Navn i nyhetene

– Et uforutsigbart år for næringslivet

NAVN I NYHETENE: Direktøren i NHO Rogaland har hatt et innholdsrikt år. Næringslivet har jobbet med å tilpasse seg uforutsigbarheten knyttet til korona. Til nyåret blir det enda mer uforutsigbarhet med Brexit.

Hvem: Tone Grindland
Hva: Direktør i NHO Rogaland.

– Hvordan har det vært å være regiondirektør i NHO i år, i koronakrisen? 
– Det har vært enormt innholdsrikt, det er nok det beste ordet. Det har vært alt fra veldig trist, til noen kjekke ting som har skjedd. Jeg har møtt bedriftsledere som holder på må miste bedriften de har bygd opp, og bedriftsledere som må si opp ansatte de setter pris på og er glad i. Det er den triste siden av det. Spesielt når man vet at årsaken er en midlertidig pandemi. Det kjekke er tilveksten til LO og NHO. Vi har fått flere medlemmer. Det er mange som søker tilhørighet i fellesskapet, og det er veldig fint i en sånn situasjon. Det har vært nye ting hele veien, det er nesten sånn at man begynner å lengte etter et helt vanlig år, hva enn det måtte være.

– Hvis du skulle oppsummert, hvordan har koronaen påvirket næringslivet i Rogaland? 
– Det er stort sett negativt. Det er i hvert fall endring. For noen bransjer har det gått bedre enn for andre, men det er mye forandringer. Næringslivet liker forutsigbarhet og vante rammebetingelser for å kunne planlegge. Koronaen har gjort at de har hatt det stikk motsatt.

– Hva synes du om koronastøtten som har kommet fra regjeringen? 
– Oljepakken har funket som en kule. Vi ser på Rosenberg, Aker og andre at dette fungerer godt for vår region. Å lage kompensasjonsordninger har aldri blitt gjort så fort som nå. Det har truffet godt, men de kunne truffet bedre. Regjeringen har vært gode å på kort tid klare å finne løsninger, men vi ser fortsatt at for blant annet reiselivsbransjen, restaurant- og utelivsbransjen at de ikke har hatt sjanse til å gjøre det godt i veldig lang tid.

– Med de erfaringene som har blitt gjort nå, mener du at det er noe som burde blitt gjort annerledes i mars? 
– Det er det sikkert. Men i en krisesituasjon må man gjøre valg. Det er nok alltid ting man kunne gjort annerledes, men det viktigste er at man må agere. Nasjonale myndigheter har gjort det godt med å samle Norge, og fått med folk flest på laget til å bidra og følge smitteverntiltakene. De økonomiske kompensasjonsordningene er svar på smitteverntiltakene, det har ikke vært helt i balanse hele tiden, men jeg har aldri sett Norge virke så raskt før. Det er viktig i seg selv.

– Tror du at næringslivet har gjort seg noen viktige erfaringer som kan tas med videre etter koronaen? 
– Mange av bedriftene har snakket mer sammen, og snakket mer med folk man ikke vanligvis snakker med. I Rogaland er næringslivet veldig bevisst på å tilpasse seg situasjoner. Det har vi gjort erfaringer på før, og den tilpasningsdyktigheten vil vi ta med oss videre inn i framtiden. Også politikerne har truffet flere, og er tetter på næringslivet. Det har vært veldig bra at de får høre perspektivet til bedriftene.

– Så er det ikke bare koronaen som følger med oss inn i nyåret, men fra 1. januar blir Brexit en realitet. Hvordan kan det påvirke næringslivet i Rogaland? 
– For å si det sånn, nyttår for ett år siden var jeg skikkelig nervøs for Brexit som var rett rundt hjørnet. Ti prosent av det kommunene i Rogaland eksporterer går til UK. Rogaland hører sammen med Storbritannia med mye arbeidskraft som reiser fram og tilbake. Igjen er vi inne på dette med uforutsigbarhet. Vi har midlertidige løsninger som gjør at det ikke blir akutt toll på varer, men den fleksibiliteten mellom for eksempel Aberdeen og Stavanger opphører fra 1. januar. Det er ganske kaotisk. Jeg tror ikke bedriftene har hatt helt tid til å sette seg inn i konsekvensene på grunn av korona.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?
– «Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede.»

– Hva gjør deg lykkelig?
– Å være sammen med folk og klemme de ...

– Hvem var din barndomshelt?
– Nelson Mandela.

– Hva misliker du mest ved deg selv?
– Når jeg gjør for mange ting på en gang. Jeg har enorm arbeidskapasitet, men jeg burde gjøre mindre på en gang.

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?
– For rettferdighet. Alltid.

Mer fra Dagsavisen