt mener problemene i Europa kan forklares med tre kriser som nå opptrer samtidig: sosial krise, migrasjonskrise og valgkrise.

* Den sosiale krisen splitter Europa mellom nord og sør, der særlig Sør-Europa sliter med høy arbeidsledighet og nød. Men over hele Europa har forskjellene mellom fattig og rik økt.

* Migranttilstrømningene i 2015 splitter Europa mellom øst og vest, der landene i øst ikke vil være med på å ta ansvar for migrantene. Migrasjonskrisen har rokket ved oppslutningen om sittende regjeringer og sentrumspartier.

* De politiske maktforholdene i Europa endrer seg, ytterpartiene vokser på bekostning av sentrum. Høyrepopulistene gjør det vanskelig for de etablerte partiene å danne beslutningsdyktige koalisjonsregjeringer.

– Vi ser en tillitskrise for de etablerte partiene. Velgerne opplever ikke at de har svaret på deres hverdagsproblemer, sier Bundt.

Les mer: - Asylpolitikk kan sette hele EU ut av spill

Høyrepopulisme

Under eurokrisen sank oppslutningen om EU. I den siste Eurobarometer-undersøkelsen svarte et flertall i nesten alle medlemsland at de er for EU. Men flertallene er svake og risikoen for negative tilbakeslag stor, sier EU-forsker Jørgen Bølstad.

– Det skal lite til for at populariteten faller igjen. Om det skulle bli flertall mot EU i et så stort medlem som for eksempel Frankrike så risikerer man at EU blir handlingslammet. Den aktuelle situasjonen i flere medlemsland illustrerer hvor sårbart EU er, sier han.

Over hele Europa har høyrepopulistiske partier styrket seg i både nasjonale og regionale valg det siste året. Til våren er det EU-valg og spørsmålet er hvordan høyrepopulistene vil gjøre det da. EU-valgene fungerer ofte som protestvalg.

– For mange velgere vil valget speile oppfatningen av hvorvidt den politiske eliten forstår problemene deres, klarer å sikre grensene, bekjempe terror og utjevne økonomiske forskjeller, sier Bundt.

Her er noen av problemene Europa tar med seg inn i 2019: 

Storbritannia

Både den britiske regjeringen og EU hadde som mål å lande brexit-avtalen i løpet av høsten. Nå er det bare tre måneder til Storbritannia etter planen skal forlate Unionen, men ingen vet hvordan det vil skje. I forrige uke avlyste statsminister Theresa May i siste liten avstemningen i parlamentet om avtalen som er framforhandlet med EU. Rett etterpå overlevde hun et mistillitsvotum i eget parti. Men hvordan hun skal få flertall hjemme for avtalen som EU sier det er helt uaktuelt å reforhandle, får vi kanskje svar på i januar, eller ikke.

Saken fortsetter under bildet. 

2019 blir trolig ikke noe bedre enn høsten har vært, for britenes statsminister Theresa May. Foto: NTB Scanpix

Sverige

Mer enn tre måneder etter valget har Sverige fortsatt ikke en regjering. Det har aldri før skjedd. Kaoset skyldes høyrepopulistiske Sverigedemokraternas sterke resultat i valget og det faktum at ingen av de andre partiene vil samarbeide med dem. Det har så langt gjort det umulig å få flertall for et regjeringsalternativ. Både folket og talmann Andreas Norlén som leder forhandlingene, begynner å få nok av politikernes handlingsvegring. Det er ikke helt utenkelig at det kan bli svensk nyvalg i 2019.

Les mer: Nyvalg rykker nærmere for Sverige

Italia 

Fikk i år Europas første høyrepopulistiske regjering bestående av Femstjernersbevegelsen og Ligaen. Den EU-skeptiske regjeringen har i hele høst ligget i strid med EU om landets budsjett. Regjeringens forslag har lagt opp til et betydelig høyere underskudd enn det EU vil tillate. Regjeringen sier det vil få landets økonomi på fote igjen, men det handler også om å innfri dyre valgløfter som skattekutt og borgerlønn. EU frykter Italia ikke vil greie å betale ned på landets skyhøye statsgjeld om de offentlige utgiftene øker. Rentene på italienske lån har steget kraftig mens striden med EU har pågått. Statsgjelda utgjør 130 prosent av landets bruttonasjonalprodukt, kun Hellas har mer. Gjeldsberget utgjør en betydelig risiko for hele Unionen. Regjeringen risikerer straffebøter om de ikke innfrir EUs krav.

Frankrike 

President Emmanuel Macron er populær i Brussel, men på hjemmebane har bevegelsen «De gule vestene» avslørt at han er ganske så forhatt i gatene hjemme. Titusener av rasende demonstranter har tatt til gatene, tent på biler og angrepet politiet. Protestene ble utløst av økte energiavgifter, men handler om at mange franskmenns harde levekår med stadig høyere utgifter samtidig som regjeringen har kuttet skattene for de rikeste. Macrons popularitet stuper på meningsmålingene.