EU-domstolen: – Greit med hijab-nei

EU-domstolen mener det er greit at bedrifter forbyr sine ansatte å bruke synlige religiøse symboler som hijab eller kors på jobb.

LES OGSÅ: Blidensol sykehjem forbyr hijab

– Interne regler som forbyr synlig bruk av politiske, filosofiske eller religiøse symboler utgjør ikke direkte diskriminering, heter det i en kjennelse fra EU-domstolen tirsdag.

Dersom bedriften ikke har interne regler for dette, er det arbeidsgiverens ansvar å ta hensyn til kunder som ønsker at bedriftens tjenester skal utføres av arbeidstakere som ikke bærer muslimske hodeplagg, heter det i kjennelsen.

Domstolens kjennelse er et resultat av en sak der det belgiske sikkerhetsselskapet G4S Secure sa opp Samira Achbita fordi hun insisterte på å bruke hodeplagg.

Blidensol: – Forventer medhold

EU-dommen kan få konsekvenser for Blidensol sykehjems styrevedtatte hijabnekt, som er klaget inn for  Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Ombudet konkluderte i desember med at det å forby bruk av religiøse plagg er i strid med diskrimineringslovens paragraf 6, om etnisitet.

LES OGSÅ: – Kan ikke nekte ansatte å bruke hijab

Styret ved Blidensol har klaget vedtaket inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda, og har fått beskjed om at en avgjørelse skal komme innen utgangen av mars.

– Jeg forventer i at vi får medhold i at vi kan gå inn for vårt nøytrale arbeidsantrekk på Blidensol. Det er alt vi forlanger. Det regner jeg med kommer til å gå i orden nå, sier talsmann for Blidensol-styret Thomas Middelthon.

– Blidensol er et privat sykehjem og det eneste saken gjelder er arbeidsantrekk, og der inngår ikke hijab. Det er helt forståelig når det gjelder demente pasienter, legger han til.

LES OGSÅ: – Blidensol fyrer opp under rasismebålet

Kommunen avventer

Per Haar, kommunaldirektør for oppvekst og levekår i Stavanger kommune, sier til

[ NRK Rogaland ]

at kommunen avventer nå avgjørelsen fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda og har også satt trusselen om å heve driftsavtalen med sykehjemmet på vent til dette kommer.

– Det er et signal fra EU-domstolen, men vi gjør vurdering ut ifra vårt lovverk, våre verdier og vårt ståsted. Det er det som er grunnlaget for beslutningene som nemnda skal ta i denne saken, sier Haarr.

LES OGSÅ: Leder: Hijab-synsing på sykehjem

Kåre Reiten (H), leder for kommunalstyret for levekår er bekymret for ansatte og pasienter på Blidensol.

– Det som er viktig for meg er ikke denne hijab-debatten, men at vi får ro rundt driften på Blidensol der det er vanskelige arbeidsforhold, sier han.

– Ikke direkte bundet

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm skriver følgende i en uttalelse tirsdag kveld:

«I Norge har vernet mot diskriminering på grunn av religion blitt praktisert slik at begrensninger på bruk av hodeplagg og andre symboler i arbeidslivet i utgangspunktet er forbudt, men at for visse typer stillinger kan man ha slike forbud. Ombudets erfaring er at bruk av for eksempel hijab på arbeidsplassen stort sett er akseptert i Norge, og at det ikke er et utbredt ønske fra arbeidsgivere i Norge om å innføre forbud mot bruk av hijab. 

Det er første gangen EU-domstolen tar stilling til forbud mot bruk av politiske, livssynsbaserte eller religiøse symboler på arbeidsplassen.

EU-domstolen sier at slike forbud reiser spørsmål om indirekte diskriminering, det vil si at regler som er lik for alle rammer personer ulikt, og at dette må vurderes konkret. Det er slik man har vurdert tilsvarende saker etter norsk rett hittil også.

Domstolen sier videre at forbud mot bruk av politiske, livssynsbaserte eller religiøse symboler på arbeidsplassen er tillatt, dersom forbudet er nødvendig for å oppfylle et saklig formål, og forbudet ikke er for vidtrekkende.  EU-domstolen slår fast at nøytralitet er et saklig formål, og slik er det også etter norsk rett. Den nasjonale domstolen må ta hensyn til de ulike interessene i saken, og begrense restriksjonene på religionsfriheten til det som er strengt nødvendig. 

Norge er ikke direkte bundet av EU-domstolens dom i denne saken, men den vil ha betydning når norske håndhevingsorganer og domstoler skal behandle lignende saker. Sakene må vurderes opp mot menneskerettighetsvernet i Grunnloven, diskrimineringslovgivningen og de menneskerettighetskonvensjonene Norge er bundet av, i tillegg til EU-direktivet på området.»

LES OGSÅ: To ansatte anmelder Blidensol sykehjem etter forbud mot hijab