Nyheter

Et demokratisk valg til skrekk og advarsel

KOMMENTAR: Statsminister Benjamin Netanyahus valgseier vil ikke bare «signalisere mer av det samme». Antidemokratiske og rasistiske krefter har nå grepet rundt Israels politikk, skriver Dagsavisens Roger Hercz.

Kommentar: Roger Hercz

JAFFA (Dagsavisen): Netanyahu ville aldri ha vunnet valget hvis ikke et nytt sjikt for lengst hadde framkrystallisert seg i det israelske samfunnet – et sjikt som ser med forakt på ideer som menneskerettigheter og fred med palestinerne – siden dette er «ideer som eliten tror på». Riktignok røyker Netanyahu dyre sigarer for over 20.000 kroner i måneden, men han støttes først og fremst av folk på bunnen av samfunnet. Og utrolig nok er dette mennesker som taper – og vil fortsette å tape – under Netanyahus neoliberale politikk.

Dette dreier seg imidlertid ikke om økonomi, men om forakt. Netanyahu har gjort betegnelsen «venstresiden» til et skjellsord. Frykt og rasisme er blitt dyrket og gjort mainstream, og det selv når Israel militært sett er det sterkeste landet i Midtøsten. Netanyahu har aldri fått mer enn en tredjedel av stemmene i noe valg, men han har alltid spredt nok hat og splittelse til selv å framstå som seierherre. Også denne gangen.

Men Netanyahu hadde trolig heller ikke vunnet hvis ikke israelerne hadde sett hvordan Midtøsten går opp i flammer. Når israelerne ser at en halv million mennesker er blitt drept bare i nabolandet Syria, går folk, kanskje naturlig nok, inn i seg selv, for å finne trygghet. Problemet da, sett med disse israeleres øyne, er at en fredsløsning med palestinerne vil kreve å ta en risiko og trekke seg tilbake fra områder. Israel er et lite land, på det minste bare 14 kilometer fra øst til vest, og mange frykter at en tilbaketrekning vil føre til ny konflikt, slik man har sett etter tilbaketrekningen fra Libanon i 2000 og Gaza i 2005.

Les også: Israel-eksperter om valgresultatet: Ikke noe veiskille

Rasisme

Men dette er altså ikke alt. Selv om Israel har legitime sikkerhetsproblemer, har disse nå blitt blandet med regelrett rasisme. Netanyahu har bevisst fremmet en politikk og et lovverk som signaliserer at palestinere ikke er likeverdige. Målet er åpenbart: Når mange ikke lenger bryr seg om menneskerettigheter, vil det være lettere å opprettholde en okkupasjon av Vestbredden.

Kanskje har det israelske demokratiet nådd bristepunktet. Kanskje viser eksemplet Israel at et demokrati ikke greier å hanskes med for store problemer over for lang tid: før eller siden vil da antidemokratiske krefter vokse fram. Israel har trolig levd uten fred og i konflikt i for lang tid, og resultatet er det vi ser i dag. Når en ser hvordan Netanyahu bevisst sprer hets mot palestinere og arabere kan det også se ut som om han for lengst har konkludert at så lenge konflikten fortsetter – om enn på lav flamme – vil høyresiden kunne styre i lang tid framover.

Men det var ikke palestinerne dette valget dreide seg om. Netanyahu er mistenkt for alvorlige korrupsjonsforbrytelser. Nå vil han forsøke å endre loven slik at en sittende statsminister ikke kan stilles for retten, slik at han selv ikke ender i fengsel. Netanyahu ønsket valget for å kunne si at det «ikke er demokratisk» å kreve at han må trekke seg når folket har sagt at de vil ha ham. For å kunne gjøre dette må han også svekke høyesterett og påtalemyndigheten, grunnleggende institusjoner i ethvert demokrati. Dette passer høyresiden ypperlig, siden de anser disse som «venstresidens bastioner».

Les også: – De israelske politikerne er helt like, alle sammen. Ingenting vil endre seg (DA+)

«Fredsplan»

Om kort tid er det ventet at USAs president Donald Trump vil legge fram det han kaller «århundrets fredsplan», en fredsløsning på konflikten mellom israelerne og palestinerne. Hvis Trump ville, kunne han ha vært i en utmerket posisjon til å kreve at Netanyahu aksepterer bortimot alle USAs krav. Trump har flyttet USAs ambassade til Jerusalem og anerkjent Israels annektering av Golanhøydene, uten at Netanyahu har måttet gi noe tilbake.

Men trolig ønsker ikke Trump å legge seg ut mot Israel, siden det vil svekke ham i hans egen base, de evangeliske kristne i USA. Israel ser ut til å satse på at palestinerne uansett vil forkaste planen – president Mahmoud Abbas har allerede sagt «nei takk», selv før han har sett den. Palestinsk politikk er handlingslammet, ute av stand til å gå i noen retning.

Kanskje mest av alt er utviklingen i Israel et varsel også til andre demokratier. For over ti år siden møtte Dagsavisen Shlomo Ben Ami, landets tidligere utenriksminister. Ben Ami, som også er historieprofessor, advarte da om at liberale samfunn ennå ikke er klare over at brede sjikt føler seg truet av globaliseringen, at de ikke lenger vil la seg overbevise av demokratiske verdier som solidaritet og universelle menneskerettigheter. Tragisk nok hadde han rett når det gjaldt Israel. Landets venstreside greier ikke lenger å kommunisere med de svakere samfunnssjiktene. Israel under Netanyahu er blitt et illiberalt demokrati. Kanskje kan dette i det minste være en vekker for andre land.

Mer fra Dagsavisen